KvalitetssjekkBiologiske legemidler
Biologiske legemidler skiller seg fra andre legemidler fordi de er framstilt av eller er renset fra levende celler eller vev. Dette kan være mikroorganismer (bakterier/virus/sopp), organer eller vev fra planter eller dyr. Måten de produseres på, skiller seg fra produksjonen av et tradisjonelt kjemisk legemiddel.
Biologiske legemidler virker mot bestemte deler av immunsystemet og bremser inflammasjonsprosessen. Disse midlene kan raskt lindre leddsmerter og hevelse i leddene. På lengre sikt har biologiske legemidler vist seg å forsinke utviklingen av leddskader og til å bedre leddfunksjonen og bevegelsene.
Biologiske legemidler brukes til å behandle moderat til alvorlig leddgikt som ikke lar seg kontrollere med DMARDs. For disse pasientene utgjør biologiske legemidler en stor forskjell. Hvis en pasient ikke responderer på et eller flere DMARDs innen 6 til 8 uker etter oppstart av behandlingen, så vil det være svært aktuelt å skifte til et biologisk legemiddel.
Biologiske legemiddel kan brukes alene, men de kombineres ofte med ett eller flere DMARDs eller andre leddgiktmidler for å få kontroll over symptomene og sykdomsaktiviteten. En kan imidlertid ikke bruke to biologiske legemidler sammen.
Alle biologiske legemidler tas enten som injeksjon eller som intravenøs behandling. Injeksjonene kan settes hjemme, mens intravenøs behandling alltid må gis ved et medisinsk senter.
Det er fire kategorier biologiske midler: tumor nekrose faktor (TNF) hemmere, interleukin (IL) hemmere, B-celle hemmere og T-celle hemmere. Disse legemidlene er store molekyler og de er hver for seg svært målrettede og skreddersydd for å blokkere eller slå ut f.eks. et enzym eller en spesifikk reseptor. Mange av de biologiske legemidlene er såkalte monoklonale antistoffer.
Fordi de virker ved å svekke immunsystemet, så reduserer biologiske legemidler kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. De kan forårsake oppblussing av inaktive infeksjoner som tuberkulose. Noen personer kan få lokale reaksjoner der injeksjonen eller den intravenøse behandlingen settes.
Mer utbredte reaksjoner som kan oppstå ved den intravenøse behandlingen, men som vanligvis er milde, er brystsmerter, pustevansker eller elveblest. Hvert medikament har sitt sett av bivirkninger som du kan få informasjon fra legen din om.
