Informasjon

NSAIDs

NSAIDs utgjør en stor gruppe legemidler med relativt lik, betennelsesdempende virkning. Ulempen er at midlene kan forårsake mageplager, i noen tilfeller mageblødninger.

Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Hva er NSAIDs?

NSAIDs er en forkortelse for Non-steroidal Anti-Inflammatory Drugs. Non-steroidal betyr at de ikke inneholder steroider eller kortikosteroider, slik som for eksempel Prednison® eller Cortison®. Stoffene motvirker hevelse, smerte, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning ved betennelse. Dette kalles anti-inflammatorisk effekt. NSAIDs er ikke antibiotika, det vil si at NSAIDs ikke hjelper mot infeksjoner fremkalt av bakterier.

Det finnes mange ulike NSAIDs å få kjøpt. Enkelte selges uten resept, for eksempel Ibux® og naproxen. Blant de vanligste NSAIDs på resept kan nevnes Brufen®, Brexidol®, Voltaren®, Orudis®, Relifex® og Naproxen®. Det finnes også en variant av denne medisinen som kalles COX-2 hemmere. Disse gir noe mindre bivirkninger fra magen og mindre risiko for magesår, men medfører økt risiko for hjerte/kar-sykdom.

Effekt og virkemåte av NSAIDs

NSAIDs har tre viktige funksjoner som man utnytter ved behandling:

  • Anti-inflammatorisk effekt
  • Smertestillende effekt
  • Febernedsettende effekt

Anti-inflammatorisk effekt

En betennelse er kroppens måte å reagere ved skader eller inntrengere i kroppen. For å reparere skaden vil immunsystemet sette igang en rekke prosesser som vi oppfatter som en betennelse. Vi kan merke dette ved hevelse, smerte, ømhet, rødhet og bevegelsesinnskrenkning. Den medisinske betegnelsen på dette er inflammasjon. NSAIDs hindrer dannelsen av et stoff som heter prostaglandin. Prostaglandin er en av de viktigste årsakene til at inflammasjon oppstår, og NSAIDs vil dermed dempe utviklingen av en slik inflammasjon.

Smertestillende effekt

Den smertestillende (analgetiske) effekten av NSAIDs skyldes for det første at de motvirker betennelse. I tillegg virker sannsynligvis NSAIDs direkte på områder i hjernen som er knyttet til smerteopplevelse. Den smertestillende effekten vil inntre relativt raskt, men ved enkelte tilstander, for eksempel leddgikt, kan det ta inntil flere uker før full effekt er oppnådd.

Febernedsettende effekt

Kroppstemperaturen reguleres av et lite område i en del av hjernen som kalles hypothalamus. NSAIDs virker direkte på dette senteret, slik at feberen faller. Den febernedsettende virkningen kommer svært raskt, vanligvis innen en time.

Tilstander som kan behandles med NSAIDs

NSAIDs brukes ved en lang rekke lidelser. NSAIDs er spesielt effektive ved skader eller betennelser i muskel-skjelettsystemet. De vanligste bruksområdene er ulike former for betennelsestilstander, som for eksempel kronisk leddgikt, beinhinnebetennelse, muskel- og senebetennelser og idrettsskader. Videre brukes NSAIDs mot smerter ved artrose, mot menstruasjonssmerter, feber og migrene.

Hvordan NSAIDs brukes

De fleste NSAIDs finnes som tabletter. Enkelte kan gis som stikkpiller, og noen finnes som krem som smøres på det betente området. Bruksmåten for ulike typer NSAIDs kan være svært forskjellig. Noen skal tas flere ganger daglig, mens andre kun tas én gang daglig. Selv om alle NSAIDs virker relativt likt, vil hver enkelt person kunne oppleve effekten forskjellig. Ved kroniske sykdommer som for eksempel leddgikt, er det ikke uvanlig å måtte forsøke 2-3 ulike typer før man finner preparatet med best effekt og lite bivirkninger.

Hvem bør ikke bruke NSAIDs?

Det finnes en del sykdommer der bruk av NSAIDs kan være skadelig. Dette gjelder hovedsakelig sår eller blødninger i magesekken, eller hjerte-kar sykdom (angina petoris, hjerteinfarkt). NSAIDs kan også forårsake astmaanfall hos astmatikere. Blodlevringen vil kunne påvirkes av NSAIDs, og personer med blodlevringsforstyrrelser bør derfor være forsiktige dersom de må bruke stoffene. Også personer med lever- eller nyresykdommer må utvise forsiktighet. Nyrefunksjonene svekkes med årene, og eldre personer bør som regel unngå denne typen medisiner.

Samtidig bruk av enkelte andre medisiner kan forårsake problemer. Bruk av NSAIDs under graviditet bør bare skje i samråd med lege, og uansett ikke i siste tre måneder av svangerskapet. Erfaringene med NSAIDs til barn er begrenset, og slik behandling bør startes av spesiallege.

Mulige bivirkninger

Listen over mulige bivirkninger av NSAIDs er lang, men alvorlige problemer forekommer sjelden dersom medikamentene brukes ved akutte tilstander hos personer som ellers er friske. De vanligste problemene er magesmerter, kvalme, oppkast, diare, hodepine, svimmelhet, tretthet og synsforstyrrelser. NSAIDs kan også virke ugunstig på lever og nyrer.

Medikamentene kan føre til magesår, eller slimhinnesår og blødninger fra andre deler av mage-tarmkanalen. Slike slimhinneblødninger kan føre til blodmangel (lav blodprosent). Hos personer som bruker NSAIDs over lang tid, kan det være aktuelt å bruke syrehemmende medisiner sammen med NSAIDs for å beskytte mot magesår.

Bruk av NSAIDs fører til økt risiko for såkalt koronar hjertesykdom - det vil si angina pektoris og hjerteinfarkt. Faren for slike komplikasjoner er størst ved bruk av høye doser. Men også lave/normale doser over kort tid fører til en økning av risikoen. Medikamentene bør derfor ikke brukes hos pasienter med hjerte-kar sykdom, eller pasienter med høy risiko for slik sykdom. Man bør også være tilbakeholden med korte kurer.

NSAIDs bør som en generell regel ikke brukes under graviditet. Det er økt fare for spontanabort ved bruk i første trimester, men det er ikke påvist at medikamentene fører til misdannelser. Bruk sent i svangerskapet frarådes fordi rieaktivitet dempes og både nyre og hjerte-funksjon kan påvirkes hos fosteret.

Vil du vite mer?