Informasjon

Plantarfasciitt

Plantarfascitt er en betennelse i fotsålens seneplate der den fester seg til hælbenet. Tilstanden gir smerter når du tråkker ned på hælen. Selv om tilstanden går over av seg selv, så tar det for de fleste 1-2 år. I mellomtiden er det mange som behøver behandling.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er plantarfasciitt?

Tendinitt 2

På undersiden av foten har vi seneplate som kalles plantarfascien. Den har utspring fra forkanten av hælbenet og brer seg i vifteform frem til tærne. Fascien sørger for optimal fot-biomekanikk i forbindelse med avviklingen av steget - hællanding, flat fot og fraspark. Plantarfasciitt er en tilstand hvor plantarfasciens feste til hælbenet er overbelastet og irritert.

Det antas at en vesentlig del av tilfellene med smerter under hælen kan tilskrives denne tilstanden. Den kan ramme mennesker i alle aldre, men plantar fasciitt er vanligst fra 40-årsalderen og oppover. Det er også en ganske vanlig tilstand blant idrettsutøvere (løpere) og militærpersonnel.

Årsak

De aller fleste tilfellene av plantarfasciitt skyldes overbelastning av plantarfasciens feste i hælbeinet. Dette skjer først og fremst ved langvarig ståing og ved mye gåing eller løping på hardt underlag. Idrettsutøvere som driver med mye hopping eller langdistanseløping, er ekstra disponerte. Personer som er overvektige, eller som er i lite fysisk aktivitet, er også mer utsatte. Dersom du har avvikende fotstilling, som for eksempel hulfot eller plattfot, vil du være disponert for utvikling av plantarfasciitt.

Ved noen revmatiske sykdommer som Reiters sykdom eller Bekhterevs sykdom kan sykdommen debutere med dobbeltsidig plantarfasciitt.

Symptom

Fot som viser plantar fascien

Det viktigste symptomet er smerter under hælen ved belastning. Ømheten er mest uttalt akkurat i forkanten av hælbenet, typisk ca. fem centimeter fra hælens bakre ende. Smerten utløses når du trør nedpå med foten. Smertene vil i den første perioden vanligvis kun være til stede ved belastning, men etter hvert kan man også ha smerte i hvile. Av og til stråler smerten framover foten, og smerten kan omfatte mesteparten av fotens underside.

Smertene er ofte verst tidlig på dagen og når du starter å belaste foten etter hvile. Når foten er blitt litt oppvarmet, kan smerten avta. Ved store belastninger vil smerten påny øke. Hvis smertene er til stede også under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en dags belastning. Smertene kan lindres hos noen pasienter ved at de går på tå.

I de fleste tilfeller stilles diagnosen på grunnlag av sykehistorien og typiske funn ved legeundersøkelsen. Ultralyd og MR av foten kan bidra til å bekrefte diagnosen. Røntgen er sjelden nødvendig, men gjøres noen ganger for å utelukke andre lidelser, spesielt for å utelukke stressbrudd i hælbeinet.

Hos noen påvises en utvekst på hælbeinet (calcaneus). Dette kalles en hælspore (calcaneusspore). Mange med fascitt har hælspore, men det er også mange pasienter med fascitt som ikke har hælspore. Det er også slik at hælspore forekommer hyppig blant pasienter uten fascitt. Et slikt funn kan med andre ord ikke brukes til å bekrefte diagnosen plantar fascitt.

Behandling

Tilstanden er selvbegrensende, og den går vanligvis over etter et år eller to uansett behandling.

Injeksjonsbehandling
Injeksjonsbehandling

Ved akutte plager behandles lidelsen ved at du avkjøler og avlaster foten, samtidig som du anbefales å legge den høyt. I noen tilfeller er det behov for smertestillende medisin som paracetamol eller betennelsesdempende medisiner i form av tabletter (NSAID). En kortisonsprøyte kan settes i området rundt det betente senefestet og synes å ha en kortvarig god effekt.

Ved langvarige smerter brukes gjerne et støtdempende innlegg under hælen, noe som avlaster hælen. Godt fottøy er viktig, og de som plages med hulfot eller plattfot, bør ha sko som er tilpasset foten. Det er viktig med avlastning, og du må da spesielt prøve å unngå langvarig gange eller løp på hardt underlag. Sykling eller svømming er et fint alternativ som treningsform.

En nattskinne brukes av og til i behandlingen av plantar fasciitt. Den virker ved å strekke ut seneplaten om natten (foten er bøyd litt oppover), og den har vist seg å gi gode resultater. Imidlertid oppleves den av enkelte som ubehagelig å ligge med, og den må brukes i 1-2 måneder for å være til hjelp.

Noen forsøker fysioterapi, og da gjerne sjokkbølgebehandling, men det er usikkert om det har noen effekt. Ellers kan det hjelpe å tøye og strekke muskulaturen på baksiden av leggen. En sjelden gang kan operasjon komme på tale.

Prognose

Plantarfasciitt er en lidelse som oftest går over av seg selv hvis du følger de angitte behandlingsrådene. Det varierer litt hvor lenge du må slite med problemet, men de aller fleste er bedre innen 1 års tid. Likevel vil det være personer som utvikler en kronisk form som kan vare lengre.

Ved kroniske plager er operasjon aktuelt. Men en operasjon er ingen garanti for et godt resultat. Studier har vist at ca. 3 av 4 som blir operert er godt fornøyd med resultatet.

Vil du vite mer?