KvalitetssjekkOpptrening
For at du raskest mulig skal kunne komme tilbake til aktiv idrett eller gjenvinne normal funksjon i leggen, anbefales at du følger et treningsprogram. Behovet for et slikt program vil selvfølgelig også være avhengig av hvor omfattende skaden er, og hvor riktig den ble behandlet de første timene og dagene. Hovedprinsippene i behandlingen er følgende:
Den aller første tiden bør du bruke krykker og du bør bygge opp hælene i skoene på begge føtter (ca. 1-2 cm, for å minske strekket i leggmuskelen). Belast ikke over smertegrensen. Aktive fot- og ankelbevegelser kan utføres innenfor et smertefritt bevegelsesområde.
Etter ca. 3 dager kan du forsiktig starte med lette styrkeøvelser. Styrkeøvelsene utføres ved å bøye fotryggen oppover mot motstand. I denne fasen kan det være fornuftig å kjøle ned leggen litt med isposer under treningen. Ikke overdriv intensiteten i øvelsene i denne fasen! Når du er blitt smertefri, starter du med lette styrkeøvelser der du bøyer fotbladet nedover mot motstand. Etter hvert vil du så kunne sykle på ergometersykkel, øke intensiteten i styrkeøvelsene, prøve deg på tågang og balanseøvelser på brett. I noen tilfeller kombineres dette med ultralyd og massasje.
I den akutte fasen bør du ikke gjøre tøyningsøvelser. Det påskynder ikke tilhelingen, kan rive opp igjen de skadete fibrene og kan forverre tilstanden. Når smertene er borte, kan du forsiktig begynne med tøyningsøvelser. Etter som tilstanden bedres, kan intensiteten i tøyningene normaliseres.
Som idrettsutøver kan du gå tilbake til idrettsaktivitet når det er oppnådd full sidelik tøybarhet uten smerter, og styrken er fullt gjenopprettet i muskelen. Hvis blødningen har skjedd mellom musklene (intermuskulært), vil restitusjonen ta forholdsvis kort tid, og du kan gjenoppta idrettsaktivitet etter 2-4 uker. Hvis blodansamlingen er inne i muskelen (intramuskulært), tar opptreningen lengre tid, opptil 8-12 uker.
Etter at du har blitt erklært skadefri, bør du fortsette med styrkeøvelser og uttøyninger av den skadede leggen i flere måneder for å overkomme den økte risikoen for å slite opp igjen skaden.
Kirurgi er sjelden nødvendig.
