Informasjon, tilstand

Korsryggsmerte

En stor del av befolkningen vil oppleve minst en episode med akutt ryggsmerte og omtrent 15 prosent av alle langtidssykmeldinger skyldes korsryggsmerte.

Hva er korsryggsmerte?

Med korsryggsmerte menes ryggsmerter i nedre del av ryggen (korsryggen), og hvor det ikke finnes noen sikker forklaring på smertene i form av underliggende sykdommer eller skader i ryggen. Tilstanden kalles også lumbago.

Det er vanlig å inndele i en akutt form som oftest varer kortere enn 6 uker, og en kronisk form når varigheten er mer enn 12 uker.

lave ryggsmerter
Animasjon av lave ryggsmerter

Forekomst

Denne typen ryggsmerter er svært vanlig. Vi regner at 60-70 prosent av befolkningen vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Forekomsten synes å være økende. Ryggsmerter er den største enkeltdiagnose for trygdeutbetalinger og utgjør cirka 15 prosent av alle langtidssykmeldte og cirka 10 prosent av alle uførepensjoner.

Årsaker

Som nevnt er tilstanden definert ved at legen ikke finner noen sikker forklaring på smertene ved utredning. Vi regner at de viktigste årsakene er overstrekking eller overbelastning av muskelgrupper eller leddbånd i korsryggen. Men tilstanden kan også skrive seg fra skivene mellom ryggvirvlene eller i leddforbindelsene mellom ryggvirvlene, sistnevnte er de såkalte sideledd eller fasettledd.

I de fleste tilfeller oppstår smerte og stivhet akutt i forbindelse med løft eller vridninger. Hos mange av dem som får langvarige plager, har det på forhånd vært skader eller belastninger som har svekket strukturene i ryggen. Det kan være muskelslitasje på grunn av langvarig ensidig belastende arbeid, eller det kan være forkalkninger i skjelett eller leddbånd. Skjevheter i ryggen vil også øke risikoen for feilbelastninger og smerte.

Nyere undersøkelser med MR har vist at noen pasienter med fremtredende skiveslitasje også har forandringer i virvlenes endeplater (Modic changes), og at disse forandringene er forbundet med smerte. Det foregår en del forskning på området, men per i dag er det ikke endelig avklart hvilken årsak disse forandringene har.  

Psykiske forhold ser også ut til å spille en rolle og er ofte viktige medvirkende faktorer ved kroniske ryggplager. Hva som kommer først eller sist, er ikke alltid lett å avgjøre, men mistrivsel, stress, angst, depresjon, alkoholproblemer er eksempler på forhold som kan være av betydning.

Diagnosen

Diagnosen kan som regel stilles ut fra din beskrivelse av plagene. Dersom du søker lege for ryggsmerter, vil legen vanligvis gjøre en ryggundersøkelse. Det viktigste ved undersøkelsen er å se på ryggen når den beveger seg. Undersøkelse er spesielt viktig dersom symptomene kan gi mistanke om isjias - det vil si skade/prolaps i en mellomvirvelskive som trykker på nerver som går ut fra ryggmargen. Dersom du har gjentatte ryggplager - og er nøye undersøkt tidligere - er det liten grunn til fornyet undersøkelse med mindre det har tilkommet noe nytt.

Årsakene til smerten antas å sitte i muskler og sener, eventuelt i små ledd. Vi finner i praksis aldri sykdommer i selve ryggvirvlene. På et vanlig røntgenbilde er det bare ben som vises, derfor et det som regel bortkastet med røntgenundersøkelse av ryggen. Dersom det er tatt røntgenbilde én gang, er det nesten aldri noen nytte av å ta nye bilder. Dette gjelder også selv om smertene er sterkere enn før. Blodprøver gir ingen ekstra informasjon ved denne tilstanden, men blodprøver kan tas hvis det er behov for utelukke andre sykdommer.

I unntakstilfeller og spesielle situasjoner kan det være aktuelt med røntgen eller CT-røntgen, og i sjeldnere tilfeller MR-undersøkelse av ryggen. Det gjelder først og fremst tilfeller der det er holdepunkter for at det kan foreligge et prolaps i ryggen - en utbukning av en mellomvirvelskive som trykker på en nerve.

Mange leger og fysioterapeuter bruker resultatene fra et skjema kalt "STart Back" når de skal analysere plagene og planlegge riktig behandling. Fyll gjerne ut dette skjemaet hjemme, og ta med utfylt skjema når du møter til første time hos lege eller fysioterapeut.

Behandling

Generelt

En smertefri og sterk rygg er viktig for vår funksjonsevne. Når ryggen svikter, blir vi fort hjelpeløse og betydelig hemmet i vårt daglige virke. Både i akutte og mer kroniske tilfeller er det noen råd som ser ut til å være av stor betydning for å unngå at ryggen stivner og blir til et varig problem:

  • Sengeleie bør unngås, absolutt maksimum er 1-2 dager i forbindelse med de mest intense smertene. Sengeleie svekker muskulaturen og forsinker tilhelingen.
  • Varmebehandling er funnet å være nyttig og kan redusere smerter og bedre funksjon noe
  • Tidlig aktivitet er viktig. Så snart som mulig bør du gjenoppta de normale aktiviteter, selv om det fortsatt gjør vondt i ryggen. Smertene er i denne sammenheng et tegn på at du bruker den skadede delen av ryggen, og dette er viktig for å forhindre at den stivner. Undersøkelser viser tydelig at jo tidligere du kommer i aktivitet, jo raskere blir du frisk. Du bør prøve å komme deg tilbake i arbeid så snart som mulig, selv om du fortsatt har ryggsmerter.
  • Trening er viktig når de akutte plagene er over. Treningen bør bestå av generell kondisjonstrening og øvelser for å styrke mage- og ryggmuskler. Treningen fører til bedret blodstrøm i muskler og sener, og derved bedre reparasjonsevne. Selv hos en person med kroniske ryggplager er dette nyttig, men det tar tid og krever utholdenhet og pågangsmot.

Medisiner

Det kan hos noen være behov for smertestillende medisiner i den akutte fasen og i perioder med mye smerter. På grunn av faren for avhengighet er det viktig å unngå medisiner som kan være vanedannende. Ofte brukes paracetamol alene eller sammen med betennelsesdempende medisiner (NSAIDs). Disse medisinene virker blant annet gjennom å dempe de betennelsesliknende reaksjoner som forekommer som en del av lidelsen.

Trening

Treningen kan du gjøre på egen hånd. Men for mange vil det være nyttig å gjøre dette sammen med andre. Treningen vil ofte medføre smerter og ubehag, og det er lettere å holde motivasjonen oppe når du er i en gruppe.

Tverrfaglige grupper med fysioterapeut, lege og psykolog i teamet prøves noen steder, og undersøkelser tyder på at dette kanskje er mer effektivt enn trening alene. Men opplegget er både ressurs- og tidkrevende, og det er ikke blitt rutine.

"Ryggskole" er et opplegg med trening og undervisning som gjennomføres noen steder. Dette kan være effektivt for noen, men forskning tyder på at det ikke er mer effektivt enn andre former for trening.

For pasienter som opplever flere akutte episoder, kan regelmessig trening når du er frisk, bidra til å forebygge nye episoder.

Kiropraktor

Kiropraktorbehandling, eller annen manuell behandling, kan være nyttig i noen situasjoner. Dersom du ikke er vesentlig bedre etter 4-5 behandlinger, bør du vanligvis ikke fortsette. Ved kroniske plager er kiropraktorbehandling mindre aktuelt.

Det alle behandlere synes å være enig om, er at egentrening og aktivitet er det viktigste elementet i alle former for behandling av pasienter med kroniske ryggplager.

Kirurgi

Avstivningsoperasjon ved kroniske korsryggssmerter som ikke bedres med vanlig behandling, har vært i bruk i mer enn 70 år, men fortsatt er denne behandlingen kontroversiell. Mange kirurger har sett på behandlingen med skepsis. Ryggkirurgi som omfatter avstivning og andre avanserte prosedyrer, har derfor bare vært drevet ved et lite antall klinikker i Norge og med et betydelig press fra en stor pasientgruppe. Nyere forskning på området kan tyde på at kirurgi for noen kan være en aktuell behandling.

En behandling under utprøving er innsetting av skiveprotese i veikryggen. Få sykehus gir dette tilbudet, og inngrepet må anses å være på forsøksstadiet enda. Protesekirurgi har overtatt for avstivingsoperasjoner i mange ledd, også i ryggen. Det hevdes at man dermed kan oppnå smertelindring uten at funksjonen blir redusert i like stor grad som ved avstiving. Det er de senere årene utviklet flere typer totalproteser for bruk i ryggen. Foreløpige erfaringer med inngrepet er lovende, men strengere uttesting av effekten av protesen er påkrevet.

Forløp og prognose

Akutte ryggplager går nesten alltid over av seg selv. Forskerne har i studier funnet at 50-80 prosent av pasientene blir bra innen 2 uker. Innen 6 uker er 90 prosent av pasientene blitt bra. Prognosen er best for dem som kommer seg raskt i aktivitet, selv om de fortsatt har ryggsmerter.

Akutt ryggsmerte har en lei tendens til å komme tilbake. Mange har åpenbart en rygg som er sårbar, og som i gitte situasjoner (tunge løft, forkjær bevegelse, uheldig arbeidsstilling, stress) gir tilbakefall. Personer med stadige tilbakefall, og der dette har klar sammenheng med yrket, anbefales tiltak som endrer arbeidssituasjonen, eller de bør få attføring til annen type jobb.

Cirka 1 prosent av dem med første gangs opptreden av akutt lumbago, utvikler kroniske plager, og rundt 2 prosent av befolkningen har kroniske ryggplager.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner

Animasjoner