Informasjon

Kostokondritt

Brystsmerter er noe de fleste opplever fra tid til annen. Heldigvis er forklaringen i de fleste tilfeller ufarlig. En hyppig årsak til brystsmerter er betennelse i bruskovergangene mellom ribbena og brystbenet.

Hopp til innhold

Hva er kostokondritt?

Kosto betyr ribben (egentlig costa), mens kondritt betyr betennelse i brusk. Andre betegnelser på kostokondritt er kostosternalt syndrom, parasternal kondrodyni eller fremre brystveggsyndrom. Kostokondritt er en selvbegrensende tilstand der det foreligger betennelse i flere av de bruskete overgangene mellom ribbena og brystbenet. Oftest i ribben 2 til 5. Tilstanden gir smerter fortil i brystveggen, og den forveksles ofte med Tietzes syndrom - der som regel bare ett ribben er involvert.

Kostokondritt er en tilstand som kan forekomme hos barn så vel som hos voksne. Det er en vanlig diagnose hos voksne med akutte brystsmerter, og tilstanden angis å være forklaringen på brystsmertene hos 10-30% av disse pasientene.

Hvordan er brystveggen bygd opp?

Brystkassen (med ribbensbrudd)
Brystvegg med muskler og skjelett

Ribbena (costa) består av ben som utgår fra ryggsøylen og som forløper fremover og litt nedover. De øverste 7 ribbena fester seg til brystbenet (sternum). I overgangen mellom ribbena og brystbenet er det en brusket del som danner en elastisk bro (farget grått på tegningen) - et slags ledd (kostokondralt ledd) mellom den benede delen av ribbena og brystbenet. Ribbena nummer 8-10 fester seg fortil til den bruskete delen av det overliggende ribbenet. De nederste to ribbena ender blindt og er ikke festet til noen andre strukturer.

Ribbena beveger seg når vi puster, når vi vrir eller bøyer på kroppen og ved bevegelser i overarmene.

Årsak

Ved kostokondritt foreligger det en betennelse (inflammasjon) i flere av ribbenas bruskvev. Årsaken til hvorfor det oppstår betennelse, vet vi ikke helt sikkert. Mange av pasientene med kostokondritt kan imidlertid fortelle om langvarig hoste, at de nylig har utført en betydelig fysisk anstrengelse (løft) eller fysiske aktiviteter som har belastet armene.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av typisk sykehistorie, funn ved legeundersøkelsen og utelukkelse av andre sykdommer.

Hovedsymptomet er smerter i brystveggen av varierende intensitet og beskrives ofte som skarp, verkende eller trykkliknende. Smerten forverres ofte ved bevegelser av overkroppen, ved dype åndedrag og fysiske anstrengelser. Forutgående langvarig hoste, sterk fysisk belastning eller fysiske aktiviteter som har belastet armene, er vanlig. Selv om 2.-5. kostokondrale ledd oftest er betent, så kan enhver av de syv kostokondrale overgangene være betent. Smerter kan foreligge i flere ledd, men ofte er tilstanden bare på den ene siden.

Smerte som gjenskapes når legen trykker mot de kostokondrale partiene i brystveggen, tyder på kostokondritt. Bevegelser i armen på den syke siden ofte vil utløse smerte. Særlig viktig er det å utelukke at smerten skriver seg fra hjertet, en EKG-undersøkelse hører derfor ofte med. Noen ganger vil legen henvise til røntgen av brystet.

Behandling

Tilstanden er som nevnt selvbegrensende. Eventuell behandling har som formål å lindre smerter. Aktuelle midler er da paracetamol og/eller NSAID. Aktiviteter som utløser smerter, bør begrenses. For eksempel kan hostedempende midler være nyttige ved plagsom hoste.

Prognose

Så godt som alle blir kvitt plagene. Forløpet er variabelt og kan vare fra uker til måneder, men tilstanden er vanligvis over på mindre enn et år.

Vil du vite mer?