Informasjon

Akutte ryggplager- korsryggsmerter

Ryggvondt er en folkeplage. De fleste av oss vil oppleve flere episoder med sterke ryggsmerter gjennom livet. Ryggsmerter er som regel forbigående. Om du klarer det, er den beste behandlingen at du oppfører deg mest mulig som normalt.

Ofte vet vi ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får ryggplager.

Utgitt av Nasjonalt ryggnett. Denne brosjyren er laget for deg som har akutte ryggplager.

Hvor utbredt er ryggplager?

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80 prosent av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger. Over en 12 måneders periode har ca. 50 prosent hatt plager og til enhver tid angir 8-15 prosent at de har vondt i ryggen. Dette er altså en folkeplage. Ryggplager kan være akutte eller kroniske. Akutt betyr at smertene varer i mindre enn tre måneder, og mange opplever flere episoder med akutte ryggsmerter i løpet av livet. Denne brosjyren handler om slike ryggplager.

Korsryggplager, ryggsøylen

Ryggraden

Ryggen er i utgangspunktet sterk og tåler mye. Den gjør at vi kan bevege oss oppreist og beskytter nervefibrene i ryggmargen. Ryggen består av 7 virvler i nakken, 12 i brystdelen og 5 i korsryggen. Mellom virvlene er det bruskskiver med et mykt materiale i midten som fungerer som en "støtpute". Mellom hver virvel finnes sideledd ("styringsledd") som tillater bevegelser og sørger for stabilitet. Flere lag muskler er viktig for stabilitet og bevegelighet.

Med årene skjer det normale aldersforandringer, særlig i bruskskivene. De blir lavere og kan få sprekker. I blant kan innholdet i midten av bruskskivene presses ut gjennom slike sprekker og trykke på en eller flere nerverøtter i rygg- eller nervekanalen. Utpresset skiveinnhold kalles prolaps. Opptil 35 prosent av oss har imidlertid prolaps uten at det gjør vondt.

Korsryggplager, årsak

Ofte vet vi ikke med sikkerhet hvorfor den enkelte får ryggplager. Følgende kan være av betydning (men vanligvis er sammenhengene svake): tunge løft og vridninger eller ensidig kroppslig arbeid; dårlig fysisk form og inaktivitet over tid; mistrivsel og problemer på jobb eller hjemme, og arvelig disponering. Ofte er det en kombinasjon av flere årsaker.

Korsryggplager, hvordan oppstår smertene?

Vi kan i de fleste tilfeller ikke slå fast nøyaktig hvor smertene kommer fra. Som oftest dreier det seg om helt ufarlige tilstander, ofte kalt lumbago eller hekseskudd. Det kan imidlertid gjøre svært vondt. I noen tilfeller kan rifter eller sprekker i mellomvirvelskiven irritere små nerveender i ytterkant av skiven. Det kan også være prolaps, med trykk på og irritasjon av en nerverot. I en for trang nerverotkanal kan nerveroten komme i klem på grunn av slitasje og aldersforandringer (særlig rundt sideleddene). Ofte vil musklene "knyte seg" og bli vonde.

I sjeldne tilfeller kan det være annen (og mulig alvorlig) sykdom som ligger bak, for eksempel brudd i ryggen, svulster eller infeksjoner/revmatisk betennelse. Dette omfatter bare noen få prosent.

Utfra dette kan vi dele inn ryggplager på følgende måte:

  1. Vanlige (uspesifikke) ryggsmerter eller lumbago (80-90 prosent).
  2. Nerverotsmerter med utstråling nedenfor kneet, oftest på grunn av prolaps eller trang nerverotkanal (10 prosent). (Isjias er bare en betegnelse på smerter med utstråling langs hovednerven ned i foten.)
  3. Mulig annen og sjelden sykdom (svulst, brudd, revmatisk sykdom) (1-5 prosent).

Korsryggplager, hva kan du gjøre selv?

Følgende råd er basert på oppdatert forskning:

  1. Ryggens tilhelning stimuleres best ved å være mest mulig i normal aktivitet. Dagligdags aktivitet og jobb bør derfor gjenopptas så fort som mulig. Kanskje kan delvis eller aktiv sykmelding være en løsning. Det er ikke skadelig eller farlig om det gjør noe vondt når du er i aktivitet.
  2. Du bør ligge minst mulig. I blant kan smertene være så sterke at det er nødvendig å ligge (særlig ved nerverotsmerter), men pass da på at sengeleiet ikke blir langvarig. Sengeleie er i seg selv ikke behandling, og ryggen helbredes ikke av å ligge.
  3. Plagene kan ofte lindres effektivt med reseptfrie medisiner. Hvis du tar smertestillende midler, bør disse tas med jevne mellomrom, f.eks. 3-4 ganger daglig.
  4. Prøv å ha en optimistisk holdning til at dette kommer til å gå bra og at det ikke er farlig. Sammen med fysisk aktivitet stimulerer det kroppens evne til å lege seg selv.

Korsryggplager, når oppsøke hjelp?

Selv om smertene er sterke, er de sjelden uttrykk for noe alvorlig. Du bør imidlertid søke hjelp hvis:

  • Du føler deg utrygg på hva det kan være
  • Smertene er sterke og du ikke får nok hjelp av smertestillende tabletter eller ved avlastning av ryggen
  • Du trenger sykmelding eller smertene ikke raskt blir bedre
  • Du merker nedsatt muskelkraft
  • Du får problemer med vannlatingen eller blir nummen i skrittet (dette kan skyldes et stort prolaps som må opereres innen 24 timer)
  • Du har hatt ufrivillig vekttap eller føler deg generelt syk

Korsryggplager, hva kan legen eller annen behandler gjøre?

Punktene nedenfor tilpasses individuelt:

  • Undersøke deg for å finne ut om du har "vanlige ryggsmerter" eller nerverotsmerter på grunn av prolaps eller trange forhold i ryggen. Det må også utelukkes at du hører til den sjeldne gruppen med mulig underliggende alvorlig sykdom.
  • I noen tilfeller er det nødvendig å ta blodprøver og henvise til røntgen. Men røntgen er ikke rutinemessig nødvendig, bortsett fra når smertene er nesten uforandret etter 4-6 uker. Dette gjelder både vanlig ryggvondt og nerverotsmerter/mistanke om prolaps. Røntgen kan bare påvise årsaker til ryggsmerter hos et mindretall. Dessuten skal du ikke utsettes for unødvendig røntgenstråling.
  • Forklare hva slags tilstand du har og gi deg råd om hva du kan gjøre selv.
  • Foreskrive tilstrekkelig smertestillende medisiner hvis vanlig paracetamol ikke er nok.
  • Vurdere om du greier å være på jobben eller tilrettelegge den i samarbeid med arbeidsgiver. Delvis eller aktiv sykmelding kan være aktuelt. De som klarer å være i vanlig aktivitet, inklusiv jobb, blir fortere bra.
  • Vurdere om du kan ha nytte av manipulasjonsbehandling hvis du ikke blir bedre etter cirka 1-2 uker. Slik behandling gis av kiropraktor eller fysioterapeut med spesialutdanning i manuell terapi. Behandlingen kan lindre smerte og gjøre at du fungerer bedre.
  • Vurdere om det er nødvendig med operasjon hvis du har nerverotsmerter. Det gjelder bare noen få prosent, de fleste blir raskt bedre og har ikke behov for operasjon.
  • Vurdere om det etter hvert (cirka 4-6 uker) blir nødvendig med øvelses- eller aktivitetsprogram hos fysioterapeut eller annen behandler.
  • Følge opp med kontroller for å se at det går rett vei. Hvis du ikke klarer å gjenoppta vanlige aktiviteter, kan det bli aktuelt å ta opp livssituasjonen din. Kanskje noe utover ryggsmertene plager deg og er med å hindre at du blir frisk.
  • Dersom du har betydelige, langvarige plager (mer enn 8-12 uker), kan det være aktuelt å henvise deg til ryggpoliklinikk eller spesialist.

Korsryggplager, blir du bra igjen?

De aller fleste med akutte ryggsmerter vil, med eller uten behandling, være bra eller betydelig bedre etter få uker.
Har du nerverotsmerter tar det ofte lengre tid, kanskje flere måneder. Endel får tilbakefall i løpet av 1-2 år. Mange har litt vondt innimellom, uten at det betyr noe farlig eller unormalt. Kunsten er å lære seg å mestre plagene.

Korsryggplager, kan plagene forebygges?

Illustrasjonsbilde

Det er umulig å gi råd som passer for alle. Det finnes lite forskning på forebyggingstiltak. En del anbefalinger er likevel vanlige å gi, og de kan oppleves nyttige for mange, særlig for å hindre tilbakefall:

  • Prøv å holde deg i form gjennom lystbetont mosjon og variert aktivitet. Gjør noe som passer for deg. Ryggen er konstruert for å være i bevegelse, er i utgangspunktet sterk og tåler mye.
  • Det er bra med 20-30 minutters daglig aktivitet som gange, sykling eller svømming.
  • Unngå langvarig sitting, særlig når du har vondt.
  • Mange har glede av øvelsesprogram med tøyninger og variert muskelaktivitet.
  • Løft og bær bare det du vet du kan klare. Bær nært inntil kroppen.
  • Prøv å gjør noe med en eventuell vanskelig arbeids- eller livssituasjon.
  • Og husk: Trivsel og glede gjør også godt for ryggen!

Hvem står bak denne brosjyren?

Brosjyren er utarbeidet av: Even Lærum, professor dr.med. (spesialist i allmennmedisin; leder for Nasjonalt ryggnettverk - Formidlingsenheten), Reidar Dullerud, avd.overlege/ professor dr.med. (spesialist i radiologi), Gitle Kirkesola, fysioterapeut (spesialist i manuell terapi), Anne Marit Mengshoel, professorstipendiat/ dr.philos. (fysioterapeut), Øystein P. Nygaard, overlege/ dr.med. (spesialist i nevrokirurgi), Jan Sture Skouen, overlege/ dr.med. (spesialist i nevrologi), Lars-Christian Stig, kiropraktor, Erik L. Werner, lege (spesialist i allmennmedisin; regional ryggkoordinator i Nasjonalt ryggnettverk).

I samarbeid med: Den norske lægeforening, Kommunenes Sentralforbund, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Forening for Ryggforskning, Norsk Kiropraktorforening, Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Rikstrygdeverket, Ryggforeningen i Norge, Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Rådgivnings- gruppen for Nasjonalt ryggnettverk, samt flere framtredende ryggeksperter i Norge, Storbritannia og Nederland.

For deg som vil vite mer

  • www.rygginfo.no - drives av Statens folkehelseinstitutt og pasientforeningen Ryggforeningen i Norge
  • www.ryggnett.no - Nasjonalt ryggnettverks hjemmesider
  • Den danske boka "Kort og klart om rygsmerter" av M. Jayson, Nyt Nordisk Forlag
  • Bli kvitt ryggsmertene raskt og effektivt - fra Stavanger Universitetssykehus
  • STarT Back.pdf - skjema for registrering av ryggplager

Kilder

  • Lærum E, med flere. Nasjonalt ryggnettverk - Formidlingsenheten.