Informasjon

Bør nakkeslengskader opereres?

Avhengig av alvorlighetsgraden av skaden, kan en nakkeslengskade behandles på flere måter - og i ekstreme tilfeller med kirurgi.

Hopp til innhold

Hva er en nakkeslengskade?

Nakkeslengskade oppstår typisk etter påkjørsel bakfra, hvor hodet får et kraftig og uventet kast bakover, og deretter et tilsvarende kast framover. Tilstanden kan også oppstå på andre måter. Det dreier seg om en mulig skade av bløtdelene i nakken, som muskler, sener, leddbånd og leddkapsler, og mellomvirvelskiver. Alvorligere nakkeskader med brudd, forskyvninger i ledd eller skader på nervesystemet, defineres ikke som nakkeslengskade.

nakkeslengskade
Animasjon av nakkeslengskade

Vi vet ut fra statistikk at bare 10% av dem som utsettes for skader, får plager. Av disse vil ca. 90% bli kvitt sine plager i løpet av 6 måneder.

En kontroversiell tilstand

Det er store forskjeller i forekomsten av nakkeslengskader. Forekomsten i Norge og Sverige er langt høyere enn i mange andre land, noe som reiser tvil og usikkerhet om hvor reell tilstanden er. Men også blant forskere og leger er det ulike oppfatninger om denne tilstanden.

Dette spriket er blitt større etter at en tysk gruppe (Volle og Montazem) hevder at det hos mange av de skadede foreligger en skade på et leddbånd i nakken, noe de mener man kan påvise på MR-bilder, og at en operasjon der man avstiver overgangen mellom bakhodet og halsryggraden, bedrer tilstanden.

En farlig operasjon

Svenske ryggkirurger har kommet med sterke advarsler mot dette inngrepet. De forteller at inngrepet (kraniocervikal fusjon) er en komplisert operasjon med betydelig risiko. Inngrepet medfører også betydelig handikap etterpå i form av uttalte og varige bevegelsesinnskrenkninger i halsryggraden. Ekspertene er redde for at inngrepet også skal føre til raskere slitasjeforandringer i nakken med øke plager på sikt.

Ryggkirurgene hevder at det ikke finnes bevis for en sammenheng mellom skaden og den vevsskaden man skal behandle. Undersøkelsesmetodene som anvendes, er heller ikke testet ut slik at man med sikkerhet kan vite at de eventuelle funn man gjør, virkelig er av betydning. For det tredje finnes det ikke vitenskapelige bevis for at inngrepet har effekt på den aktuelle tilstanden.

De svenske kirurgene angriper også den diagnostiske verdien av MR-undersøkelsen. Det er ikke bekreftet med andre metoder at skadene de finner, er reelle. Man har heller ikke gjort undersøkelsen på friske personer for å avgjøre hvor ofte de angitte funnene også forekommer blant friske.

Ikke så farlig?

Andre svenske leger uttrykker at man bør se mer positivt på det initiativ som her er tatt med å lansere ny diagnostikk og operasjon. Men også de maner til forsiktighet og uttrykker at man ikke har funnet en løsning på problemet. De hevder at inngrepet ikke gir helbredelse, men at noe bedring kan oppnås.

Hva skal man anbefale?

Det finnes ingen sikker viten på dette området. Ekspertene står mot hverandre, men majoriteten av ekspertene hevder at dette er et inngrep man vil fraråde før man vet sikrere hvilken nytte og hvilke komplikasjoner inngrepet medfører.

Samtidig er det forståelig at de få personer med betydelige og langvarige plager fra nakken etter skaden, er villige til drastiske tiltak. Man kan fra eksperthold advare mot det, men i siste runde er det pasienten selv som tar avgjørelsen. Det finnes ikke tilbud om slike operasjoner i Norge. Man må reise til utlandet og de økonomiske kostnadene er store.

Vil du vite mer?