Informasjon

Slitasje i AC-leddet

Slitasje i AC-leddet er vanlig, og de færreste har plager av det. Eventuelle plager er skuldersmerter som forverres ved å føre armen frem over brystet og over på den andre skulderen.

Hopp til innhold

Hva er artrose i acromioclaviculærleddet?

Skulderledd - skjelett

Artrose er som regel en normal aldersslitasje i kroppens ledd der blant annet leddbrusken slites ned. Artrose kan forekomme i alle kroppens ledd, men i dette tilfellet er den lokalisert til acromioclaviculærleddet (AC-leddet). AC-leddet binder sammen den ytre delen av kravebeinet (clavicula) og skulderbladet (acromion). Leddet inneholder en bruskskive (discus), en leddhinne og leddbrusk som dekker de to leddendene som er festet sammen med leddbånd.

AC-leddsartrose er ganske hyppig hos eldre personer, men færre enn 5% får smerteplager.

Røntgen viser ofte artroseforandringer hos eldre, men de fleste av disse får ikke smerteplager. Symptomgivende slitasje i AC-leddet er forholdsvis sjelden.

Årsak

AC-leddet slites ned, degenerer, over tid, men de færreste merker noe ubehag av det. Leddspalten blir gradvis smalere og bruskskiven og leddbrusken slites ned. Denne slitasjen skjer ofte tidligere i AC-leddet enn i andre av kroppens ledd. Allerede i 40-årsalderen vil de fleste ha et smalere ledd og muligens andre degenerative forandringer.

En skade er ofte utløsende årsak - særlig hos yngre individer.

Symptomer

Smerter kommer som regel etter overbelastning. Hos eldre særlig i forbindelse med gjentatt arbeid over hodehøyde. Hos yngre personer kan det oppstå etter en forskyvning i leddet, for eksempel etter en skade, eller som følge av et brudd i bena som danner AC-leddet.

Hovedsymptomet på AC-leddsartrose er smerter lokalisert oppå skulderen. Smertene beskrives som murrende verking. Smertene fremprovoseres når armen fra den dårlige skulderen strekkes foran brystet og over til den andre skulderen, for eksempel når man skal klø seg på ryggen. Nattlige smerter oppstår ofte når pasienten ligger på den vonde skulderen.

En eller begge skuldre kan være rammet.

Diagnostikk

Sykehistorien gir sterk mistanke om tilstanden. Legeundersøkelsen vil bekrefte mistanken og er som regel tilstrekkelig til å stille en sikker diagnose. Noen ganger tas røntgen av skulderen, men siden slitasjeforandringer er vanlig også hos personer uten skulderplager, så er verdien av en røntgenundersøkelse begrenset. Ingen laboratorieprøver har diagnostisk verdi.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å lindre symptomene. Et viktig tiltak er å unngå bevegelser som fremprovoserer smerte. Det er allikevel viktig å bruke skulderen aktivt.

Medikamentell behandling med NSAIDs kan lindre smertene. En litt mer langvarig effekt kan oppnås med steroidinnsprøyting. Steroider, for eksempel kortison, er stoffer som virker betennelsesdempende og smertestillende. Ved å sprøyte inn steroider i og rundt leddet, kan smertene bli borte for en periode. Forskningen om varigheten av effekt spriker imidlertid fra lindring i 3 uker til 12 måneder.

Fysikalsk behandling kan være et bra alternativ til medikamentell behandling. Kirurgi er kun aktuelt ved sterke kroniske smerter og der konservativ behandling ikke hjelper.

Prognose

Tilstanden kan forverres over tid, spesielt hvis overbelastningen fortsetter.

Vil du vite mer?