Informasjon

Senebetennelse skulder, treningsprogram

Supraspinatus tendinopati er den vanligste formen for skuldertendinopati og utgjør åtte av ti tilfeller. Gradvis opptrening vil ofte føre til bedring i funksjon og plager.

Hva er senebetennelse i skulderen?

Senebetennelse, også kalt tendinopati, i skulderen er en irritasjon i en sene, vanligvis som følge av skade eller overbelastning. Det skilles mellom akutte og kroniske senebetennelser der de kroniske betegnes tendinoser. Ved smertetilstander som skyldes overbelastninger er det vanligvis ingen betennelsesforandringer å finne i sena. Fagfolk mener at betegnelsen senebetennelse er misvisende, og bruker gjerne tendinopati og tendinose om disse tilstandene.

Hovedsymptomer er smerter i skulderen som forverres ved bestemte bevegelser, noe som avhenger av hvilken sene som er betent. Smertene gir redusert funksjon i skulderen. Hos noen opptrer smertene etter uvant arbeid eller aktivitet.

Supraspinatus tendinopati er den vanligste formen for skuldertendinopati og utgjør åtte av ti tilfeller. Deretter følger infraspinatus. I mindre grad rammes subscapularis og biceps.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe smerten samt å drive betennelsen tilbake. I første omgang er det viktig med tilpasning av fysisk aktivitet for å unngå aktivitetene som utløser eller forverrer smerte. Samtidig bør du unngå å holde armen i ro. Da stivner skulderen, og det kan ta lang tid og gi deg mye plager å få opp bevegeligheten igjen. 

  • Unngå ensformig arbeid, finn gode arbeidsstillinger
  • Ta pauser regelmessig
  • Gjør øvelser etter anbefaling fra fysioterapeut, manuellterapeut eller lege

Din fysioterapeut, manuell terapeut eller lege kan gi veiledning i opptrening som ofte vil føre til bedring av skulderfunksjonen. Treningen utføres med mange repetisjoner med ingen eller lett vekt i begynnelsen. 

Her finner du detaljerte instrukser og videoer om hvordan du kan trene opp skulderen din ved skuldertendinoser:

Økningen i belastningene ved disse øvelsene vil variere noe fra person til person. Smertenivået styrer progresjonen. Om nødvendig kan du gå langsommere eller hurtigere frem enn det som er beskrevet ovenfor.