Informasjon

Senebetennelse i skulderen

Senebetennelse i skulderen er ganske vanlig.

Hopp til innhold

Ulike sener kan bli betent etter overbelastning. Behandlingen er avlastning, smertestillende, eventuelt kortisonsprøyter, øvelser.

Hva er senebetennelse i skulderen?

Skulderledd, skjelett

Senebetennelse, tendinopati, i skulderen er en irritasjon i en sene, vanligvis som følge av overbelastning. Betennelsen er ikke forårsaket av bakterier eller virus, det er en steril betennelse. Det skilles mellom akutte og kroniske senebetennelser der de kroniske betegnes tendinoser.

De vanligste senebetennelsene i skulderen er lokalisert til følgende sener:

praspinatus, sett bakfra

 

 

  • Supraspinatus
  • Infraspinatus
  • Subscapularis
  • Biceps

Hovedsymptomer er smerter i skulderen som forverres ved bestemte bevegelser, noe som avhenger av hvilken sene som er betent. Smertene gir redusert funksjon i skulderen. Hos noen opptrer smertene etter uvant arbeid eller aktivitet.

Infraspinatus

Senebetennelser i skuldrene er ganske vanlige lidelser. Supraspinatus tendinopati er den vanligste formen for skuldertendinopati og utgjør 80% av alle tilfeller. Deretter følger infraspinatus. I mindre grad rammes subscapularis og biceps.

Årsak

Overbelastning er den vanligste årsaken til plagene. Skulderskade er også en vanlig årsak og kan gi etterfølgende senebetennelse. Ved den vanligste typen senebetennelse i skulderen, supraspinatustendinopati, kan plassforholdene under det beinete taket i skulderleddet (akromion) der senen løper, være dårlige. Dermed oppstår smerte når senen gnisser mot beinet. Dette fenomenet betegnes på fagspråket for "impingement".

Faktorer som disponerer for slik betennelse er:

  • Uheldige arbeidsvaner og tungt og ensidig arbeid med mye løfting og bæring
  • Tidligere skulderskade

Diagnostikk

Sykehistorien vil ofte gi mistanke om diagnosen. Det er viktig å vite hvor smertene sitter, smertegraden, hvilke bevegelser som utløser smertene og om det foreligger risikofaktorer for tilstanden. Ved supraspinatustendinopati er spesielt det å løfte armen ut fra siden av kroppen, smertefullt. Ved systematisk undersøkelse av bevegeligheten i skulderen kan legen noen ganger finne ut hvilken sene som er betent.

Typisk for senebetennelse er at smertene forverres ved bruk av senen som er betent. I skulderen kan noen ganger flere sener være betente. Dersom legen er usikker på diagnosen, kan han eller hun sprøyte lokalbedøvelse rundt senen. Hvis smertene forsvinner, bekreftes diagnosen.

Røntgen av skulderen er vanligvis unødvendig, men ved gjentatte betennelser vil det være riktig å foreta en røntgen- eller MR-undersøkelse. I noen tilfeller påvises kalkutfellinger rundt sener.

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe smerten samt å drive betennelsen tilbake. Det er viktig å være klar over at senebetennelser aldri skyldes bakterier eller virus, men en steril irritasjon eller overbelastning i senen. Konsekvensen er økt blodgjennomstrømming i senen, noe som fører til at senen hovner opp, det blir trangt rundt senen, den klemmes mot omgivende strukturer og det oppstår smerter. Noen ganger er det skader som fører til mindre blødninger i senen, og som utløser betennelsesreaksjonen. Derfor er antibiotika uten virkning ved senebetennelser. I stedet brukes midler som demper ned slike "sterile" betennelser, først og fremst såkalte NSAIDs eller kortison.

Du bør unngå arbeid og aktivitet som forverrer smertene, men ikke vær passiv eller gå med armen helt i ro. Da stivner skulderen, og det kan ta lang tid og gi deg mye plager å få opp bevegeligheten igjen. Det vil ofte være behov for å sykmelde deg dersom plagene har relasjon til arbeidssituasjonen din.

Medikamentell behandling

NSAIDs har betennelsesdempende og smertestillende virkninger. Kombinert med avlastning kan slik behandling noen ganger være tilstrekkelig.

Kortisonsprøyte ved supraspinatustendinopati

Innsprøytning av kortison (steroider) som er betennelsesdempende og smertestillende, blir ofte gjort når smertene har vart i flere uker eller måneder. Det vil som regel være snakk om 2-3 sprøyter med ca 1 ukes mellomrom. Virkningen av kortisonsprøyter er omdiskutert. Sannsynligvis har de en smertedempende korttidseffekt, men langtidseffekten er ikke bedre enn annen behandling.

Det er ingen klare retningslinjer om hva som er best behandling ved kalkutfellinger rundt sener (peritendinitis calcarea).

Annen behandling

Den vitenskapelige dokumentasjonen på effekt av ulike ikke-medikamentelle behandlinger er stort sett fraværende eller tynn.

Tradisjonell fysioterapi har vanligvis liten effekt og kan noen ganger forverre tilstanden. Fysioterapeuten kan imidlertid gi veiledning i trening som kan bedre skulderfunksjonen. Treningen består i styrke- og funksjonstrening og utføres med mange repetisjoner med lett vekt. Såkalt tverrfriksjonsmassasje kan være et supplement til øvelsesbehandling, men er ikke dokumentert nyttig. Slik massasje kan medføre noe ubehag, men det virker bedre enn annen passiv behandling og elektroterapi. Behandlingen bør kombineres med råd om riktige arbeidsstillinger og øvelser for å korrigere nedsatt funksjon og belastningstoleranse.

Her finner du deltajerte instrukser om hvordan du kan trene opp skulderen din ved ulike typer senebetennelse:

Det er uklart i hvilken grad sjokkbølgebehandling har gunstig effekt.

Kirurgi kan være aktuelt i kroniske tilfeller (tendinoser) for å bedre plassforholdene under beintaket i skulderleddet.

Prognose

Ubehandlet vil en kronisk senebetennelse kunne vare i årevis med varierende grad av plager, ofte med forverring etter uvant belastning. Effekten av hvile og NSAIDs eller steroidsprøyter er vanligvis god slik at smertesirkelen kan brytes og normal aktivitet etter hvert gjenopptas.

Vil du vite mer?