Informasjon

Skulderleddsslitasje, skulderartrose

Slitasje i skulderleddet, skulderartrose, er ingen hyppig tilstand. Den vil over tid gi økende smerter og stivhet i skulderleddet. Smertestillende medisiner og fysioterapi forsøkes i tidlig fase. På sikt kan det bli aktuelt å sette inn et kunstig skulderledd, en skulderprotese.

Hva er skulderleddsslitasje?

Slitasje av leddbrusken i skulderleddet, skulderartrose, kan være primær uten noen kjent underliggende årsak, eller den kan være sekundær til en annen tilstand. Tilstanden kan lett overses og medføre forlenget utrednings- og behandlingsforløp.

Det er ingen hyppig tilstand. Forekomsten øker med alderen, og tilstanden er vanligere blant kvinner enn hos menn. Årlig gjøres det ca. 700 førstegangsinnsettelser av skulderproteser, kunstige skulderledd, i Norge.

Årsaker

Årsaken til primær skulderartrose er ukjent. I mange tilfeller tilskrives artrosen en tidligere skade, selv om skaden skjedde for mange år siden. Slike sekundære årsaker kan være rotatorcuff skade, leddgikt, henfall av leddhodet på overarmsbeinet (avaskulær nekrose av caput humeri) eller følgetilstand etter beinbrudd i skulderregionen.

Symptomer

Typisk for lidelsen er spontant oppstått og langsomt tiltakende smerte og stivhet i skulderleddet, nedsatt funksjonsnivå, knirking, eventuelt hevelse eller låsninger i leddet. Ved uttalt artrose vil det etter hvert komme  nattsmerter og hvilesmerter.

Smertene lokaliseres ofte fortil og dypt inne i skulderen og forverres ved bruk av armen. 

Ved betennelse i leddet, artritt - for eksempel ved leddgikt, kan det også være symptomer fra andre ledd og eventuelt påvirket allmenntilstand.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlav av sykehistorien, funn ved legeundersøkelsen og røntgen av skulderen.

Ved legeundersøkelsen er det størst ømhet på utsiden av skulderen, men smerten kan kjennes over et større område. Karakteristisk for skulderartrose er smerte og knirking i leddet ved både passiv og aktiv rotasjon i skulderen med armen hengende ned. Særlig det å løfte armen ut til siden og utoverrotasjon av armen er innskrenket. Over tid vil de fleste bevegelser i skulderleddet bli nedsatt. Ved langvarig lidelse vil det være synlig muskelsvinn av skuldermuskulaturen.

Røntgen vil bekrefte at det foreligger slitasje, artrose, i skulderleddet. Noen ganger kan det være behov for å gjøre ultralyd, MR eller CT - særlig som ledd i forberedelsene til en operasjon.

Uten røntgen kan skulderartrose i mange tilfeller være vanskelig å skille fra "frossen skulder" (kapsulitt), men frossen skulder utvikler seg gjerne raskere, over kortere tid og pasienten er gjerne yngre enn de som får artrose.

Behandling

Målet med behandlingen er å lindre symptomene og bedre funksjonen til skulderen.

Førstevalg er som regel ikke-kirurgiske tiltak med avlastning, milde smertestillende tabletter som paracetamol og/eller betennelsesdempende medisin (NSAID), fysioterapi og forsøksvis kortisonsprøyte (den bør ikke gjentas mer enn to ganger). Hvis effekten av denne konservative behandlingen ikke er tilfredsstillende, vil det være aktuelt med henvisning til ortoped for vurdering av eventuell innsetting av kunstig skulderledd, skulderprotese.

Ved betennelse i leddet, artritt, kan ulike betennelsesdempende medisiner være aktuelle.

Fysioterapi med bevegelighets- og styrketrening kan ha effekt på muskulatur og leddbånd i den kroniske fasen. Det finnes imidlertid ikke dokumentasjon for langvarig effekt av fysioterapi, men trening kan lette overgangen til opptrening etter innsetting av skulderprotese.

Det er indikasjon for innsetting av leddprotese når røntgen har vist at det foreligger artrose, og pasienten har daglige smerter og funksjonsinnskrenkning i et omfang som gjør at pasienten ønsker kirurgi. Høy alder er ingen kontraindikasjon for et slikt inngrep. Det kan innsettes en halvprotese eller helprotese. Ved innsetting av halvprotese skiftes kun leddhodet på overarmsbeinet ut med en metallprotese. Ved innsetting av helprotese utskiftes både leddhodet og leddskålen. Helprotese brukes i økende grad og gir bedre smertelindring enn halvprotese. 10 til 20 prosent av protesene må skiftes ut etter noen år.

Prognose

En skulderartrose tiltar over måneder og år. Uten kirurgi vil tilstanden over tid medføre økende plager og redusert livskvalitet. 

Andelen pasienter som hadde vedvarende postoperative smerter ett år etter innsatt skulderprotese, var i en dansk studie 22 prosent.