Informasjon

Fibromyalgi

Fibromyalgi betegnes som et smertesyndrom (syndrom = en samling med symptomer og tegn). Årsaken er ukjent.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er fibromyalgi?

Fibromyalgi er kjennetegnet ved kroniske muskelsmerter med varighet i minst 3 måneder. Tilstanden blir ofte mer plagsom med tiden, og mange av pasientene kan fortelle om plager allerede fra tidlig ungdom. De fleste som får diagnosen merker en stadig forverring av tilstanden, og opplever at det er blitt tungt å leve med smertene.

Uvissheten om hva plagene kommer av kan være svært belastende, særlig når smertene vedvarer over lang tid. Årsaken er ukjent. Manglende forståelse av syndromets årsak gjør det vanskelig å finne en entydig og god behandling.

Det er klart flest kvinner som får diagnosen. Tilstanden finnes hos ca. 3% i befolkningen. Norge er blant de land som har høyest forekomst av fibromyalgi. Det er god dokumentasjon for at fibromyalgismertene ikke er forbundet med økt risiko for kreft, revmatisk betennelsessykdom eller ødeleggelse av ledd og muskulatur.

Årsaker

Tidligere trodde man at fibromyalgi kunne skyldes psykiatriske tilstander som angst og depresjon, og senere ble tilstanden ansett for å være en muskelsykdom. Nyere forskning viser at smertesyndromer som fibromyalgi er noe annet. Selv om årsakene til fibromyalgi ikke er forstått, har man ved objektive tester hos fibromyalgipasienter funnet unormale biokjemiske, metabolske og immunregulerende funn.

Dette har lagt grunnlaget for at fibromyalgi idag blir ansett for å være en forstyrrelse i sentralnervesystemets regulering av smerte. Terskelen for smerte og andre stimuli som f.eks. varme, lyd, og lukt er lavere enn normalt. Typisk er at smertestimuli gir en økt smerterespons i forhold til normalt. 

Det er vanlig at forskjellige smertesyndromer går igjen i familien, og at et individ kan ha flere smertetilstander i tillegg til fibromyalgi, som for eksempel kjevesmerter eller anstrengelseshodepine, på samme tid. De fleste pasienter med fibromyalgi plages også med dårlig søvn, men man er usikre på om dette er en årsak til, eller en konksekvens, av tilstanden. 

Symptomer

Den dominerende plagen er de kroniske muskelsmertene. Det oppleves som en dyp, borende eller brennende verk i store muskelgrupper i nakke, rygg, seteparti eller armer/ben. Smerten varierer ofte litt fra dag til dag. Det er typisk at smertene ofte er uforutsigbare, og flytter på seg. Intensiteten av plagene svinger også mye. De kan være intense i perioder (vanligvis i dager til uker), og ha tilsvarende perioder hvor plagene er mildere.

Fibromyalgi-pasienter føler seg ofte utslitt når de våkner. Et typisk utsagn er: "Jeg er trettere når jeg står opp enn når jeg går og legger meg".

Beskjedne aktiviteter, men også inaktivitet, kan forsterke smerter og slitenhet. Mange synes de har dårlig konsentrasjon og hukommelse. Depresjon og/eller angst ses hos 30-50% av fibromyalgipasientene. 

Andre vanlige problemområder i tillegg til muskelsmertene kan være: søvn, humør, indre frost, hodepine, nummenhet, hovenhetsfølelse, synsforstyrrelser, opplevelse av å ha "klump" i halsen, verre ved psykisk press/uro eller stress, øresus, munntørrhet, svimmelhet og kvalme. Urolig mage og hyppig vannlating er andre vanlige plager knyttet til fibromyalgi.

Les også: Å leve med fibromyalgi (intervju)

Diagnostikk

Diagnosen er definert etter bestemte kriterier, og baserer seg på pasientens fortelling og legens undersøkelse av pasienten. Kriteriene krever utbredte muskelsmerter med varighet i minst 3 måneder. Ofte kan man påvise ømme punkter over store deler av kroppen. 

Tenderpunkter ved fibromyalgi
Tenderpunkter ved fibromyalgi

 

 

 

 

 

 

 

 

 Det er nå enighet om at et av kravene til diagnosen fibromyalgi er at smerten skal ha utbredelse over det meste av kroppen (minst 80%). Dette registreres best på et eget skjema (se under). Graden av smerter registreres også på det samme skjemaet. Det anbefales at pasienter fyller ut dette skjemaet før besøk til legen. Ved legeundersøkelse vil det vanligvis også bli tatt blodprøver for å bekrefte eller avkrefte andre sykdommer som kan påvirke plagene. 

Dersom du har, eller mistenker at du har fibromyalgi, kan du fylle ut dette skjemaet og ta med til legen din: 

WPI - Fibromyalgikriterier - pasientversjon.pdf - beregnet for utskrift

 

Behandling

Målet med behandlingen er å skape trygghet for at det ikke foreligger alvorlig sykdom gjennom nøyaktig legeundersøkelse og informasjon. Det er av betydning å forsøke å gjenvinne og opprettholde funksjonsevnen, og å bidra til at arbeidssituasjonen blir slik at det mulig å fortsette i arbeid. Fullstendig fravær fra arbeid er noe de færreste i arbeidsfør alder ønsker, og slikt fravær vil ofte forsterke plagene fra fibromyalgi på sikt.

Det finnes ingen helbredende medisinsk behandling. Tradisjonelle smertestillende medikamenter har hos de aller fleste liten effekt. Best vitenskapelig bevis for lindring finnes for fysisk trening. Det er også vist at medisiner av gruppen trisykliske antidepressiver kan være nyttig, selv om man ikke er deprimert. Medisinen (sarotex) har en smertelindrende og søvnforbedrende effekt som er nyttig for mange med fibromyalgi. Det er også vist at informasjon og undervisning om tilstanden kan ha positiv effekt, det er særlig viktig å få vite at smertene ikke skyldes ødeleggende prosesser i kroppen. Bekymringer øker smerteopplevelsen for de fleste av oss, også for fibromyalgi-pasienter. God informasjon kan derfor dempe plagene. Mange kan ha nytte av ulike former for psykologisk behandling, blant annet for å lære teknikker for å leve med og kontrollere smerteplagene.

Les mer om behandling av fibromyalgi.

Prognose

Tilstanden utvikler seg over tid. Lidelsen medfører ikke skader på organer og er således godartet. Symptomene kan vedvare i mange år. Noen opplever også at symptomene blekner eller forsvinner med årene. Det er viktig at man, så fort som mulig, lærer seg hvordan man best kan leve med tilstanden.

Andelen pasienter som faller ut av arbeidslivet på grunn av fibromyalgi varierer fra land til land. I Norge er denne andelen relativt stor, og fibromyalgi representerer en stor andel av nye uføretrygdede. Det er imdliertid mye som tyder på at totalt fravær fra arbeid ofte fører til økning av plagene på sikt, sammenlignet med personer som fortsetter i jobb. Det kan derfor være av stor betydning å klamre seg til arbeidet, for eksempel ved gradert sykmelding eller gradert uførhet i stedet for fullstendig fravær.

Vil du vite mer?