Akutt muskellosjesyndrom - akutt kompartmentsyndrom

Hva er et akutt muskellosjesyndrom?

Muskelgrupper i armer og ben omgis av hinner (fascier) slik at de befinner seg i "lukkede" rom, muskellosjer (compartments på engelsk, derav det alternative navnet akutt kompartmentsyndrom).

Med akutt muskellosjesyndrom forstås en tilstand som oppstår når økt trykk innenfor en muskellosje hemmer sirkulasjonen og funksjonene til muskler, sener og nerver inne i losjen. Jo lengre en slik tilstand varer, jo mer blir sirkulasjonen hemmet, og det kan oppstå alvorlig nedsatt blodsirkulasjon slik at muskulatur og nerver dør av oksygenmangel. Et muskellosjesyndrom kan forekomme på ethvert sted på kroppen der det finnes muskellosjer. Det inkluderer hånden, underarmen, overarmen og bena. Oftest opptrer akutt muskellosjesyndrom i nedre del av leggen og i underarmen.

Tilstanden er forholdsvis sjelden. Den oppstår oftest som et resultat av en skade. Ved brudd i leggen ses syndromet hos 1 til 9 prosent. Tilstanden opptrer hyppigere blant menn, sannsynligvis fordi de oftere utsettes for skader.

Årsaker

Det finnes tallrike årsaker til muskellosjesyndrom. De vanligste er skader med beinbrudd eller knusning av vev. Andre årsaker kan være blødning, antikoagulasjonsbehandling (blodfortynnende behandling), elektrisk skade, infeksjon, stramme bandasjer/gips, forfrysning, forbrenning. Personer som er "døddrukne", eller som har tatt overdoser med narkotika, kan bli liggende i en slik stilling at sirkulasjonen til en arm eller et bein blir hemmet, og akutt muskellosjesyndrom blir resultatet.

Symptomer

Det foreligger en tilstand, vanligvis en skade, som disponerer for akutt losjesyndrom. Det tidligste tegnet på akutt muskellosjesyndrom er smerte som følge av oksygenmangel i musklene (iskemismerte), men dette symptomet kan mangle i tidlig fase. Når smerten kommer, er den gjerne påfallende kraftig og mye sterkere enn den moderate ømhet som pasienten angir når en tar på armen/leggen.

I noen tilfeller fører oksygenmangelen til rhabdomyolyse, død av muskelceller med lekkasje til blodsirkulasjonen av nedbrutt vev, noe som kan resultere i nyresvikt.

Diagnosen

Tilstanden oppstår oftest på grunn av skade. Når trykket øker og blodtilførselen i en muskellosje avtar, oppleves smerte og trykkfølelse. Ofte er smertene sterkere enn den ømheten man kjenner dersom man klemmer på området. Etter hvert vil det oftest bli økende hevelse, svekket puls og nedsatt følelse i huden nedenfor det skadde området. Fullstendig opphør av puls nedenfor skaden er et sent symptom.

Ved akutt losjesyndrom i underarmen vil hånden kunne bli utoverrotert (håndflaten opp), ytterleddene på fingrene bøyd, mens de innerste fingerleddene vil være strukket ut (kloliknende hånd).

På sykehus kan man foreta målinger av trykket i vevet som er sammenklemt, og på den måten få bekreftet tilstanden.

Behandling

Formålet med behandlingen er å lindre symptomer og forhindre utvikling av varige komplikasjoner. Ubehandlet vil et akutt muskellosjesyndrom føre til økende oksygenmangel i muskulaturen. Omtrentlig øvre grense for muskeloverlevelse er 6 timer etter at sirkulasjonen er blitt hemmet. 

Et akutt muskellosjesyndrom må behandles umiddelbart med et kirurgisk inngrep. Fascien som omhyller muskelgruppen, må spaltes, slik at trykket reduseres og sirkulasjonen tar seg opp. I hånden er det eksempelvis totalt 10 losjer som det kan være nødvendig å åpne. Sårene holdes åpne og dekkes med sterile kompresser. Ca. fem dager senere sys såret igjen, eventuelt gjøres hudtransplantasjon. 

Dersom tilstanden har vart lengre enn 8 timer, og det ikke er tegn til muskelfunksjon i nedre del av armen eller beinet, må kirurgene overveie amputasjon.

Det oppstår som regel betydelig arrvev etter et slikt inngrep, og det kan være behov for å foreta inngrep på arrvevet i fremtiden.

Opptrening etter operasjon

Opptreningen avhenger av om det foreligger andre ledsagende skader, men prinsipielt foreslås følgende:

• Umiddelbart etter operasjonen begrenses vektbelastningen, krykker bør brukes ved leggskader
• Etter noen dager kan man stoppe bruken av krykker så fremt ikke smertene øker
• Nå startes bevegelighetstrening og bøyeøvelser som involverer den aktuelle muskelgruppen og tilgrensende ledd
• Etter hvert økes belastningene
• For idrettsfolk anbefales krysstrening
• Aktiviteter som svømming, pedaløvelser, vannjogging bidrar til å gjenvinne styrke uten å belaste muskellosjen

Prognose

Tidlig diagnose og tidlig behandling er viktig for å unngå varige mén. Behandling senere enn 6-8 timer gir uopprettelige skader. Tiden mellom diagnose og operasjon kan ha avgjørende innvirkning på hvorvidt det oppstår komplikasjoner og varige skader.

For sen eller manglende diagnose og behandling, kan medføre tilstivning av ledd (Volkmann's kontraktur - klofot, spissfot), regionalt smertesyndrom og i verste fall amputasjon, som følge av uopprettelig skade på muskler og nerver.

Vil du vite mer?

• Regionalt smertesyndrom
• Kronisk muskellosjesyndrom i leggen
• Muskellosjesyndrom - for helsepersonell