Systemisk lupus erythematosus (SLE) rammer gjerne kvinner i befruktningsdyktig alder. Tidligere ble kvinnen gjerne frarådet graviditet fordi sykdommen er uforutsigbar, kan blusse opp i forbindelse med svangerskapet og kan gi svangerskapskomplikasjoner. Gitt at sykdommen er i god fase og at du overvåkes nøye gjennom hele svangerskapet, er holdningen i dag at en graviditet kan gjennomføres.
Utenlandske studier viser at komplikasjoner som kan være alvorlige, oppstår totalt sett i 15-20 prosent av svangerskapene. Graviditeter ved SLE klassifiseres derfor som «risikosvangerskap». Omtrent en av tre av kvinner med SLE har antifosfolipid antistoff i blodet. Det øker risikoen for blodpropp (trombose) og spontanabort betydelig (antifosfolipid syndrom, APLS).
Nedenfor beskrives de råd som legene og du som pasient må følge.
Før svangerskapet
Kvinner med systemisk lupus erythematosus må planlegge et eventuelt svangerskap godt. En legeundersøkelse, laboratorieprøver og vurdering av den medikamentelle behandlingen bør danne grunnlaget for en risikovurdering som diskuteres inngående med deg og din partner.
Sykdommen bør ha vært i en god fase i minst seks måneder før unnfangelse. Siden nyresykdommen aktiv lupusnefritt utgjør en helserisiko for både mor og foster, er det særlig viktig at du er i god fase. Dette innebærer stabil nyrefunksjon bedømt ut fra laboratorieprøver og urinundersøkelse. Blodtrykket må også være under god kontroll. Hud- og leddmanifestasjoner bør dessuten være stabile. Ved alvorlige tilstander, som gjennomgått blodpropp (tromboemboli), pulmonal hypertensjon, alvorlig hjertesvikt eller alvorlig lungesykdom, anbefales ikke svangerskap. Ønsket om barn må avveies mot risikoen du utsetter deg for.
Behandling med metotreksat og cyklofosfamid må være avsluttet tre til seks måneder før befruktning på grunn av medikamentenes skadelige virkninger på fosteret. Eventuell behandling med mykofenolat kan skade fosteret, derfor bør slik behandling stanses minst 6 uker før svangerskap. Behandling med azatioprin og ciklosporin kan fortsette hvis det foreligger en klar grunn, men ciklosporin øker risikoen for høyt blodtrykk i svangerskapet. Hydroksyklorokin (Plaquenil) er et effektivt immunhemmende medikament som ikke er vist å være forbundet med noen økt risiko for fosteret. For pasienter med SLE er det svært viktig å fortsette med Plaquenil fordi det reduserer risikoen for oppbluss i svangerskapet.
Minst 3-6 måneder før svangerskap bør spesialist vurdere sykdomsaktiviteten, organfunksjoner og om eventuelle medikamenter er tilrådelige i et svangerskap. Blodprøver som viser lave verdier for komplement C3 eller C4 eller anti-DNA, er risikofaktorer for svangerskapskomplikasjoner. Medikamenter som Prednisolon, Plaquenil og Imurel skal oftest ikke avsluttes siden medikamentstopp kan utløse tilbakefall av sykdommen som er spesielt ugunstig under graviditet.