Informasjon

Råd ved SLE og graviditet

Systemisk lupus erytematosus kan forverres under en graviditet. Gitt at sykdommen er i god fase og den syke overvåkes nøye gjennom hele svangerskapet, kan graviditet likevel gjennomføres.

Systemisk lupus erythematosus (SLE) rammer gjerne kvinner i befruktningsdyktig alder. Tidligere ble kvinnen gjerne frarådet graviditet fordi sykdommen er uforutsigbar, kan blusse opp i forbindelse med svangerskapet og kan gi svangerskapskomplikasjoner. Gitt at sykdommen er i god fase og den syke overvåkes nøye gjennom hele svangerskapet, er holdningen i dag at en graviditet kan gjennomføres. Nedenfor beskrives de råd som legene og du som pasient må følge.

Før svangerskapet

Kvinner med systemisk lupus erythematosus må planlegge et eventuelt svangerskap godt. En legeundersøkelse, laboratorieprøver og vurdering av den medikamentelle behandlingen bør danne grunnlaget for en risikovurdering som diskuteres inngående med kvinnen og hennes partner.

Sykdommen bør ha vært i en god fase i minst seks måneder før unnfangelse. Siden aktiv lupusnefritt utgjør en helserisiko for både mor og foster, er det særlig viktig at denne eventuelle tilstanden er i god fase. Dette innebærer stabil nyrefunksjon bedømt ut fra laboratorieprøver og urinundersøkelse. Blodtrykket må også være under god kontroll. Hud- og leddmanifestasjoner bør dessuten være stabile. Ved alvorlige tilstander, som gjennomgått blodpropp (tromboemboli), pulmonal hypertensjon og hjerteklaffsykdom, må ønsket om barn avveies mot risikoen den vordende mor utsetter seg for. 

Behandling med metotreksat og cyklofosfamid må være avsluttet tre til seks måneder før befruktning på grunn av medikamentenes skadelige virkninger på fosteret. Behandling med azatioprin og ciklosporin kan fortsettes hvis det foreligger en klar indikasjon, men ciklosporin øker risikoen for høyt blodtrykk i svangerskapet. Hydroksyklorokin er et effektivt og sikkert immunhemmende medikament under svangerskap og amming om dosen ikke er for høy.

I svangerskapet

I løpet av svangerskapet må sykdommen følges nøye av revmatolog med månedlige kontroller i første og andre trimester og hyppigere kontroller mot slutten av svangerskapet, samt ved tegn til forverring.

Kortison kan benyttes, men fortrinnsvis i en lavere dose enn 10 mg/døgn. Høyere steroiddoser øker risikoen for infeksjoner, diabetes og høyt blodtrykk hos kvinnen samt infeksjoner hos det nyfødte barnet. Ved alvorlig sykdom, kan det være aktuelt å bruke en høyere dose over kort tid. Kvinner som bruker prednisolon i svangerskapet, anbefales å gjennomføre en sukkerbelastningstest i svangerskapsuke 28. Dette gjøres hos fastlegen. 

Hos kvinner med nyreskade bør blodtrykket bør være godt kontrollert i svangerskapet. Det tilstrebes gjerne å holde blodtrykket under 140/90 mmHg. Høyt blodtrykk øker risiko for svangerskapsforgiftning og forverring av eksisterende nyresvikt. Legemidlene ACE-hemmere og angiotensin II-blokkere, som ofte benyttes hos pasienter med nyresykdom, må stanses før svangerskapet, fordi de kan forårsake misdannelser hos fosteret. Ved indikasjon for medikamentell blodtrykksbehandling under svangerskapet bør labetalol, nifedipin eller metyldopa brukes. Atenolol bør ikke benyttes, fordi det er forbundet med veksthemming av fosteret. En pasient som er godt innstilt på vanndrivende (tiaziddiuretika), kan fortsette med dette, med mindre det finnes tegn på svangerskapsforgiftning.

Kvinner med antifosfolipidsyndrom, det vil si tidligere blodpropp (trombose) og positiv prøve på antifosfolipidantistoffer, trenger forebyggende behandling med blodtynnende middel i form av lavmolekylært heparin. Det samme gjelder for kvinner som fått påvist antifosfolipidantistoff uten blodpropp i sykehistorien, men med andre definerte risikofaktorer. Behandlingen bør starte så tidlig som mulig etter inntrådt graviditet. Marevan (warfarin) skal ikke brukes i svangerskapet på grunn av fosterskadelig effekt. Kvinner med antifosfolipidantistoffer som ikke har hatt tidligere episoder med blodpropp, men som har gjennomgått en eller to spontan aborter, skal ha acetylsalisylsyre 75 mg daglig.

Et lavt antall blodplater (trombocytopeni) kan kreve særlig behandling. Kalk og D-vitamin bør gis for å forebygge beinskjørhet ved samtidig kortisonbehandling og lavmolekylært heparin.

Overvåkning av fosteret

Kvinner med systemisk lupus erythematosus bør tilbys tidlig ultralyd i svangerskapsuke 12. Spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer bør planlegge oppfølgingen i svangerskapet. Den gravide bør få rutineultralyd ved 18 uker og kontroll av fosterets vekst med ultralyd rundt 32 uker. Ved mistanke om eller påvist veksthemming, anbefales videre tettere kontroller.

Gravide kvinner med SLE som har positivt anti-SSA/SSB, bør følges med ukentlig ultralydovervåking av fosterets hjerterytme i uke 16 - 26 og senere hver 14. dag til uke 34. Årsaken er at man ønsker å oppdage eventuelle rytmeforstyrrelser i hjertet hos fosteret tidligst mulig. Nytten av å oppdage under svangerskapet er omdiskutert siden vi har lite kunnskap om effektive behandlingsmåter ved hjerteblokk i fosterlivet.

Forløsningssted og -måte vil være avhengig av om kvinnen har svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning, veksthemming eller fare for tidlig fødsel. Forebyggende behandling med acetylsalisylsyre mot svangerskapsforgiftning kan stanses rundt to uker før forventet fødsel. Blodproppforebygging med lavmolekylært heparin bør derimot fortsette etter fødselen.

Etter svangerskapet

Det er viktig med fortsatt oppfølging etter fødselen. Noen får forverring av sykdommen i løpet av det første året etter fødselen. Mor kan amme barnet dersom legemidlene hun bruker er ansett trygge ved amming, det gjelder for eksempel for kortison i doser under 20-40 mg,  

Ansvaret for pasientgruppen

Gravide kvinner med systemisk lupus erythematosus skal følges opp i spesialisthelsetjenesten av spesialister i revmatologi og kvinnesykdommer og fødselshjelp. Nyrespesialist (nefrolog) bør medvirke hos kvinner med lupusnefritt og dersom det oppstår høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning under svangerskapet.

Vil du vite mer?

  • Å leve med SLE
  • Systemisk lupus erythematosus - for helsepersonell