Informasjon

Råd ved SLE og graviditet

Systemisk lupus erytematosus kan forverres under en graviditet. Gitt at sykdommen er i god fase og at du overvåkes nøye gjennom hele svangerskapet, kan graviditet likevel gjennomføres.

Systemisk lupus erythematosus (SLE) rammer gjerne kvinner i befruktningsdyktig alder. Tidligere ble kvinnen gjerne frarådet graviditet fordi sykdommen er uforutsigbar, kan blusse opp i forbindelse med svangerskapet og kan gi svangerskapskomplikasjoner. Gitt at sykdommen er i god fase og at du overvåkes nøye gjennom hele svangerskapet, er holdningen i dag at en graviditet kan gjennomføres. Nedenfor beskrives de råd som legene og du som pasient må følge.

Før svangerskapet

Kvinner med systemisk lupus erythematosus må planlegge et eventuelt svangerskap godt. En legeundersøkelse, laboratorieprøver og vurdering av den medikamentelle behandlingen bør danne grunnlaget for en risikovurdering som diskuteres inngående med deg og din partner.

Sykdommen bør ha vært i en god fase i minst seks måneder før unnfangelse. Siden aktiv lupusnefritt utgjør en helserisiko for både mor og foster, er det særlig viktig at du er i god fase. Dette innebærer stabil nyrefunksjon bedømt ut fra laboratorieprøver og urinundersøkelse. Blodtrykket må også være under god kontroll. Hud- og leddmanifestasjoner bør dessuten være stabile. Ved alvorlige tilstander, som gjennomgått blodpropp (tromboemboli), pulmonal hypertensjon og hjerteklaffsykdom, må ønsket om barn avveies mot risikoen du utsetter deg for. 

Behandling med metotreksat og cyklofosfamid må være avsluttet tre til seks måneder før befruktning på grunn av medikamentenes skadelige virkninger på fosteret. Behandling med azatioprin og ciklosporin kan fortsette hvis det foreligger en klar grunn, men ciklosporin øker risikoen for høyt blodtrykk i svangerskapet. Hydroksyklorokin (Plaquenil) er et effektivt immunhemmende medikament som ikke er vist å være forbundet med noen økt risiko for fosteret. For pasienter med SLE er det svært viktig å fortsette med Plaquenil fordi det reduserer risikoen for oppbluss i svangerskapet.

I svangerskapet

I løpet av svangerskapet må sykdommen følges nøye av revmatolog med månedlige kontroller i første og andre trimester og hyppigere kontroller mot slutten av svangerskapet, samt ved tegn til forverring.

Du kan bruke kortison når du er gravid, men fortrinnsvis i en lavere dose enn 10 mg/døgn. Høyere steroiddoser øker risikoen for å få infeksjoner, diabetes og høyt blodtrykk når du er gravid, samt øker risiko for infeksjoner hos det nyfødte barnet. Ved alvorlig sykdom, kan det være aktuelt å bruke en høyere dose over kort tid. Dersom du bruker prednisolon i svangerskapet, anbefales du å gjennomføre en sukkerbelastningstest i svangerskapsuke 28. Dette kan du gjøres hos fastlegen din. 

Har du nyreskade, bør blodtrykket være godt kontrollert i svangerskapet. Målet er gjerne å holde blodtrykket under 140/90 mmHg. Høyt blodtrykk øker risiko for svangerskapsforgiftning og forverring av eksisterende nyresvikt. Legemidlene ACE-hemmere og angiotensin II-blokkere, som ofte benyttes ved nyresykdom, må stanses før svangerskapet, fordi de kan føre til misdannelser hos fosteret. Ved behov for medikamenter for å behandle høyt blodtrykk under svangerskapet, bør labetalol, nifedipin eller metyldopa brukes. Atenolol bør ikke brukes av gravide, fordi det er forbundet med veksthemming hos fosteret. Bruker du vanndrivende (tiaziddiuretika) og har god regulering av blodtrykket, kan du fortsette med dette, med mindre det finnes tegn på svangerskapsforgiftning.

Har du fått påvist antifosfolipidsyndrom, det vil si tidligere blodpropp (trombose) og positiv prøve på antifosfolipidantistoffer, trenger du forebyggende behandling med blodtynnende middel i form av sprøyter med lavmolekylært heparin. Det samme gjelder dersom du har fått påvist antifosfolipidantistoff uten tidligere blodpropp, men med andre definerte risikofaktorer. Behandlingen bør starte så tidlig som mulig etter inntrådt graviditet. Marevan (warfarin) skal ikke brukes i svangerskapet på grunn av fosterskadelig effekt. Fra rundt svangerskapsuke 8 anbefales alle gravide med SLE å bruke Albyl E for å redusere risikoen for svangerskapsforgiftning.

Ved lavt antall blodplater (trombocytopeni) kan det være behov for særlig behandling. Kalk og D-vitamin bør gis for å forebygge beinskjørhet ved samtidig kortisonbehandling og lavmolekylært heparin.

Overvåkning av fosteret

Gravide med systemisk lupus erythematosus bør tilbys tidlig ultralyd i svangerskapsuke 12. Spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer bør planlegge oppfølgingen i svangerskapet. Du bør få rutineultralyd ved 18 uker og kontroll av fosterets vekst med ultralyd rundt 24 og 32 uker. Ved mistanke om eller påvist nedsatt vekst hos fosteret (veksthemming), anbefales videre tettere kontroller.

Gravide med SLE og som har positivt anti-SSA/SSB, henvises til spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer for vurdering av eventuell ultralydovervåking av fosterets hjerterytme. I svært sjeldne tilfeller kan disse antistoffene forårsake hjerterytmeforstyrrelse hos fosteret.

Forløsningssted og -måte vil være avhengig av om du har svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning, veksthemming eller fare for tidlig fødsel. Forebyggende behandling med acetylsalisylsyre mot svangerskapsforgiftning kan stanses rundt tre uker før forventet fødsel. Blodproppforebygging med lavmolekylært heparin bør derimot fortsette etter fødselen.

Etter svangerskapet

Det er viktig med fortsatt oppfølging etter fødselen. I følge en ny norsk studie kan aktiviteten i sykdommen forverres i løpet av det første året etter fødselen.

Mor kan amme barnet dersom legemidlene hun bruker er ansett trygge ved amming.

Ansvaret for pasientgruppen

Gravide kvinner med systemisk lupus erythematosus skal følges opp i spesialisthelsetjenesten av spesialister i revmatologi, kvinnesykdommer og fødselshjelp. Nyrespesialist (nefrolog) bør involveres hos kvinner med lupusnefritt og dersom det oppstår høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning under svangerskapet.

Vil du vite mer?

  • Å leve med SLE
  • Systemisk lupus erythematosus - for helsepersonell