Informasjon

Råd ved SLE og graviditet

Systemisk lupus erytematosus kan forverres under en graviditet. Gitt at sykdommen er i god fase og den syke overvåkes nøye gjennom hele svangerskapet, kan graviditet likevel gjennomføres.

Systemisk lupus erythematosus (SLE) rammer særlig kvinner i befruktningsdyktig alder. Tidligere er de ofte blitt frarådet graviditet fordi sykdommen er uforutsigbar og har tendens til å blusse opp i tilslutning til svangerskapet. Gitt at sykdommen er i god fase og den syke overvåkes nøye gjennom hele svangerskapet, er holdningen i dag at en graviditet kan gjennomføres. Nedenfor beskrives de råd som legene og du som pasient må følge.

Før svangerskapet

Kvinner med systemisk lupus erythematosus må planlegge et eventuelt svangerskap godt. En legeundersøkelse, laboratorieprøver og vurdering av den medikamentelle behandlingen bør danne grunnlaget for en risikovurdering som diskuteres inngående med kvinnen og hennes partner.

Sykdommen bør ha vært i en god fase i minst seks måneder før unnfangelse. Siden aktiv lupusnefritt utgjør en helserisiko for både mor og foster, er det særlig viktig at denne eventuelle tilstanden er i god fase. Dette innebærer stabil nyrefunksjon bedømt ut fra laboratorieprøver og urinundersøkelse. Blodtrykket må også være under god kontroll. Hud- og leddmanifestasjoner bør dessuten være stabile. Ved alvorlige tilstander som gjennomgått blodpropp (tromboemboli), pulmonal hypertensjon og hjerteklaffsykdom, må ønsket om barn avveies mot risikoen den vordende mor utsetter seg for. Hvis kvinnen bruker prednisolon som vedlikeholdsbehandling i doser over 0,5 mg/kg/døgn, bør svangerskap midlertidig frarådes.

Behandling med metotreksat og cyklofosfamid må være avsluttet 3 - 6 måneder før befruktning på grunn av medikamentenes skadelige virkninger på fosteret. Behandling med azatioprin og ciklosporin kan fortsettes hvis det foreligger en klar indikasjon, men ciklosporin øker risikoen for høyt blodtrykk i svangerskapet. Hydroksyklorokin er et effektivt og sikkert immunhemmende medikament under svangerskap og amming om dosen ikke er for høy.

I svangerskapet

I løpet av svangerskapet må sykdommen følges nøye av revmatolog med månedlige kontroller i første og andre trimester og hyppigere kontroller mot slutten av svangerskapet, samt ved tegn til forverring.

Kortison kan benyttes, men fortrinnsvis i en lavere dose enn 15 mg/døgn i første trimester. Høyere steroiddoser øker risikoen for infeksjoner, diabetes og høyt blodtrykk hos kvinnen samt infeksjoner hos det nyfødte barnet. Azatioprin kan brukes sammen med prednisolon om det skjer en oppblussing av sykdommen.

Blodtrykksbehandling i svangerskap er et kontroversielt tema, og det tillates noe høyere blodtrykk hos gravide med normal nyrefunksjon enn hos ikke-gravide med høyt blodtrykk. Det foreligger ingen klare data eller anbefalinger når det gjelder blodtrykksnivå hos gravide med nyreskade, for eksempel ved lupusnefritt. Legemidlene ACE-hemmere og angiotensin II-blokkere, som oftest benyttes hos pasienter med nyresykdom, må stanses før svangerskapet, fordi de kan forårsake misdannelser hos fosteret. Ved indikasjon for medikamentell blodtrykksbehandling under svangerskapet bør alfametyldopa, labetalol eller nifedipin brukes. Atenolol bør ikke benyttes, fordi det er forbundet med veksthemming av fosteret. En pasient som er godt innstilt på vanndrivende (tiaziddiuretika), kan fortsette med dette, med mindre det kommer tegn på svangerskapsforgiftning.

Kvinner med antifosfolipidsyndrom, det vil si tidligere blodpropp (trombose) og positiv prøve på antifosfolipidantistoffer, trenger forebyggende behandling med blodtynnende middel i form av lavmolekylært heparin. Behandlingen bør starte så tidlig som mulig etter inntrådt graviditet. Marevan (warfarin) skal ikke brukes i svangerskapet på grunn av fosterskadelig effekt. Pasienter med tidligere gjentatte spontanaborter og som er positiv på antifosfolipidantistoffer, skal ha acetylsalisylsyre 75 mg daglig. Det samme gjelder kvinner med svangerskapsforgiftning og veksthemming i sykehistorien. Ved tidligere fosterdød i andre og tredje trimester i svangerskapet anbefales både acetylsalisylsyre og lavmolekylært heparin.

Et lavt antall blodplater (trombocytopeni) kan kreve særlig behandling. Kalk og D-vitamin bør gis for å forebygge beinskjørhet ved samtidig kortisonbehandling og lavmolekylært heparin.

Overvåkning av fosteret

Kvinner med systemisk lupus erythematosus bør tilbys tidlig ultralyd ved 12 uker. Spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer bør planlegge den videre oppfølgingen av svangerskapet. Den gravide bør få rutineultralyd ved 18 uker og vekstkontroll av fosteret med ultralyd ved ca. 32 uker. Ved mistanke om eller påvisning av veksthemming anbefales tettere kontroller annenhver uke.

Gravide kvinner med lidelsen som har positivt anti-SSA/SSB, bør følges med ukentlig ultralydovervåking av fosterets hjerterytme i uke 16 - 26 og senere hver 14. dag til uke 34. Årsaken er at man ønsker å oppdage truende rytmeforstyrrelser i hjertet hos fosteret tidligst mulig. Nytten av å oppdage dette er likevel omdiskutert.

Forløsningssted og -måte vil være avhengig av eventuelle svangerskapskomplikasjoner som svangerskapsforgiftning, veksthemming eller fare for tidlig fødsel. Forebyggende behandling med acetylsalisylsyre mot svangerskapsforgiftning kan stanses ca. to uker før forventet fødsel. Blodproppforebygging med lavmolekylært heparin bør på den andre siden fortsette etter fødselen.

Ansvaret for pasientgruppen

Gravide kvinner med systemisk lupus erythematosus hører hjemme i spesialisthelsetjenesten og bør følges opp av spesialister i revmatologi og kvinnesykdommer og fødselshjelp. Nyrespesialist (nefrolog) bør medvirke hos kvinner med lupusnefritt og dersom det oppstår høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning under svangerskapet.

Vil du vite mer?

  • Å leve med SLE
  • Systemisk lupus erythematosus - for helsepersonell