Informasjon

MR av kneleddet

MR har fått en meget viktig rolle i utredningen av skjelett- og bløtdelsskader og er mange steder den første bildediagnostiske metoden som anvendes, spesielt ved bløtdelsskader.

Hopp til innhold

Kneleddet

Kneledd med menisker

Kneleddet er leddet mellom lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia). Det er et hengselledd som først og fremst kan beveges fremover (ekstensjon) og bakover (fleksjon). Når kneleddet er bøyd, kan det også roteres til en viss grad innover og utover. Inne i kneleddet er leddflatene dekket med brusk. To mindre bruskskiver, meniskene, ligger mellom de to beinene (se figur). Midt inne i leddet er det to sterke leddbånd som fester de to beinene til hverandre. Siden disse leddbåndene krysser hverandre, betegnes de korsbåndene (fremre og bakre). Leddhulen er beskyttet av leddkapselen som dessuten bidrar til å holde de to beina sammen. Leddkapselen består blant annet av sterke leddbånd, som sammen med korsbåndene gir leddet støtte og stabilitet.

Hva er MR?

Magnetisk resonans bildefremstilling forkortes MR. MR-maskinen består av en kraftig magnet (flere magnetiske spoler), en radiosender, en radiomottaker (antenne) og en datamaskin. Disse komponentene virker sammen på en slik måte at det fremstiller bilder av det indre av kroppen din. Maskinen er åpen i begge ender og er godt opplyst. Når undersøkelsen gjøres, ligger du inne i maskinen og befinner deg i et sterkt magnetfelt. Maskinen sender samtidig ut radiobølger mot det området som skal undersøkes. Avhengig av hvilket vev i kroppen disse radiobølgene treffer, vil ulike mengder av radiobølgene tas opp, absorberes. I det kraftige magnetfeltet registreres dette av antennen/ radiomottakeren i maskinen. Signalene som på denne måten fanges opp, sendes til datamaskinen som fremstille bilder.

Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i mange plan så vel som i tredimensjonale bilder. Det finnes mange varianter og spesialteknikker som kan brukes til å påvirke MR signalene til å fremheve bestemte typer vev. Rutinene for bildeopptak varierer fra senter til senter. MR er fortsatt under utvikling og forbedring.

I motsetning til CT og røntgen brukes ikke ioniserende stråling. Det er ikke påvist skadelige effekter på mennesket av magnetfeltet og radiobølgene som anvendes ved MR.

MR av kneleddet

Skader

MR har fått en meget viktig rolle i utredningen av skjelett- og bløtdelsskader og er mange steder den første bildediagnostiske metoden som anvendes, spesielt ved bløtdelsskader. MR er også bedre enn andre bildemetoder i utredningen av komplikasjoner til beinbrudd.

Bløtdelsskader fremstilles meget godt med MR. Ved mistanke om meniskskade eller korsbåndskade kan det være riktig å gjøre MR, og undersøkelsen kan i mange tilfeller erstatte artroskopi (kikhullsteknikk).

Ved mistanke om skjelettskade er vanlig røntgen førstevalg som bildeundersøkelse, og i de fleste tilfeller vil dette være tilstrekkelig. Visse typer brudd inne i kneleddet avbildes imidlertid mer presist med MR.

Ved mistanke om ny skade på en tidligere operert menisk, kan det være meget vanskelig å skille mellom et arr i menisken og en ny skade. I slike tilfeller kan det gjøres MR-artrografi. Ved MR-artrografi installeres fortynnet MR-kontrastvæske i kneleddet.

Andre kneproblemer

MR av kneleddet er aktuelt ved utredning av svulster i skjelett og bløtdeler, ved bruskskader og slitasje, og ved mistanke om infeksjoner.

Pasientforberedelser

Vanligvis er det ikke påkrevet med kosttiltak eller andre forberedelser. Pasienter med pacemaker, cochlea-implantat (apparat i mellomøret) og metallklips som er festet på blodårer i hjernen etter operasjon for subaraknoidalblødning, kan ikke få utført MR. Det samme kan gjelde for pasienter med implanterte medikamentpumper og nervestimulatorer. Skulle du f.eks. ha en metallsplint i øyet, må du si fra. Har du andre metallimplantater, bør du spørre legen eller sykepleieren om det har noen betydning.

Høreapparat, tannproteser, smykker, piercing, hårpinner, parykk, etc. må fjernes før undersøkelsen. Visse typer kosmetika (mascara) inneholder metallbiter og kan gi ubehag - du bør ikke bruke make-up før undersøkelsen.

Undersøkelsen

De fleste MR-maskiner er tunnellformet med åpning i begge ender. Moderne magneter er kortere og videre enn eldre versjoner. Som en følge av dette er klaustrofobi blitt et mindre problem ved MR-undersøkelser. Under undersøkelsen lager maskinen høye bankelyder. Ørepropper og/eller hodetelefoner der du hører musikk, brukes rutinemessig for å dempe støyen. Dersom det bare er et mindre område som ønskes avbildet, legges en antenne som fanger opp radiobølgesignalene direkte på huden over den delen som skal undersøkes. Ved hodeundersøkelse har antennen form av et bur ("fuglebur") som hodet stikkes inn i.

Selv om moderne MR-maskiner er åpnere og sjeldnere gir klaustrofobi enn eldre versjoner, er det enkelte pasienter som opplever undersøkelsen ubehagelig. For å dempe klaustrofobifølelsen kan det hos noen pasienter være nødvendig å gi beroligende medisin. Toveiskommunikasjon med undersøkerne opprettes - du kan altså snakke med dem selv om de sitter i et kontrollrom ved siden av undersøkelsesrommet. Prøv og slappe av som best du kan. Undersøkelsen er smertefri.

Du ligger på en spesialkonstruert motorisert benk. Når du ligger komfortabelt, beveger benken seg inn i maskinen. Det er svært viktig at du ligger i ro under undersøkelsen, slik at bildene blir skarpe. I noen tilfeller gis kontrast for å forbedre bildene. Undersøkelsestiden varierer, men tar vanligvis 20-45 minutter.

Vil du vite mer?

  • MR av kneleddet - for helsepersonell