Informasjon

Amyloidose

Amyloidose er en sjelden sykdom som skyldes avleiring av spesielle proteiner, amyloid, i kroppens organer. Flere kroniske sykdommer disponerer for amyloidose.

Hopp til innhold

Hva er amyloidose?

Amyloidose er en sjelden sykdom som skyldes avleiring av spesielle proteiner i kroppens organer. De skadelige stoffene som forårsaker denne avleiringen, kalles amyloid. Det kan være mange ulike årsaker til dannelse av amyloid, og derfor er det vanlig å skille mellom ulike typer amyloidose.

Forekomst av amyloidose varierer betydelig ulike steder i verden, bl.a. på grunn av ulik forekomst og behandling av disponerende sykdommer og ulik genetisk bakgrunn. Ingen gode forekomststudier er gjort, men en nederlandsk undersøkelse antyder at forekomsten av systemisk amyloidose er minst 1 per 75.000 innbyggere.

Forekomsten er betydelig høyere hos personer med disponerende sykdommer (AA amyloidose). Ved leddgikt er forekomsten angitt til ca. 1%. Det er observert en betydelig fallende forekomst som man tror skyldes mer effektiv immunhemmende behandling ved revmatisk sykdom.

Årsaker

De vanligste årsakene er enkelte kroniske revmatiske sykdommer, f.eks. leddgikt og Crohns sykdom, samt langvarige infeksjonssykdommer, f.eks tuberkulose. Enkelte kreftsykdommer kan også gi amyloidose. Noen ganger finner man ingen årsak til at det dannes amyloid, mens andre tilfeller igjen kan være arvelig betinget.

Symptomer

Amyloidose kan angripe mange av kroppens organer, og derfor vil symptomene ofte kunne være svært forskjellige fra pasient til pasient. Mange får amyloidavleiringer i nyrene, noe som på sikt kan gi redusert nyrefunksjon og nyresvikt. Man kan da få protein (eggehvite) i urinen, vannansamlinger i kroppen og forhøyet blodtrykk. Amyloidose kan også gi skader i blant annet lever, milt, hjerte og hud. I og med at sykdommen kan oppføre seg så forskjellig, tar det ofte forholdsvis lang tid før diagnosen blir stilt.

Diagnostikk

En lang rekke prøver blir som regel tatt for å kartlegge tilstanden. Blant annet undersøkes nyrefunksjonen, siden nyrene er et av de organene som relativt tidlig kan skades. Ulike bildediagnostiske undersøkelser kan gjøres som scintigrafi, CT, MR.

For å stille en sikker diagnose er det nødvendig å undersøke en vevsprøve (biopsi) med mikroskop. Denne prøven blir vanligvis tatt med en tynn nål fra underhudsfettet på magen, fra beinmarg eller fra slimhinne i endetarmen.

Behandling

Det finnes ingen enkelt medisin som kan helbrede amyloidose. Hos personer med revmatiske sykdommer, langvarige infeksjoner eller kreft kan amyloidosen noen ganger gå tilbake når man behandler den underliggende tilstanden. Blant de medisinene som brukes mest til å behandle amyloidose, er derfor midler mot revmatiske sykdommer og cellegiftkurer. I tillegg finnes det behandlingsmuligheter for å lindre mange av symptomene som følger med tilstanden. Nye medisiner er under utprøving, og man håper at disse skal gi bedre resultater. Såkalt autolog benmargstransplantasjon kombinert med cellegift utprøves i mange land, men enda er resultatene av denne behandlingen ikke avklart. Så langt ser det ut til at denne behandlingen fører til lenger overlevelse, men ikke helbredelse.

Prognose

Amyloidose er en svært alvorlig sykdom. Gjennomsnittlig overlevelse avhenger noe av type amyloidose. Ubehandlet er gjennosnittlig overlevese ca. 1 år, med intens behandling kan dette i noen tilfeller økes til ca. 5 år, muligens lenger. Selv om noen vil leve i mange år og eventuelt bli helbredet, må de fleste pasientene dessverre regne med å dø av sykdommen. Men det foregår mye forskning på denne tilstanden, og det er mulig at nye behandlingsformer kan bli en realitet i framtiden.

Vil du vite mer?