Informasjon

Hydronefrose

I noen tilfeller foreligger en blokkering i avløpet for urinen fra nyren. Urin vil da hope seg opp. Blir blokeringen stående i mange dager eller uker vil det økte trykket føre til en utvidelse av nyrebekkenet, en hydronefrose.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er hydronefrose?

Nyrene består av selve nyrevevet der filtreringen av blodet skjer, og av samlesystemet (calyces) som fører urinen til nyrebekkenet. Derfra transporteres urinen gjennom urinlederne og ned til urinblæren. Ved hydronefrose foreligger en utvidelse av samlesystemet. Denne utvidelsen skyldes i de fleste tilfeller et hinder i urinveien nedenfor nyrebekkenet. Konsekvensen blir at urin hoper seg opp ovenfor hindringen, noe som øker trykket i den øvre delen av urinveien, også i nyrebekkenet. Vedvarer trykket lenge nok, vil nyrevevet kunne presses sammen og nyrefunksjonen vil kunne svekkes.

Hydronefrose

Hvor forstoppelsen sitter og hva som forårsaker den, avgjør hvilke symptomer man får. Som en hovedregel vil utvidelser som skjer langsomt gi få, eller ingen, symptomer. En plutselig tilstoppning vil kunne gi sterke kolikksmerter, nyresteinssmerter er et eksempel på det. Store væskeinntak kan gi sterke smerter i sidene i noen timer på grunn av det er mye væske som skal gjennom nyrene, og dette kan gi en midlertidig trykkøkning - særlig om det er litt trange passasjeforhold i urinveiene. I sjeldne tilfeller kan hydronefrose føre til høyt blodtrykk. Utvikling av nyresvikt og akutt stopp av urinproduksjonen er også mulig.

Hydronefrose er ingen sjelden tilstand. Den forekommer hos nyfødte og spedbarn, som følge av medfødte forandringer. Enkelte gravide kvinner kan utvikle forbigående hydronefrose fordi fosteret kan gi trykk mot urinlederen, men hos bortimot samtlige går disse forandringene tilbake etter fødselen. Blant eldre er hydronefrose vanligst blant menn på grunn av prostatasykdommer.

Hva forårsaker denne tilstanden?

Urinveiene

Hydronefrose skyldes en avløpshindring i urinveiene. En slik hindring kan for eksempel skyldes en forstørret prostatakjertel, eller en forsnevring i den ene eller begge urinlederne. Dette vil føre til økt urinmengde og økt trykk ovenfor det trange partiet, slik at nyrenes samlesystem utvides.

Risikofaktorer er enhver tilstand som kan medføre et passasjehinder for urinen. De vanligste årsakene er graviditet, nyrestein, gynekologiske tilstander, forsnevringer i urinrør eller urinleder, prostatasykdom, svulster, tilbakestrømming av urin fra blæren, retroperitoneal fibrose. Medfødte misdannelser og sammenpressing av urinveiene forårsaket av infeksjon/hevelse i naboorganer kan også være forklaringen.

Hvordan stilles diagnosen?

Vanligvis gir sykehistorien et klart hint om hva som skjer, men dersom hinderet ikke oppstår akutt, kan det hende at pasienten er ganske så symptomfri i tidlig fase. Et akutt oppstått hinder, for eksempel en nyrestein, gir akutte og svært sterke smerter.

En generell legeundersøkelse er utgangspunktet når diagnosen skal stilles. Her vil man måle blodtrykk og undersøke mage og prostata. En uttalt hydronefrose kan i sjeldne tilfeller kjennes som en kul, for eksempel hos en mager kvinne.

En urinprøve vil kunne inneholde både blod og protein dersom det foreligger en nyreskade. En blodprøve kan konstatere om nyrefunksjonen er nedsatt. De avgjørende undersøkelsene er imidlertid bildediagnostikk, som intravenøs urografi, ultralyd eller CT. Det er ved hjelp av disse metodene diagnosen kan stilles med sikkerhet.

Hvordan behandles tilstanden?

Formålet med behandlingen er å fjerne passasjehinderet i urinveiene for å forebygge varig nyreskade.

Behandlingen avhenger av hva som er årsaken til sykdommen. Ved akutte smerter er behandlingen som ved nyrestein, og det gis sterke smertestillende middel.

Ved gjentatte smerteanfall, tiltakende svekkelse av nyrefunksjonen eller gjentatte nyrebekkenbetennelser er det indikasjon for kirurgi. Det kan være nødvendig å fjerne eventuell nyrestein, operere medfødte misdannelser eller fjerne andre hinder i avløpet for urinen.

I noen tilfeller velger man å ikke operere. Da anbefales årlige kontroller inntil man er sikker på at nyrene ikke tar skade av hydronefrosen.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Hvordan sykdommen utvikler seg, er avhengig av årsaken til hydronefrosen. Dersom tilstanden behandles vellykket i løpet av dager eller noen få uker, vil nyrefunksjonen vanligvis bli helt normal igjen.

Uten behandling kan det oppstå varige nyreskader. Om hydronefrosen står i uker eller måneder, kan det opptre forandringer i nyrene. Nyrevevet ødelegges i varierende grad, og man risikerer at nyrefunksjon går tapt.

Vil du vite mer?