Informasjon

Epidemisk nefropati, musepest

Nephropathia epidemica er en nyrebetennelse som skyldes infeksjon med såkalt hantavirus. Tilstanden kalles også musepest. Tiden fra smitte skjer til sykdommen utvikles, den såkalte inkubasjonstiden, er 2-6 uker.

Hva er epidemisk nefropati?

Nephropathia epidemica er en zoonose (smitte fra et dyr) forårsaket av puumalavirus som er et virus i slekten hantavirus i familien bunyaviridae. Sykdommen kalles ofte for musepest. Sykdommen er mest utbredt i Norden og Øst-Europa. Nefropati betyr nyreskade og epidemisk betyr at tilstanden er smittsom.

Sykdommen kan presentere seg på ulike måter, men den debuterer typisk med influensalignende symptomer som feber, hodepine, muskelsmerter, magesmerter, tørste, spisevegring, kvalme og brekninger, og i noen tilfeller synsforstyrrelser. Av og til kan man også finne blod i urinen. Etter en periode på 3-5 dager med lite symptomer kan symptomer på akutt nyreskade opptre, det vil si ømhet over nyrene, nedsatt urinproduksjon, økt utskillelse av protein i urinen og blod i urinen. Sykdommen kan en sjelden gang gi nevrologiske komplikasjoner i form av en hjernebetennelse og kramper. Den kan også føre til lungesykdom og lett leverbetennelse (hepatitt).

I Norge rammer epidemisk nefropati hovedsakelig personer som ferdes mye i skog og mark, spesielt landbrukere og skogsarbeidere. I tillegg kan personer som gjør rent i hytter bli eksponert for viruset gjennom gnageravføring. Flest tilfeller meldes fra Hedmark og Oppland. Reservoar for viruset er gnagere, i Sør-Norge klatremus (Clethrionomys glareolus), i Nord-Norge sannsynligvis rødmus.

Årlig påvises cirka 20 tilfeller i Norge, men i 2007 var det 76 tilfeller og i 2016 var det 10 tilfeller. I Nord-Europa forekommer flest tilfeller i perioden september-mai, og det er vanlig med større utbrudd hvert 3-4 år.

Årsak

Årsaken er en infeksjon med hantavirus. Dette er et virus som normalt finnes hos mus, lemen og andre smågnagere. Det er usikkert hvordan smitten blir overført til mennesker, sannsynligvis skjer smitteoverføring ved inhalasjon av aerosoler med virus fra inntørkete ekskrementer fra gnagere. Smitteoverføring skjer også gjennom forurenset drikkevann fra brønn eller bekk. Tilstanden smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstiden er 2 til 6 uker.

Diagnosen

Det vil som regel være lite galt å finne ved en vanlig undersøkelse hos lege. Diagnosen vil imidlertid mistenkes ved influensalignende symptomer med magesmerter og blod i urinen. I noen tilfeller kan også blodtrykket være lavt.

Det vil bli tatt urinprøve og blodprøver for å undersøke om det foreligger en infeksjon. Diagnosen stilles med størst sikkerhet dersom man kan påvise viruset i en prøve eller antistoffer mot dette i en blodprøve.

Behandling

I utgangspunktet gis det ingen spesiell behandling. Dersom det utvikler seg nyresvikt, kan det imidlertid bli aktuelt med såkalt dialyse i en kortere periode. Dette er en behandling hvor man renser blodet ved hjelp av maskiner, fordi nyrene ikke greier å gjøre den jobben de normalt gjør. Eventuell dialyse utføres på sykehus, men det er ikke nødvendig med innleggelse. Behandlingen tar noen timer og er smertefri for pasienten.

Prognose

I tilfeller der det oppstår akutt influensalignende febersykdom, kan det hos opptil halvparten av pasientene føre til akutt nyresvikt. Til tross for dette er prognosen god. Sykdommen går over, og det er aldri meldt om dødsfall i Norge på grunn av denne sykdommen.

Sannsynligvis kan mange infeksjoner med hantaviruset forløpe uten symptomer.

Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.

Vil du vite mer?