Nyrekreft, nyrecellekreft

Hva er nyrekreft?

Nyrecellekreft er ingen sjelden sykdom. I 2021 var det 624 menn og 306 kvinner som fikk diagnosen nyrekreft i Norge. De fleste får sykdommen i 60-80 årsalderen. Tilstanden er sjelden før 40 år.

Årsak

Årsaken er ukjent foruten hos en liten andel på en til to prosent som skyldes sjeldne arvelige syndromer, først og fremst en tilstand kalt von Hippel-Lindaus syndrom.

Røyking, overvekt, høyt blodtrykk, eksponering for trikloretylen, alvorlig nyresvikt er risikofaktorer. Det skilles mellom en rekke ulike typer nyrecellekreft avhengig av hvilken celletype svulsten består av, hvor den er lokalisert og hvordan den vokser. I sju av ti tilfeller dreier det seg om en type kalt klarcellet nyrecellekreft.

Diagnosen

Ofte påvises nyrecellekreft tilfeldig på ultralyd eller CT-undersøkelse tatt av andre årsaker, eller som ledd i utredning av blod i urinen eller høy senkningsreaksjon. Tilstanden er gjerne symptomfattig eller symptomene kan være generelle og uspesifikke. Noen har synlig blod i urinen, magesmerter eller flankesmerter. Det er heller ikke uvanlig med symptomer som feber, høy senkningsreaksjon, høy blodprosent, høyt blodtrykk eller for høyt nivå av kalsium i blodet. Dersom man utvikler symptomer på nyrecellekreft, er ofte kreftsykdommen ganske langtkommen. Nå som stadig flere får påvist sykdommen gjennom tilfeldige funn i en tidlig fase av sykdommen, er utsiktene mye bedre enn før.

Tegn på spredning av svulsten er nedsatt allmenntilstand, hoste, skjelettsmerter, hodepine, vekttap, lav blodprosent, og slike symptomer forekommer i dag kun hos en liten andel når diagnosen stilles.

Urinprøve og ulike blodprøver er til hjelp i utredningen. Ultralyd kan vise funn som gir mistanke om nyrecellekreft, CT-undersøkelse med kontrast stadfester diagnosen.

Behandling

Hovedbehandlingen er kirurgi. Operasjon er førstevalg ved nyrecellekreft begrenset til nyren. Ved mindre svulster fjernes deler av nyren (partiell nefrektomi), ved større svulster fjernes hele nyren (radikal nefrektomi). Det benyttes flere ulike kirurgiske metoder. Valg av type kirurgi avgjøres gjennom forundersøkelsene. Valg av type operasjon bestemmes av svulstens størrelse, hvor svulsten sitter i nyren og eventuelt andre vurderinger.

Ved mer langtkommen sykdom der kirurgi ikke kan kurere tilstanden, er en rekke nye legemidler tatt i bruk de siste årene, såkalt målrettet behandling. En rekke legemidler av denne typen er også under utprøving. Dette er behandling som først og fremst er livsforlengende. Støttebehandling og lindrende behandling vil være aktuelt ved spredning.

Ved spredning til andre steder i kroppen kan det likevel være aktuelt å fjerne nyresvulsten dersom den gir sterke plager. Ved lokale symptomer på grunn av kreftspredning gjøres kirurgi og i noen tilfeller strålebehandling. Av og til velger kirurgene å fjerne en enkeltstående spredningssvulst (metastase), eksempelvis en enkel spredningssvulst i lungene. 

Prognose

Leveutsiktene er etterhvert svært gode da sykdommen hos en stor andel oppdages i et tidlig stadium. Jo tidligere diagnosen stilles og jo tidligere behandlingen settes inn, jo bedre er gjerne prognosen. Operasjon kan helbrede mange. Norske tall viser at med tidlige stadier av sykdommen vil mer enn ni av ti være i live etter fem år. Dersom sykdommen er oppdaget fordi den har gitt symptomer, er gjerne kreften mer langtkommen.

Ved funn av fjernspredning av nyrekreften i forbindelse med at sykdommen blir oppdaget, vil i mange tilfeller leveutsiktene være begrenset. Ved kreftspredning er forløpet av nyrekreft svært varierende og hos den enkelte ofte uforutsigbart. I Norge i perioden 2017 til 2021 levde knapt to av ti personer i fem år eller mer i gruppen som hadde fjernspredning av nyrekreft på diagnosetidspunktet.  

Vil du vite mer?

• Immunterapi i kreftbehandling
• von Hippel-Lindaus syndrom
• Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen