Innsnevring i urinrøret

Hva er innsnevring i urinrøret?

Innsnevring i urinrøret (1 - ytre del)

Innsnevring av urinrøret betegnes på fagspråket uretrastriktur (uretra = urinrør, striktur = trangt parti). Urinrøret går fra urinblæren og ut.

En innsnevring av urinrøret kan være lokalisert i ytre del av urinrøret eller i indre del av urinrøret (inn mot blæren). De fleste innsnevringer befinner seg i ytre del av urinrøret som innbefatter urinrørets passasje gjennom penis og penisroten (bulbus).

En ubehandlet innsnevring i urinrøret kan disponere for urinveisinfeksjoner, føre til akutt stopp i vannlatingen (akutt urinretensjon), resultere i fortykket urinblærevegg og irritasjon fordi urinblæren over lang tid må presse ut urinen mot motstand, og på sikt infeksjon i prostatakjertelen, prostatitt. Lengden og graden av innsnevring avgjør risikoen for komplikasjoner.

Urinrørsinnsnevring er en ganske hyppig årsak til symptomer fra de nedre urinveier hos menn. I de fleste tilfellene kjenner man ikke årsaken, men forekomsten er likevel lavere enn før. Dette skyldes at man er blitt flinkere til å behandle én av årsakene til urinrørsinnsnevring - infeksjon.

Årsak

Urinrørsinnsnevring kan oppstå etter en skade på urinrøret, lokal betennelse eller nedsatt blodforsyning. De fleste tilfeller finner vi ingen forklaring på. Ekspertene tror at mange av de uforklarlige tilfellene skriver seg fra skader mot skrittet i barndommen, skader man aldri fikk kontrollert og som man i godt voksen alder ikke lenger husker. Et eksempel på en slik skade er fall ned på sykkelstang. En slik skade kan forårsake en rift i urinrøret fordi urinrøret brått overstrekkes.

Andre kjente årsaker kan være urinrørsbetennelse (tidligere var gonoré en hyppig årsak), langvarig kateterisering av urinrøret, instrumenter opp i urinrøret i forbindelse med medisinske undersøkelser, kroniske betennelsessykdommer, bekkenskader.

Skaden i urinrøret medfører arrdannelse. Arr dannes i hele urinrørets omkrets. Over tid vil arrvevet skrumpe og forårsake innsnevring.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av sykehistorie, røntgenologiske eller endoskopiske funn. Typisk kan pasienten fortelle om økende tømningsvansker som har utviklet seg over lang tid. Vannlatingsproblemene er karakterisert ved nedsatt kraft på strålen, ufullstendig tømning av blæren, etterdrypp, hyppigere vannlating. Noen kan fortelle om episoder med urinveisinfeksjoner, blødning ut av urinrøret eller betennelse i bitestikkelen.

For å kunne stadfeste diagnosen bør det gjøres røntgenundersøkelse der røntgenkontrast sprøytes inn i urinrøret, eller det gjøres cystoskopi hvor et bøyelig skop med lyskilde føres inn i urinrøret og legen (urologen) kan påvise hvor innsnevringen er. Mange menn er motvillige til å gjennomgå en urologisk undersøkelse på grunn av frykt for smerter eller seksuelle forstyrrelser, men det er liten grunn for slike bekymringer.

Behandling

Målet med behandlingen er å bedre urinstrømmen og forhindre komplikasjoner. Tradisjonelt har urinrørsinnsnevringer blitt behandlet med å blokke opp det trange partiet eller via endoskop lage et snitt i slimhinnen. Ulempen med disse inngrepene er at det etter en tid fører til ny arrdannelse og enda trangere forhold, og som pasient kommer du inn i en vond sirkel. Gjentatte instrumenteringer forverrer arrdannelsen. Dermed øker lengden og graden av forsnevring, noe som kompliserer fremtidig rekonstruksjon.

Dersom strikturen sprenges/blokkes opp ved endoskopi, kan noen pasienter ha effekt av med mellomrom å kateterisere seg selv. I noen tilfeller kan selvkateteriseringen føre til at tiden mellom to kateteriseringer gjøres stadig lengre, og noen blir så mye bedre at de på et tidspunkt kan stanse å kateterisere seg selv.

Legene har også forsøkt å operere inn et lite rør i det trange partiet, et urinrørsstent. Men heller ikke dette har vært en suksess.

Behandlingen av fremre urinrørsinnsnevring har utviklet seg og man har tatt i bruk nye kirurgiske teknikker, noe som har bedret behandlingsresultatene. Transplantasjonsteknikker betraktes i dag som gullstandard i behandlingen av vanskelige innsnevringer i urinrøret. Korte forsnevringer (mindre enn 2,5 cm) i bulbære del av urinrøret lar seg vanligvis fjerne i sin helhet, og inngrepet kan utføres poliklinisk. Lengre forsnevringer (mer enn 2,5 cm) eller innsnevringer ytterst i urinrøret, krever vanligvis at det skadete området erstattes med et transplantat for å utvide det trange partiet i urinrøret (uretroplastikk). Vev til transplantasjonen kan tas fra forhuden til penis eller fra munnslimhinnen. Rekonstruksjon av ytre urinrør kan gjøres i nær alle tilfeller, med utmerket bevaring av penislengde, følesans og evne til ereksjon.

Et alternativ til uretroplastikk er perineal uretrostomi. I stedet for å operere vekk strikturen, anlegges en ny urinrørsåpning i skrittet (perineum) og urinen ledes via et kunstig rør forbi det trange partiet. I en del tilfeller gir dette inngrepet bedre resultater enn uretroplastikk, og det har ingen ugunstige effekter på urinfunksjonen og seksualfunksjonen.

Prognose

Innsnevringens grad og lokalisering er avgjørende for behandling og videre forløp. Små skader trenger ikke nødvendigvis behandling.

Instrumentering i urinrøret kan gi ytterligere skade og nye forsnevringer. Særlig ved kompliserte og store forsnevringer hvor kirurgisk behandling er nødvendig, er det en sjanse for at inngrepet kun gir en midlertidig forbedring, og at problemet vil komme tilbake - kanskje etter noen år.

Regelmessig oppfølging er anbefalt for denne pasientgruppen. Det er enklere å behandle problemet tidlig fremfor å vente til skaden har utviklet seg og krever et større inngrep.

Vil du vite mer?

• Gonoré
• Urinveisinfeksjoner
• Betennelse i bitestikkelen
• Uretrastriktur - for helsepersonell