Informasjon

Kreftsykdom i øvre urinveier

Hva er kreftsykdom i øvre urinveier?

Nyre - binyre - blære - urinveier

De øvre urinveier består av to nyrebekken (delen av nyren hvor urinen samles) og urinledere (ureter - "rørene" som fører urinen til urinblæren. Nyrene sitter like under mellomgulvet, et sett på hver side. Urinblæren sitter i bekkenet. Kreftsykdom i dette området av urinveiene skyldes i de fleste tilfeller såkalte uroteliale karsinom. De betegnes også overgangscellekarsinom (TCC - transitional cell carcinoma). Denne krefttypen har sitt utspring fra celler som kler innsiden av nyrebekkenet og urinlederen. Disse svulstene vokser papillært, det vil si som små utvekster ("vorter"), og de vil kunne spre seg ved direkte innvekst i nyrevevet og omliggende strukturer eller ved spredning gjennom små blodårer, lymfebaner eller via urinen.

Uroteliale svulster i nyrebekkenet og ureter er sjeldne svulster, men de utgjør 90% av de svulstene som oppstår i øvre urinveier. Ca. 25-40% av disse svulstene er multifokale, det vil si at de kan oppstå flere steder i de øvre urinveiene. Uroteliale svulster forekommer tre ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner, og de fleste får sykdommen i 60- og 70-årene. Tilstanden er svært sjelden før 40-årsalder.

Hva forårsaker kreftsykdom i øvre urinveier?

Sigarettrøyking synes å være den største risikofaktoren for uroteliale svulster og anslås å være skyld i 70% av tilfellene blant menn og 40% blant kvinner. Andre risikofaktorer er kroniske eller tilbakevendende urinveisinfeksjoner, eksponering for industrielle kjemikalier som anilinfargestoffer, petrokjemikalier, plastikkstoff, kull, tjære, asfalt. Misbruk av smertestillende middel av typen fenacetin øker risikoen for TCC. Cellegiftpreparater som cyklofosfamid og ifosfamid antas også å være forbundet med uroepiteliale svulster.

Hvilke symptomer og tegn gir kreftsykdom i øvre urinveier?

Disse svulstene presenterer seg først og fremst i form av blod i urinen og smerter i flankene. Minst 75% av pasientene presenterer en sykehistorie med blod i urinen. Ca. 15-40% angir flankesmerter, som typisk beskrives som dumpe og som utvikler seg langsomt. Smertene tiltar etter som kreften i urinveiene presser urinveiene til å utvide seg (dilateres). Noen pasienter kan ha en brå start med kolikksmerter som gir mistanke om nyrestein. Denne smerten kan tilskrives blodlevrer som kan blokkere urinveiene. I 10-15% av tilfellene finnes forandringene tilfeldig hos pasienter som ikke viser symptomer på tilstanden, men hvor forandringene avdekkes på bildeundersøkelser gjort som følge av andre problemstillinger. Noen få pasienter, 1-2%, presenterer seg med symptomer og tegn på fremskreden sykdom, som vekttap, nedsatt matlyst, beinsmerter eller en oppfyllning i magen.

Hvordan stilles diagnosen?

Symptomer som blod i urinen og eventuelle smerter, tilsier at det må gjøres bildeopptak av urinveiene. I slike tilfeller er CT-undersøkelse av nyrer og urinveier førstevalg. Disse bildene blir tatt både med og uten kontrast (et stoff som tilføres blodbanen og som gjør forandringer lettere synlige på billedundersøkelser). Også andre billedundersøkelser som vanlig røntgen (urografi) kan vise forandringer som gir mistanke om diagnosen. Endoskopi av urinblæren og videre oppover urinlederen mot nyrebekkenet er en annen diagnostisk metode. Ved denne undersøkelsen kan det også tas vevsprøve av svulsten, og undersøkelsen gir verdifull informasjon når man skal velge behandlingsmetoder. Diagnosen fastslås ved at det tas vevsprøve (biopsi) av svulsten som så blir undersøkt og identifisert ved mikroskopi.

Celleundersøkelse av urinprøver er også en mulighet. Slike prøver er desverre ikke veldig nøyaktige, særlig ikke i en tidlig fase av sykdommen.

Hva er behandlingen?

Ved lokal sykdom er målet med behandlingen helbredelse. Dersom kreftsykdommen har spredd seg, er målet lindrende behandling.

Typen behandling bestemmes ut i fra omfanget av sykdommen og kreftsykdommens aggressivitet. Hovedbehandlingen er kirurgi, som regel med fjerning av nyre og urinleder. Noen pasienter egner seg til såkalt endoskopisk behandlig - kikkehullsbehandling hvor det kirurgiske inngrepet er mindre omfattende og hvor svulsten fjernes med laser.

Ved høy alder og annen sykdom kan større kirurgiske inngrep være en for stor påkjenning. og mindre kirurgiske inngrep være aktuelt. Slike inngrep har som regel hensikt å lindre, ikke helbrede. Det samme gjelder kreftsvulster som er for omfattene til at de lar seg fjerne.

Medisinsk behandling i form av cellegift kan gis som tillegg til kirurgisk behandling eller til pasienter der kirurgi ikke lar seg gjennomføre. Strålebehandling har en uklar plass i behandlingen. Noen studier tyder på at strålebehandling kan ha noe effekt som tilleggsbehandling. Strålebehandling brukes som lindrende behandling ved svulster som ikke lar seg operere.

Hvordan er prognosen?

Uten omfattende kirurgisk behandling vil sykdommen som regel fortsette å utvikle seg. Omfanget av og alvorlighetsgraden til svulsten er de mest avgjørende prognostiske faktor for uroepitelial kreftsykdom i øvre urinveier. Lavgradige, lavstadium svulster kan hos enkelte pasienter behandles gjentatte ganger med mindre inngripende kirurgi. Prognosen er dårlig for pasienter med fremskreden kreftsykdom.

Vil du vite mer?