Informasjon

Kreftsykdom i øvre urinveier

Kreftsykdom i de øvre urinveiene, i urinlederen eller i nyrebekkenet, er forholdsvis sjeldne svulster.

Temaside om Korona

Hva er kreftsykdom i øvre urinveier?

Nyre - binyre - blære - urinveier

De øvre urinveier består av to nyrebekken (delen av nyren hvor urinen samles) og urinledere (ureter - "rørene" som fører urinen til urinblæren). Nyrene sitter like under mellomgulvet, en på hver side av ryggsøylen. Urinblæren befinner seg i bekkenet. Kreftsykdom i dette området av urinveiene skyldes i de fleste tilfeller såkalte uroteliale karsinom. De betegnes også overgangscellekarsinom (TCC - transitional cell carcinoma). Denne krefttypen har sitt utspring fra celler som kler innsiden av nyrebekkenet og urinlederen. Disse svulstene vokser papillært, det vil si som små utvekster ("vorter"), og de vil kunne spre seg ved direkte innvekst i nyrevevet og omliggende strukturer, eller ved spredning gjennom små blodårer, lymfebaner eller via urinen.

Uroteliale svulster i nyrebekkenet og ureter er sjeldne svulster. De fleste får sykdommen i 60- og 70-årene. Tilstanden er svært sjelden før 40-årsalder.

Hva forårsaker kreftsykdom i øvre urinveier?

Sigarettrøyking er den største risikofaktoren for uroteliale svulster, og anslås å være skyld i mer enn halvparten av tilfellene. Andre risikofaktorer er kroniske eller tilbakevendende urinveisinfeksjoner, eksponering for industrielle kjemikalier som anilinfargestoffer, petrokjemikalier, plastikkstoff, kull, tjære, asfalt. Strålebehandling mot urinveiene øker også risiko for senere kreft i dette området. 

Symptomer og tegn

Disse svulstene viser seg først og fremst i form av blod i urinen og eventuelt også smerter i flankene. Minst 75% av pasientene har en sykehistorie med blod i urinen. Eventuelle smerter tiltar dersom svulsten blokkerer for urinavløpet, og nyrebekken og urinleder utvides. Det forekommer også at svulstene oppdages tilfeldig på bildeundersøkelser gjort som følge av andre problemstillinger. Noen få pasienter, 1-2%, presenterer seg med symptomer og tegn på fremskreden sykdom, som vekttap, nedsatt matlyst, beinsmerter eller en oppfyllning i magen.

Hvordan stilles diagnosen?

Symptomer som blod i urinen og eventuelle smerter, tilsier at det må gjøres bildeopptak av urinveiene. I slike tilfeller er CT-undersøkelse av nyrer og urinveier førstevalg. Endoskopi av urinblæren og videre oppover urinlederen mot nyrebekkenet er en annen diagnostisk metode. Ved denne undersøkelsen kan det også tas vevsprøve av svulsten, og undersøkelsen gir verdifull informasjon når man skal velge behandlingsmetoder. Diagnosen fastslås ved at det tas vevsprøve (biopsi) av svulsten som så blir undersøkt og identifisert ved mikroskopi.

Celleundersøkelse av urinprøver er også en mulighet. Slike prøver er dessverre ikke veldig nøyaktige, særlig ikke i en tidlig fase av sykdommen.

Hva er behandlingen?

Ved lokal sykdom er målet med behandlingen helbredelse. Dersom kreftsykdommen har spredd seg, er målet lindrende behandling.

Kirurgisk behandling er den eneste behandlingsformen som kan føre til helbredelse. Det er også vanlig å gi cellegift i tillegg til kirurgisk fjerning av svulsten. 

Hvordan er prognosen?

Dersom svulsten blir oppdaget tidlig og ikke har rukket å spre seg utenfor sin opprinnelige lokalisasjon, er prognosen god etter kirurgisk fjerning. 

Dersom svulsten har spredd seg til andre organer er prognosen dårligere. Mulighetene for helebredelse er ulike fra person til person, og avhenger av størrelse på svulsten, utbredelse og eventuelt spredning. 

Vil du vite mer?