Informasjon

Overaktiv blære

Temaside om Korona

Behandling

Målet med behandlingen er å dempe symptomene. For mange pasienter er informasjon om tilstanden tilstrekkelig, og annen behandling kan unngås. Men mange plages mye, og ønsker behandling. Sammen med legen må du vurdere behovet for behandling i forhold til effekt og bivirkninger. Det finnes ingen kort kur, og de fleste vil ha behov for langvarig behandling. 

Egenbehandling

Den enkleste og i mange tilfeller eneste behandlingen som behøves, er blæretrening. Det innebærer at du øver opp blæren til "å holde ut lenger" før du må på toalettet. Du kan lage ditt eget treningsprogram der du litt om litt forlenger tiden til neste toalettbesøk, begynn gjerne med 15 minutter. Når vannlatningstrangen melder seg, knip igjen og forsøk å vente 15 minutter før du går til toalettet. Dersom dette går fint kan du neste dag forsøke å øke til 20 minutter - o.s.v. Slik kan urinblæren venne seg til å romme større urinvolum. Pasienter med urinlekkasje kan også ha nytte av bekkenbunnstrening.

Medikamentell behandling

Det finnes to grupper medikamenter som i studier er vist å ha god symptomlindrende effekt. Det er vanlig å forsøke såkalt muskarinreseptorantagonister først, og den andre medikamenttypen, beta3-stimulatorer, som andre valg. 

Begge medikamentgruppene fører til at blærens toleranse for å fylles opp blir bedre, og anfallene med sterk vannlatningstrang blir sjeldnere og/eller mildere. Den første gruppen er best studert, og derfor mest brukt. Men det er vanlig med bivirkninger, vanligst er tørr munn, og ev. tørre øyne. Noen blir kvalm, og avføringen kan bli endret - løsere eller fastere. Hos eldre personer kan preparatene forverre en kognitiv svikt. Det er derfor viktig å være oppmerksom på eventuelle bivirkninger, og stanse behandlingen ved plagsomme bivirkninger. Studier viser imidlertid at det bare er et fåtall som velger å slutte med medisiner på grunn av bivirkninger. 

Den andre medikamentgruppen (beta-3-stimulatorer) kan øke blodtrykket, og skal derfor ikke brukes av personer med høyt blodtrykk eller sviktende hjerte.  

Effekten på vannlatningsplagene kommer langsomt, ofte med gradvis bedring i løpet av 8-12 uker. Det anbefales regelmessig kontroll hos lege, og en gradvis justering av medisinene inntil effekt oppnås. Noen ganger kan det være aktuelt å skifte medisin, eller eventuelt å kombinere to ulike medisiner. 

Aller best behandlingseffekten oppnås med en kombinasjon av blæretrening og medikamentell behandling. Dersom man ikke kommer til målet finnes det også andre behandlingsmuligheter. Hos noen har elektrostimulering effekt, og innsprøyting av botulinum-toksin (botox) i blæra kan også ha god effekt. 

Tilstanden er hos de fleste kronisk, men kan holdes godt under kontroll med behandling. Overaktiv blære er plagsomt, men ikke farlig. 

Forrige side Neste side