Informasjon

Urinretensjon og urinrørskateter

Dårlig avløp fra urinblæren gjennom urinrøret kan medføre at urin blir stående i urinblæra og ikke tømmes ut. Det kan resultere i en svært smertefull situasjon, og det øker risikoen for infeksjon i urinveier og nyrer.

Når du ikke kan tømme urinblæren din fullstendig - eller det er full stans i tømningen, selv om du føler trang til å tisse - så har du det som heter urinretensjon. For å forstå hva som skjer, la oss gjennomgå hva som foregår ved lagring av urin og tømning av urinblæren.

Mannlige kjønnsorganer - tverrsnitt blære, prostata, scrotum og urinveier

Urinblæren er et ballongliknende organ som ligger like bak blygdbeinet (symfysen), og som lagrer urinen. Urin består av avfallsstoffer og vann som er filtrert ut fra blodet av nyrene. Fra hver av de to nyrene renner urinen gjennom to tynne rør, urinlederne (ureter), ned til urinblæren. Når vel en kopp med urin (200-300 ml) har samlet seg i blæren, går det signal via nerver i ryggmargen til hjernen. Hjernen returnerer et signal som får musklene i blæreveggen til å trekke seg sammen - du føler trang til å tisse. Gjør du deg klar til å tisse, går det et signal til en indre lukkemuskel nedenfor urinblæren om å slappe av. Dermed vil urinen kunne strømme gjennom urinrøret og ut.

Til et visst punkt har du kontroll når du tisser. Alle har vi opplevd følelsen av å måtte tisse på et upassende tidspunkt. Når du på denne måten "holder deg", bruker du en ytre lukkemuskel for å holde urinen i urinrøret.

Urinretensjon

Tilbakeholding av urin, urinretensjon, kan oppstå akutt og være et forbigående fenomen. Eller det kan være en kronisk, vedvarende tilstand. Urinretensjon vil alltid kreve medisinsk hjelp, noen ganger sykehusinnleggelse, for behandling, symptomlindring og påvisning av underliggende årsak. Dersom tilstanden ikke behandles, kan den føre til infeksjon eller skade på urinveiene (urinveisinfeksjon) og nyrene (nyrebekkenbetennelse).

Mannlige kjønnsorganer

Urinretensjon er ingen uvanlig tilstand og forekommer langt hyppigere hos menn enn kvinner. Den vanligste årsaken til urinretensjon er en forstørret prostatakjertel som klemmer rundt - og eventuelt stenger av - urinrøret. Bare en operasjon kan føre til varig bedring av denne tilstanden. I noen tilfeller kan en urinveisinfeksjon forårsake en akutt og forbigående urinretensjon hos en person som i utgangspunktet har et trangt urinrør. I slike situasjoner vil urinrøret åpne seg igjen når infeksjonen er behandlet med antibiotika, men urinrøret vil være like trangt som før.

Urinrørskateter

Når det oppstår full stans i urinstrømmen gjennom urinrøret, enten det dreier seg om en varig eller kortvarig tilstand, må du få hjelp til å tømme blæren. Det gjøres i de fleste tilfeller ved å sette inn et kateter via urinrøret og opp til urinblæren. Det kan settes inn et engangskateter som fjernes etter at blæren er tømt, eller det kan settes inn et permanent kateter i påvente av kirurgisk behandling.

Hos kvinner er det enkelt å sette inn kateteret. Kvinnens urinrør er tre til fire centimeter langt og det går rett inn i blæren. Hos menn er det ikke like enkelt. Her er urinrøret 15-20 centimeter langt og S-formet. Ved innsettingen av kateteret trekkes penis oppover slik at det kun blir én bøy på urinrøret like før prostatakjertelen. Kateteret må ikke presses inn ved motstand, da kan urinrøret skades. Hos menn brukes en lokalbedøvende gel i urinrøret for å unngå ubehag ved innføringen av kateteret.

Vanligvis er det et tynt, bøyelig gummi- eller silikonkateter som settes inn. Straks kateteret når inn til urinblæren, vil urinen begynne å renne ut gjennom kateteret. Om kateteret skal fjernes umiddelbart, eller blir liggende inne for kontinuerlig drenasje, avhenger av mengden urin i blæren og sannsynligheten for at urinretensjonen gjenoppstår. Den normale blærekapasiteten til en voksen person er cirka 400 ml. Hvis det blir stående mer urin enn det i urinblæren, vil legen la kateteret bli liggende inne slik at blæren kan trekke seg sammen til normal størrelse.

I de tilfeller hvor kateteret skal ligge inne i blæra, pumpes litt luft eller væske inn i en liten ballong som befinner seg ved tuppen av kateteret. Ballongen hindrer at kateteret glir ut av urinblæren.

I noen tilfeller når den oppsamlede urinen er tømt ut, vil du se at urinen er blodig eller lett rosa på farge. Dette er vanligvis av liten betydning og urinen klarner som regel opp i løpet av kort tid. Lege og sykepleier vil følge med på dette.

Et langvarig inneliggende kateter innebærer økt risiko for infeksjon i nyrer og urinveier. I tillegg vil urinblæren skrumpe hvis kateteret hele tiden er åpent slik at blæren ikke får fylt seg. Det kan innebære et problem den første tiden etter at kateteret er fjernet, før blærekapasiteten igjen økes. En enkel måte å unngå dette på, er å stenge av kateteret og kun åpne det en kort stund med noen timers intervall for å tømme blæren.

Det er viktig å rengjøre godt rundt urinrørsåpningen på penis, og det er også viktig å skylle kateteret og urinblæren jevnlig for å hindre at det dannes slaggstoffer som tetter igjen kateteret og som øker risikoen for infeksjon.

Suprapubisk kateter

Noen ganger er det ikke mulig å føre kateteret opp i urinblæren på grunn av en innsnevring i urinrøret. Da vil legen bruke en alternativ løsning. Kateteret kan da føres gjennom et lite snitt i huden ovenfor blygdbeinet, gjennom nedre bukvegg og direkte inn i blæren. Dette kalles den suprapubiske ruten. Kateteret vil sikre midlertidig drenasje av urinblæren inntil situasjonen lar seg håndtere via for eksempel en cystoskopisk prosedyre. Ulike blokkere kan brukes til å åpne urinrøret vidt nok til at et kateter kan føres opp urinrøret. En urolog (en kirurg med ekspertise på urinveisplager) kan gjøre en haste-cystoskopi og sette inn kateteret under synets ledelse.

Urinrørslekkasje

En annen grunn til innsetting av urinrørskateter er urinlekkasje. Av ulike grunner kan man miste kontrollen over lukkemusklene til urinblæren. Da lekker det urin. Både av hygieniske, sosiale og praktiske grunner kan det da være hensiktsmessig å bruke kateter.

Ren intermitterende kateterisering

Dette er en form for selvkateterisering. I stedet for å gå med permanent kateter kan et engangskateter føres inn ved behov for å tømme blæren og tas ut igjen etter tømning. For noen er dette en hensiktsmessig behandling, men den krever opplæring i prosedyren for innsetting av kateteret. Et nytt kateter må settes inn flere ganger om dagen. Les mer om denne metoden her.

Vil du vite mer?