Informasjon

Kronisk nyresykdom - undersøkelser

Urin, blod og bildediagnostikk (for eksempel ultralyd) brukes til å påvise nyresykdom

I de tidlige stadiene gir kronisk nyresykdom ingen symptomer. Bare laboratorieprøver kan oppdage at en nyresykdom er under utvikling.

Alle som har økt risiko for kronisk nyresykdom, anbefales regelmessig testing for å oppdage eventuell reduksjon av nyrefunksjonen. Urin, blod og bildediagnostikk (for eksempel ultralyd) brukes til å påvise nyresykdom, samt å følge utviklingen. Alle disse prøvene har imidlertid sine begrensninger. De brukes ofte sammen for å danne et bilde av sykdommens natur og utbredelse. Vanligvis kan disse prøvene bli utført hos fastlegen.

Urinprøver

Teststrimmel og mikroskopi. Undersøkelser av urinen krever innsikt i nyrenes funksjon. Det første legen gjør er å teste urinen med en teststrimmel som dyppes ned i urinen. Teststrimmelen inneholder reagenser som sjekker urinen for tilstedeværelse av unormalt innhold, inklusive protein (eggehvite). Deretter mikroskoperes urinen, hvor man ser etter røde og hvite blodceller, tilstedeværelse av såkalte sylindre (små biter av sammenpresset materiale, f.eks. røde blodceller) og krystaller. Normalt forekommer bare ørsmå mengder protein i urinen. Påvisning av protein på teststrimmelen er unormalt, og kan være et tegn på nyresykdom. 

Albumin-kreatinin-ratio. En mer følsom test på protein er beregning av forholdet mellom albumin og kreatinin i urinen. Med den metoden kan man oppdage små mengder albumin, og man kan følge utviklingen over tid. Denne analysen gjøres i en vanlig urinprøve. 

Blodprøver

GFR. Dette er en standardmetode for å uttrykke hvor god nyrefunksjonen er. Etter som en nyresykdom utvikler seg, vil GFR falle. Normal GFR er omkring 100-140 ml/min hos menn og 85-115 ml/min hos kvinner. Den synker noe hos de fleste med alderen. GFR beregnes på grunnlag av blodverdier av kreatinin, sammen med alder, kjønn og etnisitet. GFR-verdien er grunnlaget for inndeling av kronisk nyresvikt i fem stadier

Kreatinin og urinstoff i blod. Urinstoff i blod, serum-kreatinin og beregning av GFR er de vanligste testene for å følge en pasients nyrefunksjon. Kreatinin er et nedbrytingsprodukt av normal muskelnedbryting. Urinstoff er et avfallsprodukt fra proteiner. Mengden av disse stoffene øker i blodet når nyrefunksjonen forverres.

Elektrolytter og syre-base-balansen. Nyrene regulerer balansen mellom syrer og baser i kroppen, og sørger også for stabile verdier av elektrolytter. Ved sviktende nyrefunksjon må dette kontrolleres regelmessig. Analysene av elektrolyttene natrium, kalium, kalsium og fosfor inngår i rutinekontrollene. Spesielt er man engstelig for høyt kaliumnivå, fordi dette kan medføre rytmeforstyrrelser i hjertet. 

Vitamin D. Nedsatt produksjon av den aktive formen av vitamin D gir lave verdier av kalsium i blodet. Manglende evne til å skille ut fosfor på grunn av sviktende nyrer, får fosfor-verdiene i blodet til å stige. Hormoner som dannes i testiklene eller eggstokkene, kan også være unormale.

Blodceller. Nyrene produserer hormonet erytropoietin (EPO) som er viktig for produksjonen av røde blodlegemer i beinmargen. Ved nyresvikt reduseres produksjonen av erytropoietin, og dette fører til lavt antall røde blodceller og hemoglobin (blodprosenten) blir lav (anemi). Blodprosenten er ofte i nivået 7 til 10 g/dL.

Andre undersøkelser

Blodtrykk er viktig å følge fordi høyt blodtrykk over mange år er en viktig årsak til nyresvikt. I tillegg vil nyreskade ofte føre til økning av blodtrykket. Dette er en vond sirkel som kan bremses ved god og effektiv blodtrykksbehandling. 

Vekten din er en god indikator på væskemengden i kroppen, derfor vil legen at du veier deg i forbindelse med kontrollen.

Ultralyd. Ultralyd brukes ofte i diagnostikken av nyresykdommer. Ultralydundersøkelsen foregår utenpå magen. I mange tilfeller kan man se at nyrene har skrumpet i størrelse ved kronisk nyresykdom, men de kan være normale eller forstørrede. Ultralyd brukes også til å diagnostisere avstegninger i urinveiene, nyrestein, samt til å vurdere blodstrømmen til nyrene.

Biopsi. En vevsprøve fra nyrevevet (biopsi) har en viktig plass i diagnostikken av nyresykdom i tidlig stadium, men er av mindre nytte ved langt fremskreden sykdom. Vanligvis kan en biopsi tas i lokalbedøvelse bare ved å føre en nål gjennom huden og inn til nyren. Etter en slik prøve kan det bli aktuelt at du blir til observasjon i sykehuset etter prøvetakingen.

Se animasjon om biopsi

Vil du vite mer?