Informasjon

Urgeinkontinens, urinlekkasje

Urgeinkontinens er plutselig og sterk trang til vannlating som ofte fører til store urinlekkasjer. Det skyldes at man ikke klarer å avbryte den ufrivillige vannlatingen, slik at det tømmer seg en større mengde urin.

Hopp til innhold

Hva er urgeinkontinens?

Defineres som plutselig og sterk trang til vannlating med påfølgende lekkasje (inkontinens). 

Tilstanden overaktiv blære ligner, og er karakterisert ved sterk vannlatingstrang uten samtidig urinlekkasje, vanligvis med hyppig vannlating (ofte 8-10 ganger i døgnet) og vannlatning om natta (nokturi). 

I Norge angir omtrent 5-15% av alle kvinner at de har urinlekkasje. Utenlandske studier viser at dette er en like vanlig tilstand også i andre land. Personer med urgeinkontinens utgjør 10-15% av pasientene med lekkasjeplager. 35-50% har en blanding av urge- og stressinkontinens. Stressinkontinens er den hyppigste lekkasjeformen, og kjennetegnes ved små urinlekkasjer ved for eksempel hosting, nysing og lignende.

urinlekkasje
Animasjon av urinlekkasje

Årsak

Årsaken til tilstanden er ofte uklar, men inkontinensen skyldes ustabilitet i muskelen som tømmer blæren. I de fleste tilfeller finner man ingen annen sykdom hos pasienten. Plagen kan imidlertid opptre i forbindelse med akutt blærekatar, og den kan også være et symptom ved nevrologisk sykdom, som for eksempel multippel sklerose.

Diagnostikk

Diagnosen stilles som regel på bakgrunn av sykehistorien, som oftest er svært typisk. Ved en vanlig legeundersøkelse vil funnene som regel være normale, men i noen få tilfeller kan legen finne tegn til underliggende nevrologisk sykdom.

Som ledd i utredningen er det nyttig å registrere vannlatingsmønsteret gjennom ett helt døgn - du kan bruke dette skjemaet (miksjonsliste) - og ta med listen til legeundersøkelsen.

Dersom det er usikkerhet om diagnosen, eller at behandlingen ikke hjelper, kan det enkelte ganger være aktuelt å henvise deg til en såkalt urodynamisk undersøkelse. En slik undersøkelse innebærer trykkmålinger som kan bekrefte diagnosen, og undersøkelsen foregår hos spesialist eller på sykehus.

Behandling

Det finnes flere ulike behandlinger av urgeinkontinens. Førstevalget vil som regel være å forsøke å trene opp blærekapasiteten. 

Treningsbehandling

Blæretrening er den mest brukte behandlingen. Dette er et nøye strukturert treningsprogram, hvor man skal "holde seg", og gradvis øke tidsrommet mellom vannlatingene. Målet er å ta tilbake kontrollen over blærefunksjonen.

En annen mulig behandlingsmetode er bekkenbunnstrening. Denne treningen går ut på knipeøvelser. Musklene du skal trene opp, er de musklene du bruker for å avbryte pågående vannlating. Øvelsene bør gjøres i noen minutt, to til flere ganger daglig. Bekkenbunnstrening har imidlertid større effekt ved såkalt stressinkontinens enn ved urgeinkontinens.

Medikamentell behandling

Behandling med medikamenter kan også forsøkes dersom blæretrening alene ikke helbreder tilstanden. Medikamenter av typen antikolinergika er godt utprøvd, og har effekt hos de fleste. Medikamenter kombineres vanligvis med blæretrening. Antikolinergika virker ved å gjøre muskelen som tømmer blæra mindre aktiv. 

Medisinen har hos en stor andel en del plagsomme, men ufarlige bivirkninger. Hyppigst er munntørrhet, forstoppelse, tørre øyne, tørr hud. Virkningen av medisinene varer kun så lenge du tar medisinen. Best effekt av behandlingen får du dersom den kombineres med blæretrening.

Elektrostimulering

Ved lett og moderat grad av urgeinkontinens er såkalt maksimalstimulering med elektrostimulator en aktuell behandlingsmetode. Du vil få instruksjon om hvordan dette apparatet skal brukes, og du kan så få låne det med deg hjem. Elektrostimulatoren skal benyttes i 20 minutt, 1-2 ganger daglig i inntil 3 måneder.

Andre hjelpemidler

Det finnes også en rekke hjelpemidler for den som lider av inkontinens, som spesialtruser, bleier og lakenbeskyttere. Disse kan fås på apotek og i spesialforretninger som selger helseartikler. Her vil du også få god veiledning dersom du skulle ønske det. Mange av de nevnte hjelpemidler kan forskrives på blå resept, og blir dermed delvis dekket av folketrygden. 

Prognose

Ved godt gjennomført egenbehandling og korrekt bruk av medikamenter og eventuelle hjelpemidler, opplever de aller fleste en bedring, og enkelte blir helt friske. Lekkasjeproblemer kan være så plagsomt at det fører til sosial isolasjon. Et råd til deg som lider av denne tilstanden, er å være åpen om plagene. Dette kan minske stresset og gjøre sosial omgang lettere, ved at du ikke trenger å gå rundt å være redd for at noen skal oppdage tilstanden.

Større slitasje på klær, sengetøy, tepper og lignende er en konsekvens av stadig behov for vasking. Dette kan imidlertid langt på vei forebygges ved bruk av de forskjelige hjelpemidler.

Eventuell sårhet nedentil kan hos noen lindres ved bruk av lokaltvirkende østrogener dersom du har passert overgangsalderen. Det er i tillegg viktig at du prøver å unngå å vaske deg for ofte med såpe i dette området.

Vil du vite mer?