Urgeinkontinens, urinlekkasje

Hva er urgeinkontinens?

Defineres som plutselig og sterk trang til vannlating med påfølgende lekkasje av urin (inkontinens). 

Tilstanden overaktiv blære er nært beslektet og karakteriseres ved sterk vannlatingstrang med eller uten samtidig urinlekkasje, hyppig vannlating og vannlatning om natta (nokturi). 

I Norge angir i underkant av 30 prosent av alle kvinner at de har en eller annen form for urinlekkasje. Utenlandske studier viser at dette er en like vanlig tilstand også i andre land. Personer med ren urgeinkontinens utgjør 15 prosent av pasientene med lekkasjeplager. Kvinner over 60 år har ofte en blanding av urge- og stressinkontinens. Stressinkontinens er den hyppigste lekkasjeformen, og kjennetegnes ved mindre urinlekkasjer ved for eksempel hosting, nysing og lignende.

Årsak

Årsaken til tilstanden er ofte uklar, men inkontinensen skyldes ustabilitet i muskelen som tømmer blæren. I de fleste tilfeller finner man ingen annen sykdom hos pasienten. Plagen kan imidlertid opptre i forbindelse med akutt blærekatar, og den kan også være et symptom ved nevrologisk sykdom, som for eksempel multippel sklerose.

Diagnosen

Diagnosen stilles som regel på bakgrunn av sykehistorien, som oftest er svært typisk. Ved en vanlig legeundersøkelse vil funnene som regel være normale, men i noen tilfeller kan legen finne tegn til underliggende nevrologisk sykdom. Enkelte legemidler kan påvirke vannlatingsfunksjonen og medføre urgeinkontinens.

Som ledd i utredningen gjøres urinstrimmel undersøkelse for å utelukke at du har urinveisinfeksjon eller blod i urinen. I tillegg er det nyttig å registrere vannlatingsmønsteret gjennom et helt døgn - du kan bruke dette skjemaet (miksjonsliste) - og ta med listen til legeundersøkelsen.

Dersom det er usikkerhet om diagnosen, eller om behandlingen ikke hjelper, kan det enkelte ganger være aktuelt å henvise deg til en såkalt urodynamisk undersøkelse. En slik undersøkelse innebærer trykkmålinger i urinveiene som kan bekrefte diagnosen, og undersøkelsen foregår hos spesialist eller på sykehus.

Behandling

Det finnes flere ulike behandlinger av urgeinkontinens. Første steg vil være å forsøke å trene opp blærekapasiteten. Mange kan ha god effekt av slik trening, enten ved at lekkasjen blir bedre eller helt forsvinner.

Treningsbehandling

Blæretrening er den mest brukte behandlingen. Et treningsprogram, hvor du skal "holde deg" og gradvis øke tidsrommet mellom vannlatingene. Målet er å ta tilbake kontrollen over blærefunksjonen. Start med å holde igjen ved vannlatningstrang til minst en times intervall mellom hver vannlatning. Øk intervallene med 15 til 30 minutter per uke inntil to til tre timers vannlatingsintervall er nådd.

En annen mulig behandlingsmetode er bekkenbunnstrening. Denne treningen går ut på knipeøvelser. Musklene du skal trene opp, er de musklene du bruker for å avbryte pågående vannlating. Øvelsene bør gjøres i noen minutter, to til flere ganger daglig. Bekkenbunnstrening har imidlertid best effekt ved såkalt stressinkontinens, men det kan være aktuelt dersom du har blandingsinkontinens.

Medikamentell behandling

Behandling med medikamenter forsøkes dersom blæretrening alene ikke helbreder tilstanden. Det finnes to typer medikamenter som begge har god symptomlindrende effekt og virker ved å dempe aktiviteten i muskelen som tømmer blæra. 

Eventuell medikamentell behandling bør kombineres med blæretrening. 

De ulike medikamentene har ulike bivirkninger. Den ene medikamenttypen (betaagonist) kan gi forhøyet blodtrykk, og anbefales derfor ikke til personer med høyt blodtrykk. Den andre medikamentgruppen (antikolinergika) kan gi tørr munn, tørre øyne, treg mage, og kan, spesielt hos eldre menn, forårsake full stopp i vannlatningen. 

Lokalbehandling med østrogen har vært anbefalt hos kvinner etter overgangsalderen, behandlingen kan hjelpe på hyppigheten av vannlatingen, nattlig vannlating, brå vannlatingstrang og antall episoder med lekkasje. Antikolinergika kan også påvirke kognisjonen.

Hos de som ikke har effekt av blæretrening og medikamenter, kan behandling med injeksjoner med botulinumtoksin i blærens lukkemuskel være aktuelt. 

Annen behandling

I noen tilfeller vil verken blæretrening eller legemiddelbehandling være tilstrekkelig, og kirurgi kan da unntaksvis være et alternativ. En kirurgisk behandlingsform er implantasjon av en nervestimulator i bekken-nerver som styrer vannlatingsrefleksen (sakral nervemodulering). I ekstreme tilfeller kan et blæreforstørrende inngrep, der en del av tarmen benyttes for å utvide blæren, være aktuelt, eller urinavledning der urinlederne kobles via en del av tarmen til å tømme seg i en pose på magen.

Andre hjelpemidler

Det finnes også en rekke hjelpemidler for den som lider av inkontinens, som spesialtruser, bleier og lakenbeskyttere. Disse kan fås på apotek og i spesialforretninger som selger helseartikler. Her vil du også få god veiledning dersom du skulle ønske det. Mange av de nevnte hjelpemidler kan forskrives på blå resept, og blir dermed delvis dekket av folketrygden. 

Prognose

Ved godt gjennomført egenbehandling og korrekt bruk av medikamenter og eventuelle hjelpemidler, opplever de aller fleste en bedring, og enkelte blir helt friske.

Lekkasjeproblemer kan være så plagsomt at det fører til sosial isolasjon. Et råd til deg som lider av denne tilstanden, er å være åpen om plagene. Dette kan minske stresset og gjøre sosial omgang lettere. 

Eventuell sårhet nedentil kan hos noen kvinner lindres ved bruk av lokaltvirkende østrogener dersom du har passert overgangsalderen. Det er i tillegg viktig at du prøver å unngå å vaske deg for ofte med såpe i underlivet.

Vil du vite mer?

• Stressinkontinens
• Multippel sklerose
• Blæretrening
• Bekkenbunnstrening
• Vannlatingsskjema (miksjonsliste)
• Urgeinkontinens - for helsepersonell