Informasjon

Urinveisinfeksjon ved langvarig kateterbruk

Enhver innføring av et kateter i urinrøret og urinblæren kan introdusere bakterier i urinblæren.

Et urinkateter som skal ligge i urinrøret i dager og uker, er vanligvis en silikonbelagt gummislange med åpning for urin og en separat kanal for å blåse opp en liten ballong som holder kateteret på plass i urinblæren. Langvarig inneliggende urinkateter, såkalt permanent kateter, brukes i første rekke hos pasienter som har vedvarende problemer med å kontrollere blærefunksjonen. Særlig pasienter i sykehjem har ofte innlagt kateter.

Enhver innføring av et kateter i urinrøret og urinblæren kan føre til at det kommer bakterier i urinblæren. Ved langtidsbehandling med urinveiskateter er det økt risiko for symptomgivende urinveisinfeksjon, nyrebekkenbetennelse, nyrestein, blærestein, og eventuelt blodforgiftning. 

Risiko for urinveisinfeksjon

Et inneliggende urinkateter er en viktig risikofaktor for infeksjon. Bakterier synes å komme opp i blæren på utsiden av kateteret der det dannes en bakteriefilm. Bakterier finnes i urinen allerede etter fire dager dersom kateteret er åpent, mens det i lukkede systemer (der urinposen er koblet direkte på kateteret) foreligger bakterier i urinen etter cirka 15-30 dager, og så godt som alle har bakterier i urinen etter seks uker.

Selv med riktig og nøye kateter- og blærestell kommer det bakterier i urinen, men det er likevel avgjørende at sterile prosedyrer følges ved innsetting av kateter, og at underlivet og den utvendige delen av kateteret rengjøres daglig.

Diagnostikk

Alle som har et kateter liggende inn i urinblæren over uker til måneder, vil få bakterier i urinen. Ved urinstrimmelundersøkelse vil urinen være positiv på nitritt (bakterier i urinen) hvite blodceller (tegn på betennelse). En bekreftelse på diagnosen fås ved å dyrke en prøve av urinen i varmeskap (37°C) på et egnet vekstmedium. Men funn av bakterier i urinen betyr ikke at man må foreta seg noe. Forskning viser at bakterier i urinen uten at pasienten har symptomer (asymptomatisk bakteriuri), ikke behøver utredning eller behandling.

Diagnosen urinveisinfeksjon forutsetter at pasienten har symptomer. Tegn på urinveinsinfeksjon når man bruker kateter er generelle symptomer som feber, nedsatt allmenntilstand, eventuelt forvirring, eventuelt magesmerter. Grumset urin eller vond lukt fra urinen er svært vanlig, og er ikke et tegn på infeksjon. 

Behandling

Bakterier i urinen uten at det foreligger plager (asymptomatisk bakteriuri) skal ikke behandles. Men symptomgivende infeksjon skal behandles med antibiotika. Vanligvis går dette uproblematisk. En antibiotikakur i 10-14 dager fjerner symptomene og ting blir som før. Men i en del tilfeller forårsakes urinveisinfeksjonen av bakterier som er motstandsdyktige mot mange ulike antibiotika - det vilsi såkalt multiresistente bakterier. I slike tilfeller kan det være vanskelig å finne medisin som hjelper, og i noen tilfeller må legene bruke svært kostbare medisiner som dessuten kan gi bivirkninger.

Ikke alle urinveisinfeksjoner skal behandles. Selv lett feber behøver ikke tilsi behandling. Ofte er det forbigående plager som gir seg av seg selv i løpet av en dag eller to.

Prognose

Dersom en pasient med inneliggende kateter får en symptomgivende urinveisinfeksjon, er det økt risiko for å utvikle en øvre urinveisinfeksjon, det vil si nyrebekkenbetennelse. Slike infeksjoner kan i noen tilfeller spre seg over i blodet og skape en alvorlig og livstruende blodforgiftning (urosepsis).

Andre komplikasjoner til langvarig bruk av kateter er at det kan danne seg nyrestein og stein i urinblæren. Menn kan dessuten få betennelse i urinrøret, i bitestikkelen, i pungen, i prostatakjertelen.

Mange av de pasientene som får alvorlig urinveisinfeksjon i tilslutning til kateterbruk, har svekket allmenntilstand og har andre sykdommer. Infeksjoner hos pasienter med svekket immunapparat er vanskeligere å behandle, og det er større fare for komplikasjoner, enn hos ellers friske personer med urinveisinfeksjon.

Vil du vite mer?

  • Urinveisinfeksjon ved inneliggende kateter - for helsepersonell