Informasjon

Kronisk bihulebetennelse

Kronisk bihulebetennelse er en tilstand med vedvarende betennelse og hyppige infeksjoner i neseslimhinnen og bihulene. Typiske symptomer er stadig renning av snørr, nesetetthet, ansiktssmerter og tap av luktesans.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er bihulene?

Bihuler - oversikt

Bihulene er hule luftlommer i ansiktsbena og hodeskallen. Vi skiller mellom kjeve-bihulene, panne-bihulene, og et par mindre bihuler som befinner seg ved neseroten (se figuren). Bihulene er kledd med et tynt slimhinnelag som normalt produserer en liten mengde slim som holder bihulene friske og fuktige. Bihulene er forbundet med nesehulen, og alle bihulene har en liten åpning ut til nesehulrommet. Ved infeksjoner i nese og bihuler hovner slimhinnen opp, slimet blir tykkere og seigere, og det er en risiko for blokkering av åpningen til bihulene slik at de ikke kan dreneres. Blokkering gir økt trykk inne i bihulene, noe som utløser smerte.

Hva er kronisk bihulebetennelse?

Bihulebetennelse (sinusitt på fagspråket) er en betennelse (inflammasjon) i disse hulrommene samt i neseslimhinnen (rhinitt). Leger omtaler tilstanden som rhinosinusitt. En bihulebetennelse blir definert som kronisk når den har vart i over 3 måneder på tross av behandling. Bihulebetennelse kan skyldes såkalte nesepolypper, dette er en godartet utvekst av slimhinnen i nesen. Disse kan henge som små poser ned fra slimhinneveggen, og i noen tilfeller blokkere bihulene.

Kronisk bihulebetennelse inndeles i tre hovedgrupper:

  • Uten nesepolypper (60-65%) - en sammensatt gruppe som kan inkludere pasienter med både allergisk og ikke-allergisk inflammasjon i nesen
  • Med nesepolypper (20-33%) - det finnes nesepolypper i begge nesehulrommene
  • Allergisk fungal rhinosinusitt (8-12%) - hos denne gruppen spiller både allergi og soppinfeksjon en sentral rolle

Kronisk rhinosinusitt er hyppigst blant yngre og middelaldrende mennesker, men tilstanden kan også forekomme hos barn. Anslagsvis angir man at omtrent 5-15% av befolkningen har kronisk bihulebetennelse.

Årsak

Kronisk bihulebetennelse starter hos noen ganske akutt, som en uspesifikk øvre luftveisinfeksjon eller akutt bihulebetennelse som ikke opphører. Hos andre utvikler tilstanden seg langsomt og tiltakende over måneder og år.

Akutte bihulebetennelser skyldes spredning av bakterier eller virus fra nesen og inn i bihulene. Slik spredning skjer typisk i forbindelse med forkjølelser. Etter en akutt bihulebetennelse kan det lett bli liggende igjen puss i bihulene, særlig om passasjen fra bihulene og ut i nesen er trang. Dette pusset kan føre til at det stadig blusser opp nye betennelser, noe som på sikt kan skade slimhinnene. Skader på slimhinnene gjør motstandskraften mot nye infeksjoner dårligere, og man kommer på denne måten inn i en vond sirkel med kronisk betennelse.

Bihulebetennelse utvikles lettere hos personer hvor nesen er skjev eller skadet, eller når det foreligger polypper eller allergi som kan føre til blokkeringer av bihulene og nesen. Røyking, inklusive passiv røyking, er blant de disponerende faktorene.

Kronisk bihulebetennelse skyldes med andre ord ofte flere forhold som opprettholder problemet, og skyldes ikke nødvendigvis en infeksjon med bakterier (selv om bakterielle infeksjoner kan forverre alle former for kronisk bihulebetennelse).

Diagnostikk

Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av de typiske symptomene med vedvarende nesetetthet og renning av slim og snørr fra nesen. Det er også vanlig med en murrende smerte i kinn og/eller panneregion, som gjerne øker når du bøyer deg fremover. Noen opplever også at luktesansen svekkes.

Slim vil renne bakover i nesen og komme ned i svelget. Dette kan utløse hoste, som er mest uttalt om natta eller morgenen. Puss fra nesen vil kunne ha råtten lukt, og man får ofte en ekkel smak i munnen på grunn av slimet.

Feber er typisk ved akutt bihulebetennelse, men er ganske uvanlig ved kroniske betennelser. Tannpine fra tenner i overkjeven er også vanligere ved akutt betennelse enn ved kronisk bihulebetennelse.

For å kunne gi riktig behandling kan det være nødvendig å foreta CT-undersøkelse av bihulene. Undersøkelsen bekrefter diagnosen og samtidig gir det informasjon slik at legene kan bedømme drenasjeforholdene i bihulene. Det kan også være aktuelt å ta enkelte blodprøver.

Ca. 20% av de med kronisk rhinosinusitt har samtidig astma, særlig gjelder det gruppen med polypper. En del av disse har også overfølsomhet overfor acetylsalisylsyre (finnes i f.eks. Albyl®, Aspirin®, Dispril,® Globid®).

Behandling

Hos de fleste pasientene med kronisk bihulebetennelse lar ikke tilstanden seg helbrede, det er en tilstand som vedvarer eller kommer og går. Behandlingen har som hovedmål å redusere symptomer og forbedre livskvalitet. De viktigste tiltakene er å bedre drenasjen i nesen og drive tilbake infeksjoner forårsaket av bakterier.

Behandlingstilbudet består i drenasjefremmende tiltak, betennelsesdempende behandling (kortison) og antibiotika. Hos et mindretall må soppinfeksjoner behandles.

Daglige saltvannsskyllinger for å fjerne slim og annen blokkerende materie har i vitenskapelige studier vist seg å være en trygg og nyttig behandling. Det demper plagene og reduserer ofte medisinbruken. Slimhinneavsvellende, "vanlig", nesespray kan ha en umiddelbar lindrende effekt, men det gir ingen gunstig effekt på sikt. Overforbruk av nesespray øker risikoen for medikamentell rhinitt, noe som kan forverre nesetettheten og bihuleplagene.

Nesespray med kortison, "allergi-nesespray", er hjørnestenen i vedlikeholdsbehandlingen. Slik behandling er vist å redusere plagene i betydelig grad. Vanligvis er det tilstrekkelig med én daglig dose. Ved store plager kan det være aktuelt å gi en tablettkur med kortison, særlig hos pasienter som har nesepolypper som sannsynlig årsak.

Tidligere var standardbehandlingen antibiotika. Nyere kunnskap viser at kronisk bihulebetennelse langt fra alltid skyldes infeksjon, men oppblussinger og forverrelser av sykdommen er ofte forårsaket av bakterieinfeksjon. I slike tilfeller behandler man med en antibiotika-kur, som oftest av typen penicillin. En slik kur bør da vanligvis strekke seg over 2-3 uker.

Ved vedvarende plager som ikke bedres med vanlig behandling kan det være aktuelt å fjerne polypper og/eller lage større åpninger til bihulene. Skjev eller trang nese kan også gjøre det aktuelt med en korrigerende operasjon, som regel på et senere tidspunkt. Effekten av operasjon er som regel god.

Hos pasienter med astma kan riktig medisinsk behandling av kronisk bihulebetennelse gi bedring av astmaen.

Prognose

Kronisk bihulebetennelse kan sjelden helbredes, men behandling vil som regel redusere symptomene og bedre livskvaliteten. De pasientene hvor man klarer å påvise de faktorene som bidrar til den kroniske inflammasjonen, og om disse lar seg korrigere, har de beste utsiktene for bedring. De fleste behandles tilfredsstillende med medisiner, men noen trenger kirurgi. De færreste blir helt friske etter kirurgi, og selv etter et inngrep vil mange fortsatt behøve medisiner.

Vil du vite mer?