Nyhetsartikkel

Slitasjegikt i kjeveleddet hos unge

Slitasjegikt i kjeveleddet kan ramme unge. Studier viser at omtrent en av tre ungdommer med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven har slitasjegikt i kjeveleddet. - Å ha problemer med munnen kan være veldig følsomt for ungdom, og det er viktig å identifisere denne gruppen av unge, sier doktorgradskandidat, Anna Karin Abrahamsson (bildet).

Hopp til innhold

Slitasjegikt (artrose) er den mest vanlige leddsykdommen i den vestlige verden og kan oppstå på flere steder i kroppen. Hofte, kne og hånd er hyppigst affisert, men sykdommen kan også ramme kjeveleddet.

Generelt er slitasjegikt gjerne forbundet med høy alder, men kjeveleddsartrose forekommer overraskende ofte hos ungdom. Dette er en tilstand som ved røntgenundersøkelse ligner på artrose hos eldre mennesker, og kalles juvenil artrose.

-Artrose er en komplisert sykdom, og årsakene er delvis ukjente. Trolig er det flere ulike mekanismer som virker sammen ved utvikling av artrose. De siste ti årene er man blitt mer bevisst på at det er en lavgradig betennelsesprosess involvert, sier tannlege og doktorgradskandidat, Anna Karin Abrahamsson. I team med veilederne prof. Tore A. Larheim og postdoc. Linda Z. Arvidsson forsker Abrahamsson på kjeveleddsartrose ved Avdeling for kjeve og ansiktsradiologi ved Det odontologiske fakultetet, Universitetet i Oslo. Avdelingen har et veletablert fagmiljø for kjeveleddsdiagnostikk og Abrahamsson har unge pasienter med ansiktssmerter og funksjonsforstyrrelser i kjeven som spesialfelt.

Abrahamsson ønsker økt oppmerksomhet rundt tilstanden og bevissthet om at også unge kan rammes av artrose i kjeveleddet. Artrosen i kjeven oppstår når den beskyttende leddbrusken blir svekket og det underliggende beinet blir skadet og endrer form. Alle bestanddelene i leddet blir rammet, og pasienten kan få smerter og problemer med å bruke munnen og underkjeven på normal måte.

Hun forteller at symptomene på kjeveleddsartrose varierer fra person til person:

-Pasienten kan få problemer med å tygge og kan få store eller mindre smerter i leddet – som ligger foran øret, og som derfor kan oppfattas av pasientene som øresmerter. Det er ikke uvanlig at tilstanden gir skrapelyder når man beveger kjeven. Mange av symptomene er de samme som ved andre typer kjeveleddsproblematikk, for eksempel muskelsmerter og leddskiveforskyvning. Ofte forekommer kjeveleddsartrosen sammen med disse tilstandene, og pasientene kan derfor også oppleve hodepine, øresymptomer og vanskeligheter ved å gape, sier hun, og forteller at kneppelyd i kjeveleddet også er ganske vanlig blant unge, og skyldes som oftest leddskiveforskyvning. Dette er ikke tegn på artrose.

- Ungdommene som kommer med disse symptomene, er ofte frustrerte og lei seg. Noen har smerter som påvirker skolearbeid, konsentrasjon eller matinntak. Andre synes det er flaut å spise med venner når kjeven lager lyder, eller at de ikke klarer å kysse fordi kjeven "sitter fast". Det kan være en stor psykisk belastning, sier hun.

Friskt kjeveledd, jente 14 år. Foto:  Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi, UiO/OD
Friskt kjeveledd, jente 14 år. Foto: Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi, UiO/OD

Behandling

Til tross for att artrose generelt har store konsekvenser for samfunnet, finnes det i dag ingen kurerende metoder. Formålet med all behandling er å lindre symptomer og hindre forverring av tilstanden. Unge kjeveledd behandles generelt etter samme prinsipp.

- Den viktigste behandlingen er å gi informasjon så pasienten får en økt forståelse for problemene sine. Man må også ta seg tid til å se på ungdommene som individer, og finne ut hvilke stressfaktorer som påvirker pasienten og som kan påvirke kjeven og de omliggende strukturene.

Abrahamsson mener de største risikofaktorene til kjeveleddsartrose og annen kjeveleddsproblematikk er overbelastning og immobilisering. Det er derfor viktig med avlastning for leddet, men samtidig må leddet ha en viss bevegelse slik at avfallsstoffer kan fjernes og ernæring kan tilføres via blodsirkulasjonen.

- Det er tøffe krav til denne aldersgruppa, og mange er utsatt for en konstant press både fra seg selv og andre. De fleste pasientene som jeg møter, presterer høyt og er ambisiøse, sier hun.

- Når man stresser mye, biter mange tennene sammen. Noen er ikke bevisst på dette, siden det også kan foregå mens man sover. Flere ungdommer har i tillegg uvaner som å bite i kinnene, bite på pennen eller bite seg i leppa. Disse uvanene er belastende for leddet, og de må brytes, sier Abrahamsson.

Hun forteller at det kan være vanskelig å avlaste kjeveleddet, så om natta kan det være aktuelt å bruke en bittskinne i perioder. Denne skinnen bør utformes hos tannlegen. Tannlegen vil også gi pasienten gapeøvelser. Dette er for å øke sirkulasjonen i området og for å bedre bevegeligheten. Hvis avlastning og bevegelse ikke gir resultater, kan det være aktuelt med videre behandling.

- En kur med betennelsesdempende medisin prøves ofte i fem til sju dager for å bryte den vonde sirkelen. Vi vil ikke at smertene skal bli kroniske, sier Abrahamsson. Artrocentese (leddskylling) eller injeksjoner i kjeveleddet med for eksempel kortison eller hyaluronsyre kan også bli aktuelt.

Abrahamsson forteller at kjeveleddet skiller seg fra andre ledd på flere måter, blant annet beholder leddet et særlig tilpasningsspotensiale gjennom hele livet som kanskje gir leddet en mulighet til å tilhele, særlig i ung alder.

- Det kompakte beinet som dekker leddflatene er ikke ferdig før man er vel 20 år. Dette kan gjøre benet mindre motstandsdyktig. På den andre siden er potensialet stort for at beinet kan leges hos de unge – dette har jeg sett eksempler på, sier hun.

Diagnostisering av kjeveleddsartrose hos barn og ungdom baseres på klinisk undersøkelse av kjeveledd- og tyggemuskulatur samt pasientens sykehistorie. Det er som regel tannleger som utfører denne undersøkelsen, og ofte får man tatt et røntgen oversiktsbilde av kjeven.

- Men undersøkelsen og oversiktsbildet gir et relativt usikkert resultat. Det kreves oftest avanserte radiologiske metoder for å fastsette diagnosen. I de fleste tilfellene prøver allmenntannlegen vanlig behandling i en kort periode. Om dette ikke hjelper eller symptomene er uttalte i startfasen, henvises pasienten til videre utredning og behandling, sier hun.

Kjeveleddsosteoartritt, jente 13 år. Foto: Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi, UiO/OD
Kjeveleddsosteoartritt, jente 13 år. Foto: Avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi, UiO/OD