KvalitetssjekkHvordan hører vi lyd?
Lydbølger føres inn gjennom øregangen til trommehinnen og får den til å vibrere. Vibrasjonene i trommehinnen overføres via ørebenskjeden til det ovale vindu i det indre øret (i koklea, sneglehuset). I koklea utløser vibrasjonene en bølgebevegelse i kokleavæsken som stimulerer sansecellene (hårcellene) og skaper en elektrisk impuls. Den elektriske impulsen overføres via hørselsnerven til hjernen, hvor den oppfattes og tolkes som lyd. Alt som kan forstyrre lydbølgen fra ytreøret til mellomøret til indreøret, og så til hjernen, kan forårsake hørselstap.
Ved støyskader oppstår skaden i nervecellene i koklea.
Hva er hørselstap?
Hørselstap defineres som nedsatt hørsel eller fullstendig tap av hørsel på et eller begge ører. Det kan være forbigående eller varig. Hørselstap kan komme plutselig eller gradvis over flere år. Hvis hørselstapet kommer gradvis, er det ikke sikkert at man merker noe til det før hørselen er såpass nedsatt at man har problemer med å følge med i en normal samtale.
Et akutt hørselstap kan komme etter en plutselig støyeksposisjon eller sjeldnere ved skade av kraniet eller i forbindelse med sykdom (mellomørebetennelse, Ménièrs sykdom og lignende).
Nedsatt hørsel er en naturlig del av det å bli eldre (presbyakusis). Enkelte former for hørselstap kan gå i arv.
Hva er støyskade?
Med støyskade mener vi hørselstap som skyldes en ytre lydpåvirkning. Denne lyden har vært av en slik varighet eller av en slik intensitet at det har fått følger for hørselen. Noen ganger kan vi merke forbigående nedsatt hørsel for en kortere periode på et par dager, for så å høre helt normalt igjen. Andre ganger vil hørselstapet være varig. Hørselen vil da ikke komme tilbake av seg selv.
Generelt vil støyskader skade diskanten først, det vil si de høye tonene. Dette kan gjøre det vanskelig å oppdage hørselstapet, fordi man hører helt greit ved vanlig tale som foregår i et lavere toneleie (500-3000 Hz). I et slik tilfelle er det bare en hørselstest som vil kunne si noe sikkert. Arbeidsmiljøloven sier at man skal ikke være eksponert for støy over 85 dB. Grensen for smertefull støy er 120 dB.
Hva skjer ved en støyskade?
Varig støyskade oppstår når sanseceller i det indre øret (i koklea, sneglehuset) dør, siden slike celler ikke erstattes av nye. Ved langvarig eksponering for støy, for eksempel i yrkessammenheng, så utvikler støyskaden seg særlig i løpet av de ti første årene dersom støyeksponeringen er den samme i hele den yrkesaktive perioden. Det er imidlertid store individuelle variasjoner i tilbøyeligheten til å utvikle støyskade ved ellers lik støybelastning.
Eksponering for støy kan føre til forbigående nedsettelse av hørselen, med øresus og en følelse av å ha dotter i ørene. Hørselstapet vil etter hvert avta, men det du har tapt av hørsel etter cirka 48 timer, anses for å være et varig hørselstap. Nedsatt hørsel umiddelbart etter støyeksponering er derfor et faresignal. I noen tilfeller skyldes et forbigående hørselstap at trommehinnen har sprukket, men når trommehinnen er grodd i løpet av noen dager, vil hørselen bli bra igjen.
Meget høye lyder av kort varighet, så som skyting og eksplosjoner, kan gi øyeblikkelig, alvorlig og varig hørselstap, og det er ekstra god grunn til å bruke hørselsvern ved raske variasjoner i lydtrykket.
Hvem er i risiko for støyskade?
Særlig personer som arbeider i støyutsatte omgivelser, er i risiko for å utvikle støyskade dersom de ikke beskytter seg. Musikere og diskotek-besøkende er også utsatte grupper. Det samme gjelder personer som driver med skyting. Teoretisk kan også bærbare lydkilder, som smarttelefon, bidra til nedsatt hørsel.
Symptomer
Som nevnt kan det være vanskelig å oppdage en støyskade tidlig, særlig fordi hørselstapet først og fremst rammer de høye tonene i diskanten. På et tidspunkt vil man imidlertid begynne å merke at man hører dårlig. Det gjelder særlig når det er bakgrunnsstøy eller når flere snakker i munnen på hverandre. I tillegg til nedsatt hørsel opplever noen øresus og piping i ørene.
Hørselsmåling, audiometri, er den objektive måten å diagnostisere hørselstap på.
Behandling
Selve hørselstapet kan man ikke gjøre noe med. Skaden sitter i nervesystemet, og det lar seg ikke reparere. Men det finnes flere ulike typer hjelpemidler på markedet i dag, som kan hjelpe deg. Det viktigste er å prøve å unngå ytterligere hørselstap, samtidig som man eventuelt ordner seg et høreapparat. Snakk med legen og få mer informasjon om hvilke hjelpemidler som kan være aktuelle for deg.
Forebygging av støyskade
Forebygging av støyskade er det viktigste tiltaket mot denne tilstanden. Bruk av hørselsvern og støydempende tiltak er avgjørende for å hindre hørselstap. Forekomsten av tunghørthet er nå på vei ned i Norge, noe som tyder på at de forebyggende tiltakene virker.
Vil du vite mer?
- Mellomørebetennelse
- Ménièrs sykdom
- Aldersbetinget hørselssvekkelse
- Støyskade - for helsepersonell
