Informasjon

Kjevedysfunksjon

Kjevedysfunksjon er en tilstand med smerter i kjeveleddet, tyggemuskulatur og ofte ledsagende ubehag fra ørene. Smerten forverres ved tygging, og ofte er det smertefullt å gape.

Behandling

Utsiktene til å bli bra er gode, og tilstanden er plagsom men ufarlig. Bare fem til ti prosent trenger behandling. For mange er det nok å vite at de fleste tilfeller går over av seg selv. Dersom det påvises en underliggende årsak til smertene, kan man forsøke å gjøre noe med denne.

Svært mange blir bedre ved rådgivning og hjelp til  egenaktivitet som bevisst avspenning av tyggemusklene. Generell fysisk aktivitet vil ofte være hjelpsomt. Eventuelt kan fysioterapi prøves. Dersom det er grunn til å tro at spenninger forårsaket av psykiske plager kan ligge til grunn for lidelsen, kan avspenningsøvelser eller behandling hos psykiater eller psykolog være til hjelp. Hos de aller fleste er det imidlertid ikke behov for en så omfattende behandling.

I spesielle tilfeller, særlig dersom det påvises sykdom i selve leddet, eventuelt skader eller feil i kjeve eller tenner, kan det være aktuelt å henvise deg til en tannlege. Tannlegen kan eventuelt utstyre deg med et bittvern, en bittskinne, som synes å kunne hjelpe mange pasienter. Dersom tannlegen finner det nødvendig med slik skinne, vil trygden (NAV) dekke utgiftene.

I perioder med mye ubehag og smerter kan korte kurer med smertestillende eller betennelsesdempende medisiner være til hjelp. Alternativt kan betennelsesdempende gel forsøkes. Kroniske smerter kan eventuelt forsøkes behandlet med andre typer legemidler som antidepressive medisiner i lave doser eller enkelte typer epilepsimedisin som har smertestillende effekt. Hos personer med giktsykdom kan det i noen tilfeller være aktuelt med injeksjon av kortison i leddet. Ved akutt giktsykdom er vanlige leddgiktsmedisiner aktuelt. I slike tilfeller er det nødvendig med henvisning til spesialist i revmatologiske sykdommer.

Ved betydelige plager uten effekt av konservativ behandling kan en kjevekirurg vurdere behovet for å foreta et kirurgisk, korrigerende inngrep. Det er bare aktuelt for noen tilstander som ved forskyvning av leddskiven, ødeleggelse av leddbrusken eller gjentatte episoder med kjeven ut av ledd.

Forrige side Neste side