Informasjon

Mastoiditt

Mastoiditt er en betennelse i ørebensknuten. Dette er en sjelden komplikasjon til mellomørebetennelse. Symptomer er blant annet feber, nedsatt allmenntilstand, nedsatt hørsel, øresmerter, og tømming av pussliknende væske ut gjennom øregangen.

Hva er en mastoiditt?

Processus mastoideus er navnet på det benete fremspringet som du både ser og kan kjenne rett bak øret. Betennelse i dette fremspringet - en mastoiditt - er en sjelden komplikasjon til mellomørebetennelse. Det innebærer en lokal spredning av infeksjon fra mellomøret inn i mastoidvevet i tinningbenet, noe som på sikt kan føre til ødeleggelse av benvevet.

Tilstanden har blitt svært uvanlig, mest sannsynlig på grunn av en generell bedring av allmenntilstand og motstandskraft mot sykdom. Tilstanden er også sjelden med tanke på det store antall barn med akutt mellomørebetennelse. Forekomsten er omkring fem tilfeller per en million per år. I Norge er det cirka 20 tilfeller per år. Hyppigst forekommer mastoiditt blant små barn og oftest blant dem med gjentatte mellomørebetennelser.

Årsak

Mastoiditt oppstår sannsynligvis når en mellomørebetennelse sprer seg til benvevet bak øret (mastoideus), noe som etter hvert kan føre til ødeleggelse av benstrukturen. Komplikasjoner til mastoiditt oppstår dersom betennelsen sprer seg fra mastoideus og inn til hjernehinnene. En slik spredning kan forårsake alvorlig og livstruende sykdom.

Symptomer

Akutt mastoiditt oppstår vanligvis i forløpet av en akutt mellomørebetennelse. Mange av barna har et akutt forløp og har ikke fått diagnosen mellomørebetennelse på forhånd.

Tilstanden fører til feber, nedsatt allmenntilstand, nedsatt hørsel, øresmerter, tømming av pussliknende væske ut gjennom øregangen. Etter hvert betydelig ømhet over beinkulen bak øret, hudenher blir rød og varm, og det kan utvikles synlig hevelse.

Diagnosen

Diagnosen mistenkes på grunnlag av sykehistorien og lokale funn som rødfarging av huden bak øret, hevelse og lokal ømhet. På grunn av hevelsen i området vil øret kunne bli stående mer ut enn normalt. I noen tilfeller kan det være meget beskjedne symptomer, og behandling med antibiotika kan forbigående skjule tilstanden.

Vanlige blodprøver viser forhøyet blodsenkning og CRP, samt økt antall hvite blodlegemer i blodet. Ved mistanke om diagnosen anbefales CT undersøkelse med kontrast, en undersøkelse som kan bekrefte diagnosen. Noen ganger gjøres også MR - det er særlig aktuelt dersom det er mistanke om spredning til hjernehinnene.

Tilstanden krever umiddelbar innleggelse i sykehus til utredning og oppstart av behandling.

Behandling

Målet med behandlingen er å fjerne betennelsen og forhindre eller dempe eventuelle komplikasjoner.

Behandling innebærer bruk av antibiotika intravenøst, smertestillende og ofte kirurgisk drenasje. Cirka 50-70 prosent blir bra etter tre til seks ukers behandling med antibiotika alene. Resten behøver kirurgisk inngripen.

Antibiotikabehandlingen gis direkte i blodet (intravenøst). Ved feberfrihet i minst 48 timer, skifter man over til tablettbehandling. Vanligvis vil en fortsette med tablettbehandling i cirka 14 dager.

Det vanligste kirurgiske inngrepet er å stikke hull på trommehinnen slik at eventuelt puss i mellomøret får tømt seg ut. Dersom behandlingen med antibiotika og drenasje av mellomøret ikke gir kontroll over betennelsen, kan processus mastoideus åpnes og fjernes kirurgisk.

Prognose

Prognosen er i de aller fleste tilfeller god. Sent innsatt behandling kan gi alvorlige komplikasjoner i form av betennelse i indre del av øret og i hjernen. Dersom det ikke opptrer noen hjernekomplikasjoner, kan man forvente full helbredelse.

Vil du vite mer?

  • Mastoiditt - for helsepersonell