Informasjon

Senkomplikasjoner til halsbetennelse

Halsbetennelse forårsaket av streptokokker kan i kjølvannet av infeksjonen i svært sjeldne tilfeller utløse en betennelsesreaksjon i hjertet (giktfeber), i nyrene (glomerulonefritt) eller i leddene (reaktiv artritt).

Hopp til innhold

Hva er senkomplikasjoner til halsbetennelse?

Halsbetennelse (streptokokkhals) og skarlagensfeber forårsakes av bakterietypen gruppe A beta-hemolytiske streptokokker. Dette er en bakterietype som kan utløse sykdommer som akutt giktfeber (akutt revmatisk feber) og akutt betennelse i nyrene (poststreptokokk glomerulonefritt). Poststreptokokk betyr "etter streptokokkinfeksjon".

Slike komplikasjoner er blitt svært sjeldne i vår del av verden, men forskere har beregnet at det årlig oppstår 10-20 millioner nye tilfeller i den fattige del av verden. Akutt revmatisk feber og poststreptokokk glomerulonefritt forekommer oftest hos barn. Forekomsten er høyest i aldersgruppen 5-15 år, men slik sykdom opptrer også blant tenåringer og yngre voksne.

Årsak

I forbindelse med den opprinnelige infeksjonen danner kroppens immunsystem antistoffer mot ulike bestanddeler hos gruppe A streptokokkene. Av en eller annen grunn forveksler immunsystemet enkelte deler av kroppens eget vev med disse bakteriene. Det betyr at antistoffene angriper dette vevet, det oppstår en såkalt autoimmun sykdom. De vevstypene som er mest utsatte, er vev i hjertet, i leddene og i nyrene.

Når antistoffene angriper kroppens eget vev, oppstår betennelsesreaksjoner i hjertet, i leddene, i nyrene.

Forebygging?

Det er noe uklart hvorfor poststreptokokk sykdom er blitt en sjeldenhet i Skandinavia. Åpenbart har det med levestandard og hygieniske forhold å gjøre. Sannsynligvis har det også noe med antibiotikabruk å gjøre. Antibiotika brukes ofte i behandlingen av streptokokkhals og ved skarlagensfeber, og det er vist at bruk av antibiotika ved halsbetennelse reduserer forekomsten av akutt giktfeber. Derimot er det mer usikkert om antibiotikabruk reduserer forekomsten av nyrebetennelse.

Akutt revmatisk feber

Selv om det har vært en dramatisk nedgang i alvorlighetsgrad og dødelighet av akutt revmatisk feber siden 1940-tallet, så er ikke sykdommen forsvunnet.

Tilstanden viser seg som en akutt febersykdom 1-2 uker etter f.eks. en halsbetennelse. Feberen ledsages av betennelse i de store leddene, først gjerne i bena, senere i armene. Betennelsen flytter seg gjerne fra ledd til ledd, varer som regel 2-3 dager per ledd og hele leddbetennelsen er over etter 2-3 uker. Leddbetennelsen lindres av betennelsesdempende medisiner (salisylater og NSAIDs), den går over av seg selv og gir ingen varige mén.

Det kan også foreligge tegn på betennelse i hjertet, nærmere bestemt i hjerteposen (perikarditt), i selve brystmuskelen (myokarditt) og i hinnen som klær innsiden av hjertet (endokarditt). Betennelsene kan føre til brystsmerter, svekket hjerte og skader på hjerteklaffene. På lang sikt kan skadene på hjerteklaffene bli betydelige og kreve operativ behandling. Det tar gjerne 10-20 år fra den opprinnelige sykdommen finner sted til den gir alvorlige hjerteproblem.

Et ringformet utslett forekommer på selve kroppen, og barn kan plutselig begynne å bevege på armer og bein på en ukontrollert og uhensiktsmessig måte (Sydenhams korea). I tillegg kan det foreligge muskelsvakhet og følelsesmessige forstyrrelser. Tilstanden er gjerne mer markert på den ene siden av kroppen enn den andre, og den er noen ganger ensidig. Denne skaden på nervesystemet er vanligvis selvbegrensende, opptrer hos max 5% av pasientene og varer typisk 2-3 måneder.

Disse symptomene kan opptre med ulike alvorlighetsgrader og i ulike kombinasjoner. Den akutte sykdommen varer fra bare noen dager til få uker, men skader på hjerteklaffene kan bli kroniske og økende.

Poststreptokokk reaktiv artritt

Dette er en form for leddbetennelse som er forskjellig fra leddbetennelsene ved akutt revmatisk feber. Det går minst 1-2 uker mellom den akutte streptokokkinfeksjonen og debut av poststreptokokk reaktiv artritt. Denne leddbetennelsen blir ikke særlig bedre med globoid-liknende medisin eller NSAIDs. Tilstanden kan være langvarig eller tilbakevendende, den kan være intens og den kan ledsages av senebetennelser og nyrekomplikasjoner. Det finnes ikke klare retningslinjer for behandlingen.

PANDAS

Blant barn forekommer en sjelden gang tilstanden PANDAS. Det dreier seg om en betennelse i et bestemt område av hjernen (basalgangliene). Disse barna frembyr tegn på tvangslidelser eller tic-forstyrrelse etter halsbetennelse. Mange av disse barna har samtidig Sydenhams korea.

Poststreptokokk glomerulonefritt

Dette er den hyppigste årsaken til akutt betennelse i nyrene (akutt nefrittsyndrom). Sykdommen opptrer oftest i aldersgruppen 2-6 år etter forutgående halsinfeksjon. Forekomsten er avtakende. Sykdommen oppstår ca. 10 dager etter halsbetennelse eller to uker etter en hudinfeksjon med streptokokker. De fleste som får denne komplikasjonen, har en mild tilstand.

Den akutte nyrebetennelsen er karakterisert ved at urinproduksjonen stanser opp, urinen farges rød, barnet klager over hodepine, mister matlysten, er kvalm, kaster opp og er slapp. I noen tilfeller foreligger smerter i siden eller bak i ryggen.

Prognosen er for de aller fleste god. Mer enn 95% blir bra av seg selv og gjenvinner normal nyrefunksjon i løpet av 3-4 uker uten skader på nyrene.

Vil du vite mer?