Informasjon

Hopp til innhold

Tannens oppbygning

Normal tann

Alle tenner består av tre lag:

  • Emaljen - det ytre laget, som er ekstremt hardt og som beskytter tannens krone
  • Dentin - hovedstrukturen i tannen er sammensatt av dentin
  • Pulpa - i sentrum av tannen finnes pulpahulen, "marghulen", som inneholder blodårer og nerver som kommer fra kjevens nettverk av blodårer og nerver

Tannens rot er festet til kjevebeinet i små fordypninger ved hjelp av et festebånd (det periodontale ligament).

Hva er tannråte?

Tannråte, karies, er en bakteriesykdom i tennene karakterisert ved flekkvis oppsmuldring (demineralisering) av tannens overflate (emaljen og dentinet). Tannråten skyldes syreangrep fra gjæring av karbohydrater i kosten, forårsaket av bakterier i munnhulen.

Tannverk som følge av tannråte, er svært vanlig. I en amerikansk studie anga 12% at de hadde hatt tannverk i løpet av de siste 6 månedene.

Årsak

Matrester blir liggende på tennene grunnet dårlig tannstell. Det fører til at det dannes belegg på tannen (dentalt plakk). Dentalt plakk som består av mikroorganismer i en klebrig "sukker"-masse, kan danne syre som over tid lager hull i tannen. Forandringene som oppstår på tannen, betegnes tannråte eller karies.

I starten angriper syren emaljen som etter hvert blir gjennomtrengelig for syre og bakterier. Nedbrytingen av tannen fortsetter gjennom dentinlaget og når inn til pulpa, hvor det oppstår betennelse (pulpitt). Denne betennelsen er i starten mild. Du vil kunne oppleve den som smerteepisoder som utløses av varme, kulde og søte stimuli. Smerten varer i noen sekunder og går over av seg selv. Den beskrevne tannråteutviklingen kan stanses ved tannlegebehandling. Behandling består i å fjerne det oppsmuldrede (kariøse) tannvevet og erstatte det med et fyllingsmateriale. Jo tidligere behandling, jo mindre varige skader.

Dersom kariesangrepet ikke behandles, vil tilstanden øke på og bli en alvorlig betennelse i pulpa. Eneste måten å behandle denne tilstanden på er rotbehandling eller fjerning av tannen. En alvorlig betent pulpa vil til slutt "dø" (nekrotisere) og forårsake en kraftig betennelse (apikal periodontitt). Her kan det oppstå en byll (abscess). Denne infeksjonen kan i sin tur bre seg utover i vevet rundt tennene og ut i huden. Ubehandlet kan slike infeksjoner faktisk bli til livstruende infeksjoner.

Diagnostikk

I tidlig fase gir tannråte ingen symptomer, men den kan påvises og behandles av tannlegen. Utvikler tannråten seg til en mild betennelse i pulpa, vil du oppleve ubehag fra tannen. Kortvarige episoder med smerte som utløses av varme, kulde og søte stimuli, varer i noen sekunder og går over av seg selv. Får tilstanden utvikle seg til en pulpitt, blir det kraftig og vedvarende tannverk. Ofte er det vanskelig for deg selv å kjenne hvilken tann smerten kommer fra. Blir betennelsen fortsatt ikke behandlet, vil smertene øke på, det kan bli feber og betennelsen kan spre seg utover i vevet.

Tannlegen (legen) vil tidlig kunne påvise karies. Forfallet i tannen viser seg som ugjennomsiktige hvite områder i emaljen med gråe undertoner, eller i mer uttalte tilfeller, som brune groper (kaviteter). Ved mild pulpitt utløses smerter når tannlegen blåser kald luft eller vann mot tannen. Ved kraftigere betennelser kan det oppstå forandringer i vevet rundt tannen og nærliggende lymfeknuter blir hovne og ømme.

Behandling

Målet er å sette inn behandling tidligst mulig for å unngå større skader på tannen og de ubehagelige videre konsekvensene av tannråte.

De samme prinsipper gjelder for håndtering av kariessykdom av melketenner som av varige tenner. Sykdom i melketenner gir vanligvis mindre smerter, fører sjeldnere til bylldannelse og eventuelle større betennelser tømmer seg oftere gjennom huden.

Ved tannråte med mild pulpitt fjernes det kariøse vevet og erstattes med en tannfylling.

Ved tannråte med kraftigere pulpitt må det gjøres rotbehandling. Pulpa fjernes, og det tomme pulparommet og pulpakanalene i tannens røtter fylles med en fylling. Alternativt fjernes tannen. Tilstanden er smertefull og smertestillende medisin er nødvendig. Ved tegn på kraftig betennelse må det behandles med antibiotika, penicillin. I tilfeller hvor det har dannet seg en byll, må denne skjæres opp slik at puss får tømt seg ut. Hos noen er betennelsen så kraftig at tannlegen først må få kontroll over betennelsen, før det startes med rotbehandling.

Forebyggende behandling

Det viktigste tiltaket mot tannråte er forebygging. Det består i god tannhygiene, dvs. regelmessig tannpuss og eventuelt bruk av tanntråd/ tannstikker eller spesialbørster, nedsatt forbruk av søtsaker, mindre mellommålspising, bruk av fluortannkrem og regelmessige tannlegekontroller med tidlig inngripen ved tegn til karies.

Fluortannkrem hindrer tannemaljen i å løse seg opp og reparerer små hull. Belegg (plakk) på tennene reduserer effekten av fluor. Mange hull i tennene skyldes derfor ikke nødvendigvis mangel på fluor, men manglende effekt av fluor i surt tannbelegg. Regelmessig tannbørsting er derfor en forutsetning for at fluor skal virke. Om du bruker manuell eller elektrisk tannbørste er ikke så viktig - bare tennene holdes rene morgen og kveld. En elektrisk tannbørste som er roterande og oscillerende gjør rent noe mer effektivt enn en vanlig tannbørste.

Bruk av tilleggsfluor i form av skylling, tabletter eller pensling på tannklinikk kan være nødvendig i spesielle tilfeller som hos barn med mye kariesangrep, under tannregulering og ved munntørrhet. Ellers synes ikke fluortabletter å ha noen tilleggseffekt når det børstes daglig med fluortannpasta.

Bruk av mye fruktjuicer og sure leskedrikker fører til etseskader på tennene. Vanlige fluorpreparater har liten effekt mot dette. Nye fluorforbindelser som er under utprøving, ser ut til å kunne hindre etseskader i å oppstå.

Vil du vite mer?

  • Pulpitt
  • Tannråte - for helsepersonell