KvalitetssjekkØyet
Øyet består ytterst av senehinnen, sklera, som er det hvite vi ser rundt pupillen. Fortil er senehinnen erstattet av hornhinnen, kornea, som er et glassklart vindu inn til øyets indre. På innsiden av hornhinnen er det et væskefylt rom, fremre kammer. Bakenfor dette finner vi regnbuehinnen, årehinnen eller iris, som ligger som en krans rundt pupillen.
Regnbuehinnen er det som gir øynene våre farge - blåe, brune, gråe, grønne. I sterkt lys utvider regnbuehinnen seg slik at pupillen blir liten og beskytter øynene mot det sterke lyset (som blenderen på et fotoapparat). I mørke trekker regnbuehinnen seg sammen slik at pupillen blir vidåpen, en stor pupille, som gjør det mulig for oss å se ganske bra selv om det er delvis mørkt.
Like innenfor pupillen finner vi linsen som bryter lysstrålene - eller bildene av det vi ser - slik at de treffer netthinnen bakerst i øyet. Linsen har evnen til å endre form slik at vi kan fokusere synet. Det er det som gjør at vi kan se klart både på nært hold og på avstand. Linsen er avgrenset av en linsekapsel.
Etter 45 års alder blir linsen i tiltakende grad mindre fleksibel, den blir stivere, og vi mister evnen til å se skarpt på kort avstand.
Netthinnen kler den indre hinnen i øyet. I rommet mellom netthinnen, regnbuehinnen og linsen finner vi en glassklar geleliknende masse som vi kaller glasslegemet, corpus vitreum. Når lysstrålene som kommer inn gjennom linsen, fremre kammer, pupillen, linsen og glasslegemet treffer netthinnen, omdannes lyssignalene til nerveimpulser som fyker inn til synssenteret bak i hodet. Der omdannes nerveimpulsene til det bildet som vi ser.
