Øyet

Øyet består ytterst av senehinnen, sklera, som er det hvite vi ser rundt pupillen. Fortil er senehinnen erstattet av hornhinnen, kornea, som er et glassklart vindu inn til øyets indre. På innsiden av hornhinnen er det et væskefylt rom, fremre kammer. Bakenfor dette finner vi regnbuehinnen, årehinnen eller iris, som ligger som en krans rundt pupillen.
Regnbuehinnen er det som gir øynene våre farge - blåe, brune, gråe, grønne. I sterkt lys utvider regnbuehinnen seg slik at pupillen blir liten og beskytter øynene mot det sterke lyset (som blenderen på et fotoapparat). I mørke trekker regnbuehinnen seg sammen slik at pupillen blir vidåpen, en stor pupille, som gjør det mulig for oss å se ganske bra selv om det er delvis mørkt.
Like innenfor pupillen finner vi linsen som bryter lysstrålene - eller bildene av det vi ser - slik at de treffer netthinnen bakerst i øyet. Linsen har evnen til å endre form slik at vi kan fokusere synet. Det er det som gjør at vi kan se klart både på nært hold og på avstand. Linsen er avgrenset av en linsekapsel.
Etter 45 års alder blir linsen i tiltakende grad mindre fleksibel, den blir stivere, og vi mister evnen til å se skarpt på kort avstand.
Netthinnen kler den indre hinnen i øyet. I rommet mellom netthinnen, regnbuehinnen og linsen finner vi en glassklar geleliknende masse som vi kaller glasslegemet, corpus vitreum. Når lysstrålene som kommer inn gjennom linsen, fremre kammer, pupillen, linsen og glasslegemet treffer netthinnen, omdannes lyssignalene til nerveimpulser som fyker inn til synssenteret bak i hodet. Der omdannes nerveimpulsene til det bildet som vi ser.
Grå stær

Grå stær eller katarakt er "skyggeflekker" som oppstår i de ellers transparente, gjennomsiktige linsene. Slike flekker gjør synet uklart og tåkeaktig og kan oppstå i et eller begge øynene.
Over tid vil flekkene blir større, og det kan komme flere av dem. Siden mindre lys kan passere gjennom linsene, blir synet ujevnt skarpt og delvis tåkeaktig. Jo mer flekkete linsene blir, jo mer blir synet svekket.
Hos de fleste er grå stær aldersbetinget og tilstanden vil tilta i omfang. Operasjon er den eneste måten å gjenopprette skarpt syn på. Det er som regel først etter 60-årsalderen at grå stær begynner å forstyrre synet. Fem prosent av 60 åringer og halvparten av alle 75 åringer har grå stær.
Behandling
Grå stær behandles med kirurgi. De flekkete linsene fjernes og erstattes med kunstige linser, såkalte intraokulære implantater eller intraokulære linser. Før inngrepet vil du bli undersøkt av øyelege eller øyekirurg. Legen vil vurdere øynene dine og din generelle helsetilstand. I forbindelse med undersøkelsen vil det bli gjort målinger som sørger for at de kunstige linsene som settes inn i stedet for dine naturlige linser, er riktige.
Du er klar for operasjon når katarakt-forandringene forstyrrer dine daglige aktiviteter som å kjøre bil, lese, se på TV. Det haster ikke. Å vente med grå stær-kirurgi har som regel ingen skadelige effekter.
I Norge utføres årlig om lag 40.000 kataraktoperasjoner, noe som er mer enn en fordobling på 10-15 år. Årsaken til den store økningen er at behandlingen er rask, kostnadseffektiv og gir få komplikasjoner.
Operasjon
Grå stær-kirurgi er en av den vanligste og raskeste formene for kirurgi. Den utføres som regel som dagkirurgi i lokalbedøvelse. Mange er i stand til å gjenoppta sine daglige rutiner innen 24 timer etter operasjonen.
Prosedyren varer i 30-45 minutter, og synet bedres omtrent umiddelbart. Under inngrepet vil kirurgen dryppe øynene med et stoff som utvider pupillen, samt at øyet dryppes med lokalbedøvelse eller det sprøytes inn lokalbedøvelse i vevet rundt øyet. Øyekirurgen lager et lite snitt i hornhinnen. En liten stav/probe som sender ut ultralydbølger, føres inn gjennom hullet i hornhinnen og bryter opp linsen med grå stær i små biter. Etter at ultralyd-proben er fjernet, føres en annen probe inn som suger ut bitene av katarakten (den gråe stæren). Når hele katarakten er fjernet, fører kirurgen inn en liten plastikklinse gjennom hullet i hornhinnen. Linsen holdes på plass av linsekapselen som er bevart etter at den naturlige linsen er fjernet, og som befinner seg innenfor pupillen. I forbindelse med innføringen av linsen gjennom hornhinnen, er den kunstige linsen foldet sammen på midten slik at den lar seg føre inn gjennom det lille hullet. Når linsen er på plass, folder den seg ut selv og finner sin naturlige posisjon der den gamle linsen var.
Hvis du har grå stær på begge øynene, vil operasjonen bli utført på et øye om gangen. Det gir det første øyet tid til å tilhele og gjenvinne synet før det andre øyet opereres. Teknisk er det imidlertid mulig å utføre operasjon på begge øyne samme dag.
Resultatet av en grå stær-operasjon vil avhenge av hvilken linse som er satt inn. De fleste mennesker vil behøve å bruke briller for enten nær- eller langsynthet, eller begge. Men når linsene er operert inn, så opplever om lag 95 prosent at synet blir omtrent slik det var før grå stær oppstod.
De kunstige linsene
Det finnes tre typer intraokulære linser. Øyelegen vil sammen med deg bestemme hvilken linsetype som er best for deg:
- Linser med en fast styrke, monofokale, som er innstilt på én synsstyrke, vanligvis avstandssyn.
- Multifokale linser som gjør det mulig å ha to eller flere styrker på linsen, som nærsyn og avstandssyn.
- Akkomoderende linser som tillater øyet å fokusere både på nære og fjerne objekter, på samme måte som den normale linsen gjør.
Etter operasjonen
Du kan dra hjem så snart virkningen av bedøvelsen er borte. Du bør sørge for at en noen hjelper deg det første døgnet etter inngrepet.
Ta det med ro de første en til tre dagene etter operasjonen og sørg for at du tar eventuelle øyedråper sykehuset/øyeklinikken har utstyrt deg med. Andre anbefalinger er:
- Unngå å røre eller gni øynene
- Hold såpe og shampoo vekk fra øynene
- Ikke svøm de første to ukene etter operasjonen
- Unngå sportslige aktiviteter de første to ukene hvor det er risiko for at du kan få slag mot øynene
Risikoer
Grå stær-kirurgi er vanlig, og risikoen ved inngrepet er lav. Dog er det større risiko ved grå stær-kirurgi hos barn og ved visse tilstander som:
- Fremskreden grønn stær (glaukom)
- Diabetisk retinopati
- Alvorlig nærsynthet
- Hos personer som noensinne har tatt alfa-reseptor antagonist tabletter (mot forstørret prostata)
Den vanligste komplikasjonen er en tilstand som kalles bakre kapsel fortetning (posterior capsule opacification, PCO), som fører til at tåkesynet kommer tilbake. Dersom du utvikler PCO, kan du trenger laserkirurgi for å korrigere det.
Andre komplikasjoner som er mye sjeldnere:
- Infeksjon i øyet
- Inflammasjon, hevelse og rødhet, i øyet
- Rift i linsekapselen
- Netthinneløsning
- Mislykket fjerning av alle grå stær-forandringene
De aller fleste opplever at operasjon for grå stær er vellykket, og de er fornøyde med resultatet.