Informasjon

Skleritt

Skleritt er en betennelse i sklera, senehinnen, som er det vi ser som det hvite på øyet. Tilstanden er ofte forbundet med en underliggende revmatisk sykdom, og den kan kreve intensiv behandling.

Hopp til innhold

Hva er skleritt?

Skleritt (se bilde) er en betennelse i sklera, senehinnen, som er det vi ser som det hvite på øyet. Sykdommen kan finnes på begge øynene samtidig eller på bare det ene. Skleritt er en smertefull, destruktiv tilstand som i verste fall kan føre til blindhet og som kan involvere hornhinnen (kornea), tilliggende episclera (øyehinne) og den underliggende årehinnen. Skleritter inndeles i en fremre og en bakre betennelse, den bakre utgjør den delen av sklera som dekker den bakre delen av øyet og som ikke synes.

Symptomene er smerter i øyet/øynene som er av konstant, borende karakter, og som kan forstyrre nattesøvnen. Synet kan være lett nedsatt. Det hvite på øyet er som regel diffust rød-blått av farge - unntaket er når det foreligger en isolert bakre skleritt.

Skleritt er en sjelden tilstand. Kvinner er hyppigere utsatt enn menn. Hos opptil halvparten finner man en tilgrunnliggende systemsykdom som årsak.

Årsak

Betennelsen ved en skleritt er vanligvis ikke forårsaket av bakterier eller virus, men av at kroppens forsvarsceller angriper hinnen, noe som fører til at den blir irritert og smertefull. Autoimmune sykdommer øker risikoen for å få skleritt. Det gjelder særlig revmatiske sykdommer og kroniske betennelsessykdommer i tarmen ( leddgikt, Bekhterevs sykdom, polyarteritis nodosa, systemisk lupus erytematmatosus, pyoderma gangrenosum, ulcerøs colitt, psoriasis artritt). Tilstanden kan også forekomme ved en del andre sykdommer som tuberkulose, sarkoidose, urinsyregikt, hypertyreose, helvetesild, herpes simplex infeksjon, hiv.

I mange tilfeller finner man ingen utløsende årsak til betennelsen.

Diagnostikk

Diagnosen stilles på grunnlag av typiske forandringer på øyet og eventuelle opplysninger om annen sykdom som disponerer for skleritt. Det kan noen ganger være riktig å ta blodprøver for å lete etter tegn på underliggende sykdom. Ved mistanke om skleritt vil du som regel bli henvist til øyelege eller øyeavdeling for videre utredning og behandling. Blant annet kan det være aktuelt å foreta røntgenundersøkelser for å lete etter utløsende årsaker.

Behandling

Behandlingens hensikt er å nedsette/stanse betennelsesprosessen og å lindre symptomene. Det er vanlig å bruke betennelsesdempende midler av typen som kalles NSAID. Hvis ikke disse hjelper, brukes kortison i høye doser og/eller såkalte immundempende midler.

Prognose

Prognosen er vanligvis god, det vil si at i de fleste tilfeller vil sykdommen gli over uten å etterlate spor.

Skleritt kan være en tilstand som kommer tilbake flere ganger, og den kan medføre komplikasjoner som hornhinnebetennelse, regnbuehinnebetennelse, grønn stær, brist i øyeeplet og netthinneløsning.

Noen grad av varig synstap oppstår hos ca. 10% av de med fremre skleritt, og 75 til 85% ved bakre skleritt.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner