Informasjon

Skleritt

Skleritt er en betennelse i sklera, senehinnen, som er det vi ser som det hvite på øyet. Tilstanden er ofte forbundet med en underliggende revmatisk sykdom, og den kan kreve intensiv behandling.

Hva er skleritt?

Skleritt er en betennelse i sklera, senehinnen, som er det vi ser som det hvite på øyet. Sykdommen kan finnes på begge øynene samtidig eller på bare det ene. Skleritt er en smertefull, ødeleggende tilstand som i verste fall kan føre til blindhet og som kan involvere hornhinnen (kornea), tilliggende episklera (øyehinne) og den underliggende årehinnen. Skleritter inndeles i en fremre og en bakre betennelse. Den bakre utgjør den delen av sklera som dekker den bakre delen av øyet og som ikke synes.

Symptomene er smerter i øyet/øynene som er av konstant, borende karakter, og som kan forstyrre nattesøvnen. Synet kan være lett nedsatt. Det hvite på øyet er som regel diffust rød-blått av farge - unntaket er når det foreligger en isolert bakre skleritt.

Skleritt er en sjelden tilstand. Kvinner er hyppigere utsatt enn menn. Hos opptil halvparten finner man en tilgrunnliggende systemsykdom som årsak.

Årsak

Betennelsen ved en skleritt er vanligvis ikke forårsaket av bakterier eller virus, men av at kroppens forsvarsceller angriper hinnen, noe som fører til at den blir irritert og smertefull. Autoimmune sykdommer øker risikoen for å få skleritt. Det gjelder særlig revmatiske sykdommer og andre kroniske betennelsessykdommer (leddgikt, Bekhterevs sykdom, polyarteritis nodosa, systemisk lupus erytematmatosusulcerøs colitt, psoriasis artritt med fler).

Tilstanden kan også forekomme ved en del andre sykdommer som tuberkulose, sarkoidose, urinsyregikthelvetesild, herpes simplex infeksjon, hiv, borreliose.

I mange tilfeller finner man ingen utløsende årsak til betennelsen.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlag av typiske forandringer på øyet og eventuelle opplysninger om annen sykdom som medfører økt risiko for skleritt. Det kan noen ganger være riktig å ta blodprøver for å lete etter tegn på underliggende sykdom. Ved mistanke om skleritt vil du bli henvist til øyelege eller øyeavdeling for videre utredning og behandling. Blant annet kan det være aktuelt å foreta ultralyd eller røntgenundersøkelser for å lete etter utløsende årsaker.

Behandling

Behandlingens hensikt er å dempe eller stanse betennelsesprosessen og å lindre symptomene. Det er vanlig å bruke betennelsesdempende midler av typen som kalles NSAIDs. Hvis ikke disse hjelper, brukes kortison i høye doser og/eller såkalte immundempende/biologiske midler.

Prognose

Prognosen er vanligvis god, det vil si at i de fleste tilfeller vil sykdommen gli over uten å etterlate spor.

Skleritt kan være en tilstand som kommer tilbake flere ganger, og den kan medføre komplikasjoner som hornhinnebetennelse, regnbuehinnebetennelse, grønn stær, brist i øyeeplet og netthinneløsning.

Varig synstap kan oppstå i de mest alvorlige tilfellene.

Vil du vite mer?

Illustrasjoner