Informasjon

ADD versus ADHD - hva er forskjellen?

ADD, uoppmerksomhetstype ADHD, var tidligere en egen diagnose, men den klassifiseres nå som en undertype av ADHD.

Temaside om Korona

"Attention deficit disorder", ADD, ble tidligere brukt til å karakterisere symptomer på oppmerksomhetssvikt hos barn, ungdommer og voksne i form av manglende evner til å lytte, konsentrere seg eller å håndtere tid. Betegnelsen ADHD, "attention deficit hyperactivity disorder", ble brukt til å beskrive barn, ungdommer og voksne med hyperaktive og impulsive symptomer. Så mens ADD ble avgrenset til  oppmerksomhetsproblemer, så inkluderte ADHD i tillegg hyperaktivitet og impulsivitet.

I 1994 ble det besluttet å fjerne skillet mellom de to diagnosene. Både ADD og ADHD oppfattes i dag som undertyper til samme tilstand og samme diagnose ifølge diagnosesystemet DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders-V). Det gjelder også den stereotypiske beskrivelsen av en person med ADHD som en støyende og frittalende risikotaker. Mange med oppmerksomhetsforstyrrelse, særlig jenter og kvinner, har en rolig form av tilstanden, uten hyperaktivitet, og tilstanden blir misforstått og udiagnostisert.

ADHD er en hjerneforstyrrelse både blant barn og voksne. Tilstanden kan forstyrre et barns aktiviteter hjemme og på skolen. Barn med denne tilstanden har vansker med å holde oppmerksomheten og kontrollere atferden sin, og de er noen ganger hyperaktive.

Hva er ADHD?

DSM-5 endret i 2013 de diagnostiske kriteriene for å stille diagnosen ADHD. Og ADHD er nå den foretrukne medisinske betegnelsen på alle former for oppmersomhetsforstyrrelser. Det skilles mellom tre undertyper:

  • Hovedsakelig uoppmerksom (inattentive): De er uorganiserte, har vansker med å holde konsentrasjonen, er ofte dagdrømmere og er lite oppmerksomme nå de snakkes til direkte.
  • Hovedsakelig hyperaktiv-impulsiv: De er impulsive, tar uoverveide beslutninger uten tanke for mulig skade eller langtidseffekter. De reagerer raskt for å få en umiddelbar belønning. De avbryter ofte lærere, venner og familiemedlemmer. De kan være hyperaktive, sitter ikke i ro, banker, snakker, er i konstant bevegelse i situasjoner der de skal være i ro.
  • En kombinasjon av de to overnevnte.

Tilstanden varierer i alvorlighetsgrad fra person til person, noe som gjør diagnostikken vanskelig. Forekomsten er 3 til 5 prosent blant barn og ungdom, ca. 2,5 prosent blant voksne. Forholdet gutter til jenter er ca. 4:1. I voksen alder er det mindre kjønnsforskjeller, det angis et forhold mann:kvinne på 1,6:1.

ADHD er den betegnelsen som brukes uansett om pasienten frembyr symptomer på hyperaktivitet eller ikke. 

Neste side