Informasjon

Behandling av ADHD

Temaside om Korona

Sentralstimulerende medikamenter

Sentralstimulerende midler er de vanligste medikamentene som foreskrives til barn med ADHD. I Norge er vi enige om at dette er en behandling som skal forbeholdes de barna som har alvorlige plager på grunn av ADHD og som har vesentlig funksjonsnedsettelse. Behandlingen skal følges opp av spesialutdannet helsepersonell. 

Vi kan undre oss over hvorfor stimulerende midler gis til barn som i utgangspunktet virker overstimulerte. Selv om forskerne ikke vet nøyaktig hvordan disse medikamentene virker, ser det ut til at de stimulerende midlene forsterker og balanserer hjernens mengde av de kjemiske stoffene dopamin - som er forbundet med aktivitet - og serotonin - som er forbundet med følelsen av å være tilfreds. Medikamentene som er mest brukt ved ADHD, synes å øke mengden dopamin i hjernen.

De aktuelle legemidlene er:

  • Metylfenidat (Ritalin®, Concerta®, Delmosart®, Equasym®, Medikinet®, Metylfenidat®)
  • Deksamfetamin (Dexamfetamin®, Attentin®)
  • Lisdeksamfetamin (Aduvanz®, Elvanse®)
  • Atomoksetin (Strattera®, Atomoxetine®, Audalis®) er sentraltvirkende legemiddel som brukes mot ADHD, men det er ikke sentralstimulerende som amfetamin og metylfenidat

Sentralstimulerende midler kan bidra til å lindre de mest typiske symptomene som uoppmerksomhet og hyperaktivitet - noen ganger dramatisk. Medikamentene kan bidra til å bedre skoleprestasjoner, bedre sosiale ferdigheter eller minske konfliktene i hjemmet. Det er noe usikkerhet knyttet til bruken av disse preparatene fordi man ikke kjenner langtidseffektene. Forskning tyder på at effekten taper seg etter noen års bruk.

Forskning har vist at uten atferdsterapi og tilrettelagte utdanningstilbud, er ikke medikamenter alene nok til å bedre langtidsprognosen til et barn med ADHD.

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene av sentralstimulerende midler er tap av matlyst, nervøsitet og søvnvansker. Noen barn opplever irritabilitet og økt aktivitetsnivå etter som virkningen av medisinen taper seg. Dosejustering kan korrigere dette. Et lite antall barn kan utvikle støtvise muskelbevegelser, som grimaser og tics, men disse forsvinner når dosen reduseres. Bruk av sentralstimulerende har også vist å kunne gi en noe redusert veksthastighet hos barn.

Kan de gi narkomani?

Foreldre kan forståelig nok være bekymret for at sentralstimulerende midler - som jo likner på amfetamin - kan føre til narkomani. Men avhengighet har ikke blitt rapportert blant barn som tar medisinene som tabletter og i riktige doser. Det skyldes at medikamentnivået i hjernen stiger så langsomt at det ikke gir den toppen (rusen) som narkomane opplever. På den annen side er det rapportert om misbruk av ADHD-medisiner blant søsken og klassekammerater til barn og tenåringer med ADHD. En nøye kontroll med administrasjon og oppbevaring av medikamentene er viktig.

Forrige side Neste side