Informasjon

ADHD - en oversikt

Temaside om Korona

Diagnostikk

Det har vært mye uenighet om hvordan man skulle diagnostisere ADHD. Og det har også vært uenighet om dette er en virkelig tilstand, noe medisinske eksperter har fastslått at det er. Samtidig er legene enige om at et barn ikke skal få diagnosen ADHD uten at kjernesymptomene hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet har skapt betydelige problemer både hjemme og på skolen i minst seks måneder. Likevel kan det i mange tilfeller være vanskelig å skille atferden til et barn med ADHD fra et normalt, aktivt barn. Barn som er sene til å lære, eller intelligente barn som er raske til å lære, samt barn med tilpasningsvansker, viser mange av de samme symptomene som barn med ADHD.

For å komme fram til diagnosen er det viktig med samtale og observasjon av barnet, og inngående samtaler med foreldrene eller omsorgspersoner.

Innhenting av informasjon fra barnets pedagog angående adferd, sosial fungering og ferdigheter i barnehage/skole er nødvendig for å få oversikt over barnets fungering utenom hjemmet. Diagnosen krever at tilstanden er tilstede over tid i flere situasjoner, og ikke bare er en situasjonsbestemt reaksjon.

Ved vanlig legeundersøkelse finnes som regel ikke noe galt, og det er ikke uvanlig at barnet kan konsentrere seg og svare greit for seg i en så strukturert setting som en legeundersøkelse på kontoret. Ved såkalt nevrologisk undersøkelse finner en ofte at barnet har dårligere finmotorikk og koordinasjon enn det en skulle forvente ut fra alder. Dette skyldes en umodenhet i nervesystemet, og kan også delvis skyldes at barnet har konsentrasjonsvansker.

Undersøkelse av intelligens ved hjelp av standardiserte tester gjøres hos psykolog eller pedagog.

Forrige side Neste side