Informasjon

ADHD - en oversikt

ADHD er en tilstand som er preget av at barnet har konsentrasjonsproblemer, og at det ikke klarer å holde seg i ro eller kontrollere impulsivitet.  Symptomene starter tidlig i barneårene og vedvarer ofte inn i ungdomsalderen og voksenlivet.

Temaside om Korona

Hva er ADHD?

ADHD er en forkortelse av attention-deficit/hyperactivity disorder. Dette er en gruppe kroniske tilstander som begynner i barneårene, og som noen ganger varer til barnet blir voksen og kan vedvare i voksen alder. "Attention-deficit" betyr at barnet har konsentrasjonsvansker, klarer ikke å samle seg om det det skal gjøre. "Hyperactivity disorder" betyr at det dreier seg om en tilstand preget av hyperaktivitet, barnet klarer ikke å holde seg i ro, det klarer ikke å kontrollere sin impulsivitet. Disse problemene berører nesten alle sider av livet. Barn og unge voksne med ADHD kjemper ofte med sitt selvbilde, vanskelige forhold til andre mennesker og underpresterer på skolen eller i arbeid.

Andre navn på ADHD er hyperkinetiske forstyrrelser og oppmerksomhetsforstyrrelser. I dag brukes betegnelsen ADHD stadig oftere fordi begrepet beskriver ganske godt hva det dreier seg om.

Tilstanden må være til stede i minimum seks måneder og før fylte syv år for å tilfredsstille kravene til diagnosen. Én til tre prosent av barn og ungdom oppfyller kriterier for hyperkinetiske forstyrrelser. Ved å bruke definisjoner fra det amerikanske DSM-systemet (ADHD) er forekomsten rundt fem prosent hos barn. Forholdet gutter til jenter varierer fra 3:1 og 4:1. Med økende alder og i voksenalder utjevnes kjønnsforskjellene noe.

Animasjon om ADHD

Typiske symptomer

Problemer med oppmerksomhet eller konsentrasjon

  • Problemer med detaljer
  • Klarer ikke å opprettholde oppmerksomheten over tid
  • Hører ikke hva som blir sagt
  • Følger ikke instrukser
  • Kan ikke organisere/planlegge/tilrettelegge aktiviteter
  • Unngår oppgaver som krever oppmerksomhet
  • Mister stadig ting som er nødvendig for å gjennomføre oppgaver
  • Lar seg lett distrahere av ytre omstendigheter
  • Er glemsom i forbindelse med dagliglivets aktiviteter

Problemer med hyperaktivitet

  • Småuro i hender og føtter
  • Forlater plassen sin, løper
  • Klatrer omkring på utilpasset måte
  • Vansker med å være stille
  • Stor motorisk (knyttet til bevegelse) aktivitet som ikke lar seg styre

Problemer med impulsivitet

  • Svarer før spørsmålet er avsluttet
  • Kan ikke vente på tur
  • Avbryter eller maser
  • Snakker for mye uten tanke på hva som passer seg i situasjonen

Årsak

Den egentlige årsaken er ukjent. Man mener at tilstanden skyldes et samspill mellom arvelige, psykologiske og sosiale faktorer. Det er usikkert hvor stor betydning de arvelige faktorene har, men tvillingstudier peker i retning av genetiske sårbarhetsforhold som en av forutsetningene for å utvikle tilstanden.

Diagnostikk

Det har vært mye uenighet om hvordan man skulle diagnostisere ADHD. Og det har også vært uenighet om dette er en virkelig tilstand, noe medisinske eksperter har fastslått at det er. Samtidig er legene enige om at et barn ikke skal få diagnosen ADHD uten at kjernesymptomene hyperaktivitet, impulsivitet og uoppmerksomhet har skapt betydelige problemer både hjemme og på skolen i minst seks måneder. Likevel kan det i mange tilfeller være vanskelig å skille atferden til et barn med ADHD fra et normalt, aktivt barn. Barn som er sene til å lære, eller intelligente barn som er raske til å lære, samt barn med tilpasningsvansker, viser mange av de samme symptomene som barn med ADHD.

For å komme fram til diagnosen er det viktig med samtale og observasjon av barnet, og inngående samtaler med foreldrene eller omsorgspersoner.

Innhenting av informasjon fra barnets pedagog angående adferd, sosial fungering og ferdigheter i barnehage/skole er nødvendig for å få oversikt over barnets fungering utenom hjemmet. Diagnosen krever at tilstanden er tilstede over tid i flere situasjoner, og ikke bare er en situasjonsbestemt reaksjon.

Ved vanlig legeundersøkelse finnes som regel ikke noe galt, og det er ikke uvanlig at barnet kan konsentrere seg og svare greit for seg i en så strukturert setting som en legeundersøkelse på kontoret. Ved såkalt nevrologisk undersøkelse finner en ofte at barnet har dårligere finmotorikk og koordinasjon enn det en skulle forvente ut fra alder. Dette skyldes en umodenhet i nervesystemet, og kan også delvis skyldes at barnet har konsentrasjonsvansker.

Undersøkelse av intelligens ved hjelp av standardiserte tester gjøres hos psykolog eller pedagog.

Behandling

Formål

  • Legge til rette for en tilfredsstillende normalutvikling fremover, og hindre at barnet utvikler mistrivsel og uheldige atferdsmønster
  • Gi informasjon til barnet/ungdommen, foreldre og skole/barnehage om vanskelighetene som finnes, men også om barnets sterke sider som bør utnyttes
  • Bearbeide følelsemessige reaksjoner på funksjonsvanskene
  • Øke konsentrasjonsevnen og redusere hyperaktiviteten for å bedre mulighetene for læring, få frem ubrukte ressurser, og skape bedre forhold til foreldre og kamerater
  • Endre et dårlig selvbilde som etter hvert ofte utvikles
  • Behandle, hindre og forebygge utvikling av psykiske lidelser og/eller atferdsvansker
  • Tilrettelegge tiltak for andre utviklingsforstyrrelser

Psykososiale tiltak

Hva som er den beste behandlingen av ADHD, diskuteres også. I Norge er det enighet om at rådgiving, spesielle tilpasninger i klasserommet, støtte til familie og miljøet rundt barnet, er de sentrale tiltakene for å løse problemene i barnets liv.

  • Støtte og avlastningstiltak som besøkshjem
  • Hjelp til hjemmet og skolen for å strukturere barnets hverdag på en bedre måte. Det er viktig å skape oversikt, forutsigbarhet og kontinuitet i omsorgen og den pedagogiske situasjonen
  • Hjelp til bedre sosial fungering og redusere konflikter (for eksempel i friminutter)

Medikamentell behandling

Medikamentell behandling gis dersom diagnosen stilles etter grundig utredning og det foreligger alvorlig funksjonsnedsettelse. Behandlingen er rettet mot hyperaktivitet, impulsivitet og konsentrasjonsproblemer. Bedring av disse symptomene kan også virke gunstig på andre atferdsvansker.

Stimulerende medisiner som metylfenidat (bl.a. Ritalin® og Concerta®) er mest brukt og kan gi positiv effekt hos opptil tre av fire barn som får behandling. Imidlertid har man igjennom forskningen ikke greid å vise at effekten vedvarer over tid. Behandlingen styres av barnelege eller barnepsykiater og oppfølgingen blir etterhvert overført til fastlegen. Oppfølging med vurdering av effekt og mulige bivirkninger blir viktig. I noen tilfeller blir det aktuelt å etter en tid prøve en periode uten medisin, for å gjøre en vurdering av hvorvidt medisinen fortsatt virker.

Psykostimulerende medisiner kan lindre symptomer ved ADHD, men de helbreder ikke tilstanden.

Psykoterapi

  • Rådgivning, veiledning og trening av foreldre om hvordan man skal forholde seg til barn med hyperkinetiske forstyrrelser ("Foreldreskoler")
  • Psykoterapi i forhold til ledsagende problemer som måtte oppstå for barn/ungdom med lidelsen
  • Behandling som påvirker atferden
    • Stimulering/forsterkning av ønsket atferd
    • Nødvendig å arbeide med små forandringer - en ting om gangen
    • Detaljert planlegging
    • Gode belønninger

Kost

Det er mye fokus på kosthold, men med dagens kunnskap kan man ikke anbefale en spesiell diett. Les mer i ADHD, behandling.

Prognose

Ekspertene er enige om at uten behandling vil noen barn med ADHD sannsynligvis fortsette å ha dårlige læreferdigheter og lav selvfølelse. De kan også ha sosiale vanskeligheter som kan vare ved inn i voksenalderen. Den gode nyheten er at om barn mottar riktig behandling mot ADHD, vil deres selvbilde, sosiale ferdigheter og skoleprestasjoner bedres.

Vil du vite mer?