Informasjon

Medikamentell behandling av voksne med ADHD

Medisiner som brukes i behandling av barn og unge med ADHD,  såkalt sentralstimulerende legemidler, kan også være effektive for mange voksne med ADHD. Ettersom disse medisinene reguleres av Forskrift om narkotika, må leger søke om å få bruke disse i behandlingen.

Hyperkinetisk forstyrrelse eller ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er en tilstand preget av motorisk hyperaktivitet, impulsivitet og forstyrrelser av oppmerksomhetsevnen.

Forekomsten av ADHD antas til å være tre til fem prosent hos barn i skolealder. Omtrent to tredeler vil ha vedvarende vansker inn i voksen alder. I Norge er det anslått ut ifra data i Norsk pasientregister mellom 2008 og 2013, at blant personer fra 18 til 27 år, har rundt tre prosent av menn og to prosent av kvinner diagnosen ADHD.

Medikamentell behandling av voksne

Hos barn og unge regnes behandling med sentralstimulerende legemidler som standard medikamentell behandling. Utprøvende behandling med sentralstimulerende legemidler til voksne med ADHD har blitt gitt siden 1997.

Bruk av sentralstimulerende legemidler reguleres av forskrift om narkotika. Oppstart av behandling med sentralstimulerende legemidler skal skje hos sykehusspesialist, eller av allmennlege i nært samarbeid med en spesialist. Ritalin kapsler er godkjent for forskrivning på blå resept også for voksne fra mai 2014. Andre sentralstimulerende midler kan søkes dekket av blåreseptordningen, slik søknad må komme fra spesialist i psykiatri, nevrologi, barne- og ungdomspsykiatri eller pediatri, eventuelt lege i spesialisering på disse avdelingene.

Sentralstimulerende legemidler

Det er vist at behandling med sentralstimulerende legemidler kan redusere aggressivitet og annen opposisjonell atferd, samt bedre skoleprestasjoner noe. Medisiner kan lindre symptomer ved ADHD, men de helbreder ikke tilstanden. Behandlingen er ikke vist å gi økt risiko for senere stoffmisbruk, men kan muligens redusere risikoen for rusmisbruk dersom de anvendes korrekt, ifølge nasjonale retningslinjer utarbeidet av Helsedirektoratet.

En oppsummering av vitenskapelig dokumentasjon fra Kunnskapssenteret, viser at mange voksne med ADHD har nytte av metylfenidat, som er den hyppigst brukte medisinen i behandlingen av ADHD. I Norge er metylfenidat bedre kjent under salgssnavnene Ritalin®, Equasym® og Concerta®. Andre sentralstimulerende medisiner kan være dekstroamfetamin, lisdeksamfetamin, racemisk amfetamin og atomoksetin.

ADHD hos voksne

Hos de fleste med ADHD skjer det en aldersmessig modning som fører til at antall pasienter som fyller alle kriteriene for ADHD avtar med alderen. Men flere vil likevel ha vedvarende symptomer. Voksne som ikke lenger fyller alle kriteriene til diagnosen, vil fremdeles kunne ha mange plager.

Kjernesymptomer som konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet er mest karakteristiske hos barn. Hyperaktiviteten avtar vanligvis i ungdomsalder, men det kan være problemer knyttet til organisering av hverdagen, ofte i skolearbeidet. Denne tendensen fortsetter opp i voksen alder. Særlig konsentrasjonsproblemer, men også impulsivitet er ofte mye mer framtredende enn rastløshet og hyperaktivitet hos voksne ADHD-pasienter.

Det er i dag internasjonal enighet om at forstyrrelsen vedvarer hos rundt to tredeler av de som har fått diagnosen som barn.

Diagnostikk av ADHD hos voksne

Hos voksne kan flere symptomer på ADHD være til stede, men ikke alltid fullt ut slik at alle kriteriene for diagnosen er oppfylt. Legen diagnostiserer derfor en resttilstand. Dersom det ikke finnes en diagnose fra barndommen, må det dokumenteres innen rimelige grenser at det har eksistert symptomer eller problemer som kan knyttes til ADHD i barndommen. Et viktig kriterium for å sette diagnosen er at plagene har vedvart i mer enn seks måneder og medfører en alvorlig funksjonsnedsettelse i mer enn én situasjon, for eksempel både hjemme og på jobb.

Det kan være ulike grunner til at voksne skal ha en diagnostisk vurdering.

  • Svært mange som har hatt diagnosen som barn, vil fortsatt ha funksjonsvansker etter at de har passert 18 år.
  • I en del tilfeller vil det være aktuelt å foreta en diagnostisk vurdering av foreldre til barn som har fått diagnosen.
  • Det kan også være ønskelig med en diagnostisk avklaring i forbindelse med behandling av rusmiddelavhengighet eller behandling av andre psykiske tilstander.
  • Voksne kan selv ha gjenkjent symptomer.
  • Utredning av annen psykisk lidelse gir mistanke om ADHD.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Veileder for diagnostisering og behandling av AD/HD. Diagnostikk og behandling av hyperkinetisk forstyrrelse/attention deficit hyperactivity disorder (AD/HD) hos barn, ungdom og voksne. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2005. Rapportnr. IS-1244. www.helsedirektoratet.no
  2. Myhre KI. Behandling med sentralstimulerende medikamenter av ADHD hos voksne. Kunnskapssenteret; 2005. ISBN 82-8121-039-7. www.kunnskapssentret.no
  3. Rekvirering av sentralstimulerende midler for ADHD. Sosial- og helsedirektoratet, 2005. www.helsedirektoratet.no
  4. Forskrift om narkotika. www.lovdata.no lovdata.no