Informasjon

Når mor drikker, drikker også fosteret

Alkoholskader i fosterlivet er det viktig å forebygge.

Det er vel kjent at alkoholinntak under svangerskapet kan skade fosteret, men mekanismene bak skadene, hvor mye som er skadelig dose og spekteret av skadevirkninger har vært gjenstand for diskusjon.

I de fleste vestlige land anbefales total avholdenhet fra alkohol i svangerskapet. Følgende retningslinjer gjelder i Norge:

  1. En svanger kvinne bør ikke drikke alkohol
  2. En svanger kvinne som allerede har drukket alkohol i svangerskapet, bør stoppe for å minimalisere videre risiko
  3. En kvinne som planlegger å bli gravid, bør ikke drikke alkohol

Forekomst

Tall fra den store norske Mor og barn-undersøkelsen tyder på at 84 prosent av gravide ikke drikker alkohol under svangerskapet. Cirka 15 prosent drikker mindre enn en enhet i uken, mens 0,5 prosent drikker en enhet eller mer i uken. I Norge er 1 alkoholenhet 13 gram ren alkohol, noe som tilsvarer 1 glass vin (15 cl), 1 flaske pils (33 cl) eller en drink (4 cl).

Det antas at det i Norge fødes rundt 60 barn med Føtalt alkoholsyndrom (FAS) hvert år (0,1 prosent) og 200-300 barn med alkoholrelaterte fosterskader, såkalt FASD.

Intervju med Jørg Mørland

Professor emeritus Jørg Mørland har vært divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet og er en av de fremste ekspertene i Norge på alkoholskader. Mørland sier at mekanismene for alkoholiske fosterskader ennå ikke er klarlagt, men at det ser ut til at store enkeltinntak er mer skadelige enn samme inntak fordelt over for eksempel et døgn. Noen sikker nedre grense for alkoholinntak under svangerskapet er heller ikke kjent.

- Inntak sent i svangerskapet kan være minst like risikabelt som tidlig når det gjelder de skadelige alkoholvirkningene, sier Mørland.

Han forklarer at skadevirkningene først og fremst viser seg ved redusert vekst både i fosterlivet og etter fødselen, forstyrrelser i utviklingen av sentralnervesystemet og endringer i utviklingen av de midtre deler av ansiktet hos fosteret.

- Alle disse virkningene må regnes som permanente. De viktigste er de nevrologiske utviklingsforstyrrelsene som kan oppstå i visse hjernestrukturer, forklarer Jørg Mørland. Nyere studier (bl.a. neuro imaging) har koblet disse strukturelle endringene til viktige funksjonelle endringer som f.eks. redusert IQ, hyperaktivitet, oppmerksomhetsforstyrrelser, økt impulsivitet, samt forstyrrelser i utføring av oppgaver vedrørende målrettetthet, å være vedholdende, fokusering på fremtidige mål, konsentrasjon om viktige oppgaver.

- Utfordringene i feltet ligger på forebyggingssiden, fortsetter Mørland. Det diskuteres nå om den rådgivning som har vært praktisert en tid i Norge, der mange var av den oppfatning at totalavholdenhet ikke var godt nok poengtert, bør endres. Den videre oppgaven nå er å kartlegge problemets omfang, bl.a. gjennom å legge større vekt på diagnostisering av alkoholkonsumet hos den gravide og på medfødte alkoholskader hos barnet.

- Problemet her er at diagnosen ofte stilles sent, etter at barnet er blitt 3 år eller eldre. De offisielle tall for medfødte alkoholskader i Norge synes etter alt å dømme å være for lave. Her ser det ut til å være noen kunnskapshull. I tillegg vet man for lite om effektiv intervensjon overfor en diagnostisert drikkende mor og mer effektive behandlingstiltak og strategier overfor et alkoholskadet barn, avslutter Mørland.

Vil du vite mer?

 

Kilder

Referanser

  1. Nordeng H, Jettestad M. Alkohol i svangerskapet. Veileder i fødselshjelp, 2014 . legeforeningen.no