KvalitetssjekkFor mange virker derfor livssituasjonen fullstendig låst. Dette gjelder alle kategorier pårørende, men verst er situasjonen for barna.
Barna opplever ofte:
- Brutte løfter.
- Uforutsigbarhet - handlingsmønster og stemning i hjemmet er avhengig av alkoholmisbrukerens dagsform.
- Betydelig skamfølelse, spesielt overfor venner.
- Vold, trusler om vold eller verbal trakassering mot barnet eller andre i familien.
- Overtakelse av ansvar og oppgaver i hjemmet som overskrider det barnet bør ivareta.
- Isolasjon og taushet, både innen familien og utad.
- Lojalitetsforvirring - hvem skal de holde med?
- Frykt for tap av foreldre ved død, skilsmisse, lange sykehusopphold osv.
- Store og usagte forventninger om å ta hensyn til foreldrenes dagsform.
Anslag fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at nesten 1 av 10 barn vokser opp med en mor eller far som har har hatt et alkoholproblem i løpet av det siste året. Det tilsvarer ca. 100 000 barn.
Ofte handlingslammet
Barna opplever at det er umulig å hente hjelp og støtte fra utenforstående, i mange tilfeller fordi de ikke vet at det finnes et hjelpeapparat eller ikke våger å nyttiggjøre seg det. De blir værende i en situasjon med konstant psykisk press. Seksuelle overgrep kan også forekomme. Av frykt for at situasjonen skal forverres ytterligere, får slike katastofer sjelden utløp i adekvate løsninger og reaksjoner. Hendelsene blir lagret uten bearbeiding.
Konsekvenser
Hos barn fra hjem med alkoholproblemer kan man ofte observere:
- Konsentrasjonsproblemer
- Skoleskulk
- Mestringsproblemer
- Atferdsavvik
- Rastløshet
- Tretthet
- Følelseslabilitet
- Søvnproblemer
- Angst
- Spisevegring
Noen av barna har dessuten dårligere utgangspunkt på grunn av lav fødselsvekt, mental dysfunksjon eller misdannelser som følge av mors alkoholbruk i svangerskapet. Hyperaktivitet, store mestringsproblemer og større atferdsavvik kan også være uttrykk for alkoholskader fra fosterstadiet (føtalt alkoholsyndrom eller føtale alkoholeffekter).
Større barn
De større barna og voksne som har vokst opp i alkoholbelastede familier, har ofte relasjonelle problemer. Identitetskonflikter, lav selvfølelse, vansker med å sette ord på følelser, undertrykking av glede og sorg, avmakt overfor omgivelsene og overdreven forståelse overfor andre er vanlige mønstre. Skyld- og skamfølelse er belastende over år. Noen får etter hvert psykiske forstyrrelser som apati, depresjonsperioder og angstproblemer. Suicidaltanker og -forsøk samt spiseforstyrrelser forekommer blant tenåringer og voksne barn.
Hvor kan man finne hjelp?
Ofte er det slik at barna ikke søker hjelp selv. Problemet blir gjerne åpenbart av andre grunner. Aktuelle hjelpere vil være helsesøster, skolepsykolog, fastlege eller andre instanser som har tilknytning til familien eller personer som har kunnskap om slike problemer generelt. I noen tilfeller må barnevernet inn i bildet for å avgjøre om det skal iverksettes tiltak.
Organisasjoner
- Korus, Barn i rusfamilier
- https://www.korus-sor.no/utviklingsprogram/barnirusfamilier
- BIR har blant annet som formål å hjelpe barn som lever i risikoutsatte livs- og omsorgssituasjoner.
- Anonyme Alkoholikere i Norge
- Familieklubber i Norge (Støttegrupper for alkoholikere og deres familier)
- Voksne for Barn
- Fakta om rusmidler - Oslo universitetssykehus
Kilde
- Nordlie E. Alkoholmisbruk - hvilke konsekvenser har det for familiemedlemmene? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 52-4.
- Torvik FA, Rognmo K. Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser. Folkehelseinstituttet, rapport 2011:4.
