Informasjon

Delirium tremens

Delirium tremens oppstår vanligvis etter en særlig langvarig og kraftig drikkeperiode. Typiske symptomer er forstyrrelser av bevissthet og oppmerksomhet, akutte sinnsforstyrrelser, kraftige skjelvinger og angst.

Hva er delirium tremens?

Delirium tremens er en medisinsk betegnelse på en alvorlig tilstand som kan oppstå hos alkoholikere som brått stopper å drikke. Tilstanden oppstår som regel etter en abstinensperiode på 2 til 4 dager etter siste inntak av alkohol, men tilstanden kan vise seg tidligere enn det. Typisk for disse personene er at de opplever forstyrrelser av bevissthet, tankeevne og oppmerksomhet, akutte sinnsforstyrrelser, kraftige skjelvinger og angst.

Tilstanden forekommer hos 5 prosent av alkoholikere som innlegges i sykehus. Vanligvis utvikles tilstanden hos personer i 30-40 års alderen som har misbrukt alkohol i minst 5 år. Jo flere alvorlige abstinensperioder man har hatt, jo høyere tilbøyelighet har man for å utvikle delirium tremens.

Symptomer

Vanligvis oppstår et delirium tremens etter en særlig langvarig og kraftig drikkeperiode. Symptomene kan komme fra noen timer til flere dager etter opphør av alkoholinntak. Forløpet kan være som skissert nedenfor:

Typisk kommer delirium tremens 2-4 døgn etter opphør av drikking. Tilstanden starter gjerne med irritabilitet, søvnforstyrrelse, rastløshet, mareritt og angst. Så oppstår illusjoner og hallusinasjoner. Det vil si at personen får sanseinntrykk som er uvirkelige. Disse blir etter hvert så tydelige og voldsomme at personen blir redd og utvikler en panikkreaksjon. Synshallusinasjoner er hyppige. Svært ofte dreier det seg om insekter eller små dyr (lilleputthallusinasjoner). Vedkommende er ofte vettskremt og kan føle dyrene på kroppen. Rastløsheten tiltar og personen blir opptatt av å beskjeftige seg med noe. Aktiviteter som vanligvis utføres i arbeidssituasjonen, eller virksomhet for å fange dyr som er plagsomme, er typisk. Personen er desorientert for tid, sted og egen situasjon. Kraftig svetting, hjertebank, skjelvinger, hodepine og noen ganger krampeanfall, opptrer.

Søvnmangel antas å være en viktig del av årsaken til delirium tremens. Ofte finnes legemlig sykdom som lungebetennelse eller skader, og nesten alltid dårlig ernæringstilstand.

Inndeling av alkoholabstinens

  • Mild
    • Uro, angst, nedstemthet, søvnløshet
  • Moderat
    • Kommer etter noen timer til flere døgn. Mer uttalte psykiske symptomer og økt skjelving, svetting, hodepine, kvalme, lett takykardi, hyperventilering, systolisk hypertensjon
  • Alvorlig
    • Betydelig uro, forbigående hallusinasjoner eller illusjoner. Kraftig skjelving, kvalme og oppkast. Allmenntilstanden er tydelig svekket
  • Komplisert
    • Innbefatter delirium tremens eller kroppslige komplikasjoner som generelle kramper, hypertermi, eller alvorlig takykardi og hypertensjon
    • Ikke alle pasienter med alvorlig alkoholabstinens utvikler seg videre til delirium tremens, og det er viktig og mulig å sette i verk tiltak for å unngå at det skjer

Grensene mellom fasene er glidende, og alle symptomer behøver ikke forekomme.

Diagnosen

En lege vil kunne stille diagnosen ut i fra sykehistorien, symptomene som blir presentert, funn ved legeundersøkelsen og blodprøver. Pasienten er i liten grad orientert for tid, sted og egen situasjon. Vedkommende er rød i ansiktet, svetter, har rask puls, pupillene er utvidete. Det foreligger kvalme, oppkast og høy temperatur. Talen er ulogisk og forvirret. Pasienten er preget av irritabilitet og svær angst.

Dersom legen finner at det foreligger en sannsynlig pågående forvirringstilstand skal den syke straks legges inn i sykehus.

Behandling

Behandlingen av et delirium tremens bør starte så tidlig som mulig, helst før typisk bilde av sykdommen er utviklet. Dersom personen er i ferd med å utvikle delirium tremens, vil behandlingen i første omgang gå ut på å hindre komplikasjoner i forløpet. For å få personen rolig og etter hvert i søvn, brukes beroligende medikamenter.

Ved fullt utviklet delirium tremens vil behandlingen være å roe ned personen og helst få han eller henne til å sove. Ofte må det brukes ganske kraftig virkende medisiner (benzodiazepiner eller klometiazol). Når personen våkner opp igjen, vil som regel de verste symptomene ha klinget av, og hukommelsen for denne perioden vil være borte. Ved alvorlige former for delirium tremens kan det oppstå sirkulasjonsforstyrrelser og i verste fall hjertestans.

Ved sterk uro kan det bli aktuelt å behandle med et antipsykotikum i tillegg. Ulempen er at slike medikamenter øker risikoen for kramper.

Alle som innlegges for delirium tremens, vil dessuten få tilførsel av vitamin B1 (tiamin) for å forebygge Wernickes encefalopati.

Prognose

Tidligere og uten behandling endte denne tilstanden med død hos 30 prosent. Med effektiv behandling er den andelen nå nær null. 1-4% av de som legges inn for behandlingen dør, oftest på grunn av for sent innsatt eller utilstrekkelig behandling

Hos de fleste er delirium tremens en kortvarig og godartet tilstand. Særlig blant de som rammes for første gang går ofte tilstanden over i løpet av tre døgn. Noen få kan ha symptomer lengre enn dette, og i svært sjeldne tilfeller kan symptomene vare i 4-5 uker.

Vil du vite mer?