Kvalitetssjekk- Det var ikke slik at jeg en dag hadde en aha-opplevelse og skjønte at pappa var alkoholiker. Det var en gradvis prosess. Stadig flere ritualer i forbindelse med alkohol som blir mer og mer anstrengt. Når du først har lagt merke til en ting, får du det stadig oftere bekreftet. Du ser det i sosiale tilstelninger, du hører folk snakke... Unger får med seg mye mer enn voksne tror de gjør, sier "Arild".
Av hensyn til familien ønsker Arild å være anonym i dette intervjuet. Arild er ikke hans virkelige navn.
En annen gjentagende, vond vekker, var episodene der ting sklei fullstending ut. Episoder med skriking, gråt og roping; og vonde, sinte sannheter som ble slengt mellom veggene.
Allerede i 9-10 års alderen var Arild hjemme alene og ventet på at foreldrene skulle komme hjem fra fest. Tankene kretset rundt det evige spørsmålet - er pappa full? Innerst inne visste han allerede da at faren var alkoholiker.
- Som gutt ser du kanskje spesielt opp til faren din. Selv om du har andre helter og forbilder, er det i bunn og grunn far som er det reelle forbildet ditt. Å erkjenne at forbildet ditt, som du er glad i og stolt av, sakte men sikkert snur og blir til en du ofte skammer deg over, er veldig trist, sier Arild.
Forsøkte å skjule farens misbruk
Han deler beskrivelsen av faren i to. Slik han er, og slik han var.
- I dag er han som alkoholikere flest - egoistisk, kynisk, usosial, ikke til å stole på, og til tider aggressiv. Da jeg var liten, husker jeg at han kunne være sosial, snill og morsom. Han hadde høy arbeidsmoral og var aldri borte fra jobb. I tillegg var han veldig glad i familien sin, sier Arild, før han påpeker at han fortsatt av og til ser glimt av den personen faren var.
De dro på fisketurer, gikk på ski og gjorde mye gøy sammen da Arild var liten. Så ble det stadig viktigere for faren å slappe av med en pils etter jobb. Turene forsvant. Gradvis bleknet minnet om den han var.
- Han er ikke typisk voldelig. Det har vært enkelte episoder hvor dårlig dømmekraft har fått han til å gjøre ting han ellers ikke ville gjort, men når det har skjedd, har han stort sett vært så beruset at ingen skade skjedde. Det som sårer mye mer, er at han vil og at han prøver. Det er vel klassisk at du har sympati og forståelse, selv om du er sint og skuffet. Jeg slutter ikke å være glad i han, sier Arild.
Farens drikking preget i stor grad Arilds hverdag. Fra ti-årsalderen gikk det mye tid med på å prøve å skjule ting - for venner, naboer, annen familie, og mor.
- Det ble bråk hver gang han hadde drukket. Mamma jobbet nattevakt. For å bevare husfreden fikk jeg pappa i seng, ryddet etter han og vasket hvis det var noe søl, sier Arild.
