KvalitetssjekkSnakket om ham, men ikke til ham
Arild forteller om en hyttetur han opplevde tidlig i tenårene. Det er fest i hytta, og faren blir som vanlig alt for full. De andre gjestene ler, faren skjønner ikke hva de ler av, og tror det er han de ler av. Rasende slår han knyttneven i bordet og roper. Han velter glass og stoler. De andre blir redde og lei av ham. For å slippe unna går resten til nabohytten. Arild og faren sitter alene igjen i stuen. Febrilsk prøver Arild å overtale faren til å legge seg, men det går ikke. Han har bestemt seg for å følge etter de andre. Når Arild omsider forstår at han ikke klarer å stoppe faren, bruker han mye tid på å forklare faren at han hadde misforstått situasjonen som gjorde at han ble så sint. Faren går med på å be om unnskyldning.
- I ettertid ser jeg på det som et håpløst forsøk fra en 14-åring på å rette opp ting. Alle syntes han var en idiot, og han var fortsatt like full. Der og da husker jeg at det forundret meg hvor dårlig de andre voksne håndterte meg. Hvor lite ansvar de tok i forhold til at det var en gutt tilstede. Jeg var jo med fordi jeg ikke turte å la han være der alene. Når han ble ekskludert, ble jeg også det. Jeg hadde jo ikke noe der å gjøre i utgangspunktet, sier Arild.
Det var sjelden noen voksne snakket med Arild om farens alkoholproblemer. Men mange hvisket om ham.
- De sa ting som "stakkars gutt", og andre kommentarer som om du ikke er tilstede. Som om det hele er et skue, noe som bare skjer foran dem. Jeg som kjenner det igjen, ville håndtert et slikt problem på en annen måte. Spesielt når det gjelder det å behandle personen det dreier seg om, som et individ som du snakker direkte til. Dog ser jeg at det kan være vanskelig. Kanskje de ikke ville snakke til meg, fordi de var redde for at det skulle gjøre ting verre, sier Arild.
