Informasjon

Rus og psykiatri (ROP-lidelse)

Pasienter med alvorlig ruslidelse har ofte samtidig psykisk sykdom, og pasienter med psykisk sykdom har mye hyppigere ruslidelse enn gjennomsnittet i befolkningen. Kombinasjonen ruslidelse og psykisk sykdom har fått kortnavnet ROP-lidelser.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Nasjonal retningslinje

Pasienter med ROP-lidelser har i mange tilfeller ikke fått den behandlingen de burde ha. Rusmisbruket har ødelagt for den psykiatriske behandlingen, og den psykiske sykdommen har stått i veien for god rusbehandling. For å sikre god og enhetlig behandling av ROP-lidelser har Helsedirektoratet nå utgitt en nasjonal retningslinje1 for behandlingen av ROP-lidelser.

I den nasjonale retningslinjen understrekes at behandlingen av personer med ROP-lidelser skal få prioritet. I spesialisthelsetjenesten skal det finnes kompetanse for utredning og behandling, og alle pasienter med disse sykdommene har krav på utredning, diagnostikk og behandling.

Kommunene er også pålagt å bygge opp ekspertise og legge forholdene til rette for å følge opp denne pasientgruppen.

Den nasjonale retningslinjen inneholder til sammen 93 anbefalinger som handler om brukermedvirkning, kartlegging, diagnostikk, behandling i kommuner og spesialisthelsetjenesten, og samhandling. En rekke brukerorganisasjoner har gått sammen og plukket ut de 10 anbefalingene som de føler har størst betydning for denne pasientgruppen (se under). Disse 10 anbefalingene er opprinnelig publisert på nettsiden ROPbruker.

10 viktige anbefalinger

  1. Individuell plan
    • Individuell plan bør utarbeides for å legge til rette for god brukermedvirkning
  2. Pårørende
    • Nære pårørende (voksne og barn) bør kartlegges med tanke på egne hjelpebehov og få tilbud om nødvendige støttetilbud uavhengig av behovene til den enkelte bruker
  3. Psykisk helse
    • Når en person som er i kontakt med hjelpeapparatet har rusproblemer, må psykisk helse kartlegges
  4. Arbeid og utdanning
    • Det bør gjøres en kartlegging av personens erfaring og motivasjon for utdanning og arbeid i tillegg til funksjonsevne og mestring
  5. Egne ressurser
    • Personens egne ressurser må støttes under hele behandlingsforløpet på en slik måte at livskvalitet bedres
  6. Oppfølging
    • Det må sikres at personen får tilfredsstillende oppfølging for å sikre kontinuitet og unngå brudd i behandlingen. Dette gjelder også ved alle utskrivelser fra døgnbehandling
  7. Bostedsløs
    • Dersom en person er bostedsløs ved innleggelse, må institusjon og kommune sammen begynne arbeidet med å finne bolig
  8. Psykose
    • Personer med akutte psykoser skal ha rett til behandling i psykisk helsevern, uavhengig av om psykosen er rusutløst eller ikke
  9. Samordne inntak
    • Helseforetaket bør samordne vurderinger og inntak for at pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse får et samordnet og integrert behandlingstilbud
  10. Samarbeid
    • Behandling av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse innenfor helseforetakene må skje i aktivt samarbeid med kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten

Kilder

Referanser

  1. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse - ROP-lidelser. Helsedirektoratet 2011.