Informasjon

Angst

Angst kan være normale reaksjoner på opplevelser som oppleves som truende. Sykelig angst er når angsten er overdreven og urimelig. Typiske symptomer på angst er skjelving, svetting, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet og pustevansker.

Temaside om Korona

Hva er angst?

Det er viktig å skille mellom vanlig angst og sykelig angst. Frykt, redsel og angst kan være normale reaksjoner på ytre og indre hendelser som oppleves som truende eller farlige. Ved siden av den psykiske angstopplevelsen fører slike hendelser til at deler av det selvstyrte (autonome) nervesystemet reagerer og kan utløse en lang rekke kroppslige symptomer som hjertebank, svetting, svimmelhet, mageplager samt andre.

Sykelig angst er preget av at angstsymptomene utløses lettere enn vanlig, og det er ofte tydelig at angsten er overdreven og urimelig. Skjelving, svette, hjertebank, brystsmerter, svimmelhet, pustevansker er typisk. Dessuten en frykt for at man er i ferd med å bli gal eller dø, eller at man skal få nye anfall. Angst er en utbredt lidelse, og i norsk allmennpraksis registreres angst så ofte som i tre til fem prosent av pasientkontaktene. Man regner med at minst hver tiende kvinne eller mann rammes en gang i livet av en sykelig angsttilstand.

Angsttyper

Det finnes flere angsttyper:

  • Panikkangst er anfall med følelse av intens frykt eller ubehag. De oppstår helt uventet, og er ikke relatert til noen typisk situasjon.
  • Fobier preges av at man opplever angst i spesifikke situasjoner, og at man unngår disse situasjonene for å redusere angsten. Fobiene er for spesifikke og klart avgrensede fenomener - reagerer på ulike dyr, edderkopper, høyder, trange rom, blod, og sosiale situasjoner.
  • Generalisert angstlidelse er til stede hele tiden, uavhengig av situasjon. Det er vanlig at pasienten føler seg anspent og nervøs.
  • Sosial angst er kronisk og åpenbart urimelig angst for en rekke dagligdagse situasjoner hvor en møter andre mennesker eller der vedkommende skal prestere noe.
  • Hypokondri er en overdreven helseangst eller sykdomsangst med vedvarende opptatthet av muligheten for å ha en eller flere alvorlige og fremadskridende medisinske tilstander.
  • Posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD) har utgangspunkt i en bestemt svært opprivende hendelse som for eksempel en naturkatastrofe eller en voldtekt eller en ulykke. Etter denne hendelsen gjenopplever man den skremmende hendelsen, enten i drømme eller i våken tilstand. Man vil unngå ting eller situasjoner som minner om hendelsen.

Depresjon, stoff- og alkoholmisbruk samt schizofreni kan også føre til angst.

Årsak

Det går ikke an å sette fingeren på én enkelt ting som forårsaker angst, og de årsakene man vet om varierer en del avhengig av hvilken type angst en har. Sentralt er det likevel at pasienten begynner  å tenke på en lite hensiktsmessig måte, og ufarlige kroppsfornemmelser tolkes som farlige. Unngåelsesatferd for den man er engstelig for vil styrke angsten (om vi unngår det vi er uforholdsmessig redd for, vil vi ikke få erfaring med at det er ufarlig). Man vet også at det forekommer forstyrrelser i såkalte signalstoffer i hjernen. Medikamenter som endrer mengden av disse signalstoffene kan lindre angst, i alle fall midlertidig.

Fobier kan oppstå hos mennesker som har opplevd noe ubehagelig i en bestemt sammenheng. Bare det å bli utsatt for den samme situasjonen en gang til (for eksempel å føle seg innesperret i et trangt rom), er nok til å utløse angst.

Skulle en fra barndommen av ha blitt hardt straffet for å ha bestemte følelser, vil man i voksen alder kunne oppleve angst i forbindelse med at lignende følelser eller drifter trenger seg på.

Diagnosen

Hvis du ønsker profesjonell hjelp kan du ta kontakt med psykisk helsehjelp i kommunen der du bor, med din fastlege, med privatpraktiserende psykolog eller psykiater. Det viktigste for behandleren er at pasienten forteller om hvilke plager han eller hun har, slik at behandleren får kjennskap til sykehistorien. Bestemte hendelser i sykehistorien vil for behandleren være nok til å stille diagnosen.

Det er viktig å kartlegge om angsten er vedvarende, med generell engstelse, bekymringstendens, anspenthet og muskelspenninger, noe som kan tyde på generalisert angst. Forekomst av angstanfall med høy intensitet og kort varighet (noen få minutter) tyder på panikkangst. Angst forbundet med tanken på en person, et sted, eller ved synet av et sted, en gjenstand eller et dyr, tyder på fobisk angst.

Hyperventilasjonsanfall, det vil si at man puster for kraftig og for mye på grunn av at man føler man ikke får nok luft, kan forekomme ved alle typer angst, men er vanligst ved fobisk angst og panikkangst.

Mange har kroppslige symptomer som hjertebank, svetting, skjelvinger, munntørrhet, kvalme, smerter og muskelstramminger. Måling av blodtrykk, lytting på hjerte og lunger og undersøkelse av buk og muskulatur, eventuelt av nervesystemet kan være nødvendig i utredningen.

Gjentatte kroppsundersøkelser er vanligvis unødvendig når de samme symptomene oppstår ved liknende senere episoder, og tidligere kroppsundersøkelse var normal. Ved hypokondri og helseangst kan gjentatte undersøkeler fungere som en bekreftelse på at det er en fortsatt god grunn til angst - man må sjekke en gang til for sikkerhets skyld.

Behandling

Behandlingens hensikt er at du skal få kontroll over angsten ved å lære deg teknikker som demper angsten.

Medikamenter av typen benzodiazepiner (kjent som blant annet Valium® og Vival®), er i dag kun aktuelle unntaksvis for generell angst, og i noen spesielle tilfeller av alvorlig panikkangst. De er svært vanedannende, og avhengigheten kan bli et større problem enn angsten.

Betablokker (hjerte-kar medisin som roer ned hjertet) kan ha effekt for personer som er plaget av "lampefeber" (talere, musikere, lærere). Antidepressiva kan ha en god effekt på angst, men gir ikke samme langvarige bedring som det å bli bevisst ens eget uheldige tanke- og handlingsmønster vedrørende angsten.

Samtalebehandling med generell informasjon om tilstanden er nyttig for mange. Forskjellige former for psykoterapi har god effekt mot angsttilstander, blant annet kognitiv atferdsterapi. Slik atferdsbehandling går ut på å avdekke uhensiktsmessige tankemønstre og endre disse. For eksempel kan en bli bevisstgjort om angstreaksjoner som kommer så snart en kjenner helt ufarlige kroppslige symptomer. Eksponeringsbehandling ved fobier går ut på gradvis å utsette pasienten for det han eller hun er redd for. På denne måten vil den ubegrunnede frykten for det aktuelle objektet etter hvert avta og kunne forsvinne helt.

Selvhjelpskurs med kognitiv atferdsterapi formidlet over internett kan ha god effekt, og for noen være like effektivt som samtalebehandling med en terapeut. Kfr. informasjon om selvhjelpskurs. Fritt tilgjengelige kurs finner du her på NHI.NO

Prognose

Spesifikke fobier kan ha god prognose ved behandling. De øvrige fobiene har oftest et kronisk og tilbakevendende preg. Generalisert angst og panikkangst har for noen kronisk og svingende forløp. Posttraumatisk stresslidelse bedres ofte over tid.

Pasientorganisasjoner

Vil du vite mer?