Informasjon

Spesifikk fobisk angst

Fobi, eller fobisk angst, er når man opplever en sterk redsel knyttet til for eksempel bestemte situasjoner, spesielle gjenstander. Det finnes mange ulike fobier, deriblant agorafobi (plassangst), klaustrofobi (angst for lukkede rom) og edderkoppfobi.

Hva er fobisk angst ?

Fobier eller fobisk angst går ut på at man føler en sterk redsel når man møter på en spesiell gjenstand, må utføre en spesiell aktivitet eller kommer i en bestemt situasjon; uten at denne konfrontasjonen representerer noen virkelig fare. Slik angst kan hos mange fremkalles bare ved tanken på det som utløser den, og man gjør hva som helst for unngå den utløsende faktoren

Ulike fobier

Agorafobi, eller plassangst, er angst for å gå ut eller være på spesielle plasser som for eksempel store åpne plasser, egentlig er det en angst for å være på plasser det er vanskelig å rømme fra. 

Sosial fobi kjennetegnes ved at pasientene har angst for å stå frem og bli sett av andre. De frykter å bli ydmyket, latterliggjort eller dumme seg ut i andres nærvær. Særlig uttalt i situasjoner hvor mange mennesker er samlet, for eksempel i kantinen, på forelesninger, i trange rom. 

Spesifikke fobier:

  • Dyr (zoofobi) - eksempelvis edderkopp, slanger, mus, hunder
  • Naturlig miljø - eksempelvis høyder (akrofobi), vann (hydrofobi), uvær
  • Plasser/steder - eksempelvis fly (aviofobi), trange rom (klaustrofobi), tunneller, broer, ikke klare å komme seg av offentlig transport raskt nok
  • Blodinjeksjoner - skader, eksempelvis blodprøve, operasjon
  • Klaustrofobi - angst for innestengte/lukkede rom, som for eksempel heiser
  • Øvrige - eksempelvis brekninger, sette noe i halsen, late vannet med andre tilstede ("sjenert blære"), sykdom, tannlege

Spesifikk fobi er det vanligste angstsyndromet, og hverken agorafobi eller sosial fobi hører hjemme blant disse - dette er angst som kun utvikler seg i forbindelse med spesifikke objekter, personer eller situasjoner. De fleste innser selv at angstreaksjonen er ute av proporsjon med virkeligheten, men klarer ikke styre angsten.

I et hvilket som helst år vil 10-15 prosent av befolkningen ha spesifikke fobier, og i løpet av livet vil nesten tre ganger så mange utvikle en eller annen fobi. Forekomsten av fobiske lidelser er høyere hos kvinner. Fobier debuterer ofte i alderen 7-10 år, men det kan gå mange år fra dette til problemet vedkjennes.

Årsak

Man kan sjelden peke på en bestemt årsak til at man utvikler fobier, og vanligvis dreier det seg om så vel biologiske forhold, adferdsmessige forhold og forhold som har med arv og oppvekstmiljø å gjøre. Traumer i barndom og oppvekst kan ha betydning. Risikoen for å utvikle en spesifikk fobi øker om fobier forekommer i slekten.

Fobier har tradisjonelt blitt sett på som en innlært redsel der individet har vært utsatt for sterke negative opplevelser i forbindelse med det fobiske objektet/situasjonen. Denne forklaringen synes dog ikke tilstrekkelig, da mange mennesker ikke kan identifisere noen utløsende hendelse. Manglende støtte og empati etter en opplevd truende situasjon kan også øke sjansen for utvikling av fobisk angst.

«Forberedt læring» betyr at en kan utvikle en fobi for de typiske objekt plutselig, med bare en presentasjon av stimulus. De fleste pasienter (70-80 prosent) vil kunne henvise til en eller flere slike erfaringer av det fobiske stimulus, relatert til utvikling av fobien.

Symptomer

Hvis pasienter som lider av fobisk angst, utsettes for det de er redde for, kan de få dramatiske anfall med hjertebank, pustevansker og besvimelsestendens. Andre får svette, blir stive i kroppen, eller får magesmerter, oppkast og løs avføring. De fleste kan angi nøyaktig hva som utløste angsten, og de vil være veldig påpasselige med å sørge for at de ikke blir utsatt for disse tingene, noe som kan føre til varierende grader av unnvikelse og sosial isolasjon. Noen blir invalidisert av sin angst, og tør ikke gå ut og møte andre mennesker. En sterk komponent av forventningsangst (angst for angsten) utvikles ofte over tid, og man unngår de angstutløsende situasjonene. Det at man ikke utfordrer angsten, gjør at man heller ikke får avdramatisert angsten.

Diagnosen

En grundig samtale med pasienten vil avdekke situasjonen(e) som utløser angsten, og hvordan det oppleves for pasienten. Det kan være nyttig å observere pasienten mens det fobiske anfallet utløses og pågår, men det er sjelden nødvendig. Ytterligere undersøkelser eller prøver er unødvendige.

Behandling

Hensikten med behandlingen er å redusere den fobiske angsten og å redusere pasientens tendens til unnvikelse. Spesifikk fobi skal behandles med eksponeringsterapi, medikamentell behandling har minimal - om noen - effekt. Spesielt bør man ikke bruke benzodiazepiner. Disse er ikke bare uten effekt, de kan også gi avhengighet.

Eksponeringsterapi, eventuelt understøttet av kognitiv atferdsterapi, er den mest effektive behandlingsformen ved fobier. Hensikten med denne terapien er å få pasienten til å gå inn i de fobiske situasjonene og gradvis overbevise seg selv om at det ikke er så ille som man hadde trodd, og angsten kan avlæres.

Desensibilisering eller eksponeringsterapi retter seg mot å endre din reaksjon på objektet eller situasjonen som du frykter. En skånsom tilnærming med sakte, gradvis og gjentatt eksponering mot årsaken til din fobi kan hjelpe deg overvinne angsten. For eksempel, hvis du er redd for å fly, så vil behandlingen bygges opp fra først å bare tenke på å fly, til bilder av fly, til å dra til en flyplass, til å sitte i et fly og til slutt å fly. Behandlingstiden kan ofte være meget kort, de fleste fobier lar seg overvinne i løpet av tre til ti sesjoner på 30-45 minutter. 

For pasienten er det viktig å være klar over hvordan kroppen reagerer på akutt frykt, dette er ubehagelig og er noe alle ønsker å unngå. Det er koppen sitt eget alarmsystem som utløser krisehormonene som skilles ut i blodet, og som så forårsaker de ulike symptomene og tegnene. Angsten er ment som et varslingssystem som skal advare oss mot noe som er farlig. Ved fobisk angst kommer denne reaksjonen som følge av noe de fleste egentlig innser at er ufarlig - men opplevelsen - faresignalene er de samme. Selv om det føles veldig ubehagelig med angst er det viktig å være klar over at reaksjonen i seg selv ikke er farlig.

Oppsummert kan man si at fobisk angst er en reell stressituasjon, men uforholdsmessig - den kommer uten den farefulle situasjonen angsten egentlig er ment å beskytte oss mot. 

For at eksponeringsterapi skal fungere er det viktig at pasienten aldri utsettes for store utfordringer. Utfordringer skal begynne i det små, og ettersom de overvinnes blir trinnet opp til neste nivå ikke like skremmende som først antatt. Det er pasienten som styrer tempoet - går man for fort frem og utløser betydelig angst, vil ikke behandlingen fungere som ønsket. Eksponeringsterapi fungerer bra for de fleste,  inntil 85 prosent blir bra eller mye bedre etter slik behandling.  

Selvhjelpskurs

De senere årene er det kommet dataprogrammer som kan anvendes i behandlingen av fobier. Studier viser at også slik behandling har god effekt.

Se informasjon om nettbaserte selvhjelpskurs. Fritt tilgjenglige nettkurs finner du på NHI.NO

Prognose

Spesifikke fobier, særlig hos barn og unge, er en risikofaktor for senere utvikling av psykiatriske problem, fremforalt depresjon og andre angstsyndrom. Det er derfor viktig å forebygge en negativ utvikling gjennom tidlig påvisning og inngripen ved spesifikke fobier. Uten riktig behandling tenderer tilstanden til å bli langvarig. Uføretrygd kan være aktuelt i sjeldne tilfeller, men en skal være klar over at det vanligvis ikke vil redusere angstproblemene.

Ubehandlet fobi hos voksne går sjelden over spontant, men problemet blir ofte mindre med årene. Eksponeringterapi fungerer godt, og gir gode langtidsresultater, særlig med god oppfølging. Har man gjennomgått vellykket behandling bør man utfordre seg selv regelmessig mot det som framkalte den uforholdsmessige angsten, om ikke risikerer man at fobien kommer tilbake. Utvikler man fobier på nytt er det likevel alltid mulig å eksponere den bort, slik som før. 

Pasientorganisasjoner

Vil du vite mer?